MORDET PÅ FAMILIEHUSET

Det er sensommer og tidlig høst. Familien min eier et stort hus på landet, og vi ligger inntil en mørk og trist skog som alltid er grå. Jeg har aldri likt dette stedet. I år har vi valgt å reise opp litt senere, og huset står nesten tomt. Oldefaren i familien blir nemlig 94 år, og siden han er såpass så gammel lager vi en stor fest for han. Vi vet at det ikke er lenge igjen av livet hans, så vi setter pris på hver dag han er tilstede. Oldeforeldrene har bedt oss opp til hyttehuset om en uke, og jeg og alle de andre gleder oss masse. Vi setter så stor pris på familiesamværet, og koser oss ekstra mye de gangene vi er samlet.

Nå er det ikke lenge til vi reiser til ferieparadiset. Bilturen tar noen få, men lange timer, og vi reiser tidlig om morgen. Like før fuglene rekker og sette seg på taket for å synge, da har vi allerede kjørt avgårde i vår superskinnende bil, Mazda 5.

Vi har kjørt et godt stykke nå, og i det vi nærmer oss kan vi høre ulende sirener og se blinkende blålys mellom trærne. Hele hurven blir litt redd. Tenk om det har skjedd noe i huset vårt. Nei, det kan ikke være det. De kjører litt nærmere, men lenger kommer de ikke. Blikkene flimrer til siden og treffer huset. Familiestedet er omringet av store gule sykebiler og politi med blålys. Til og med helikopteret har tatt sin landing ved skogsområdet.

To damer i uniform kommer småtrippende mot oss. Vi står der med gapende nebb og våte, blanke øyer. Dagen var planlagt å dra opp til oldeforeldrene til barna for og feire ?gubben?, og gi han den beste presangen.
?Øyevitner kom passerende her i dag tidlig og hørte skjærende hyl fra huset. Litt senere ble to maskerte menn i svarte frakker og hodeplagg oppdaget løpende inn i skogen? sier spesialetterforskerne. Familien blir bedt om å holde avstand til etterforskingen er blitt gransket.

De andre sto med tårer i øynene og vassent blikk. Alle var helt borte og oppgitt over det som hadde skjedd. Hvorfor skulle dette skje i dag? Og hvorfor akkurat oss? Hadde vi dratt opp hit dagen før hadde dette aldri skjedd med oldefar. Han var også enke, og var her helt alene og hadde ikke noe som kunne passe på seg der og da. Ingen andre var tilstede og kunne hjelpe han.
Huset var så perfekt for oss. Det var plass til alle, og vi er en ganske så stor gjeng på over tjue personer ? og flere er på vei. Nå som dette hadde skjedd med mannen, så vi et annet syn på vår nydelige perle. Bygningen så trist og gromsete ut. Den brune malingen på de gamle plankene var skallet av. Det ble faktisk bygget på 1800 tallet, nærmere bestemt 1817. Ja, det var nok i den tid det ble bygget, og nå er vi 2023. Hvis jeg ikke tar helt feil, er familiehuset over 200 år gammelt. Store hakk kunne vi også se i treverket. Dette ble det etterforsket på, og det er helt tydelig at det har blitt brukt et redskap med skarpe kanter. Øks er jo en ting, men vi vet ikke helt hva det kan være enda.

Barna var jo også med på det som skulle bli oldefars feiring. Flere av dem felte noen tårer. Blanke øyner og store dammer samlet seg i øyeposen før de trillet nedover kinne en etter en som klinkekuler. De bestemte seg for at dette ble for tøft for dem alle, hvert fall for de minste. Derfor ble de tatt med litt lenge unna stedet.

Det ble langt ifra den perfekte feiringen som var planlagt for familiens store konge. Alle så opp til han, og var det noe du lurte på visste han alt. Han var det store hjerte i familien, og ga masse ros. Lenge kunne han leite for å finne ord som kunne brukes til å gi ris. Men han fortalte oss en gang, det var faktisk ikke så lenge siden, at han syns det var fryktelig vanskelig å si noe slemt til oss. ?Dere er den fantastiske gjengen, og alle har sine personligheter til å gjøre meg glad og lykkelig hver eneste dag!? hadde han sagt til dem noen uker tidligere.
Hvorfor! Hvorfor! Hvorfor skulle dette skje denne mannen? Nå som vi har opplevd dette, vet vi at vi aldri kan være helt trygge. Ute i den store verden finnes det så mange koselig mennesker, men du klarer aldri å se på innsiden og finne ut identiteten deres. Man skal alltid være forsiktig, uansett hva. En dag kan dette faktisk skje deg, og aller best er det å holde seg unna de grottemiljøene som har slike uhyrer rundt seg.

LANGFREDAG

Da er jeg en liten tur unnom igjen da. Vi er kommet til slutten av Mars, det er langfredag og påsken er snart over for i år. I dag har det vært veldig fint vær, MEN veldig kaldt og ekkelt. Familien fra Revetal kom til oss tidligere på dagen, og vi tok oss en gåtur til byen. Vi kledde på oss godt, og på vei ned til brygga tok vi oss en tur innom Mc Donalds for å få i oss litt is. Kanskje ikke det beste på en slik kald dag, men godt er det. Etter noen timer ute ruslet vi hjemover igjen, og det var mange som syns det var godt å komme inn i varmen igjen. Litt mat måtte vi også få i oss, og planen var å grille ute på terrassen. Det droppet vi uten protester, og stekte pølser inne istedenfor. 
Har hatt en fin dag med andre ord, og kvelden har ikke gått til noe spesielt. Satt meg ned med noen bilder fra turen jeg kan vise dere, og så får dere ha en fin kveld videre ♥

 

 

Og avslutter med et bilde av mamman min ♥

 

Q; Hvordan har din dag hvert?

DET ER PÅSKEFERIE

Jammen har det vært stille fra min side i ferien. Har hatt lite på hjertet som jeg har villet dele, og ellers har jeg ikke hatt noen høydepunkter eller mål med ferien. Ingen spesielle planer som å dra på fjellet eller andre steder er blitt lagt. Men er like deilig å være hjemme også. I går dro gutta opp til Revetal, så her hjemme er det bare pappa og jentene. Utrolig deilig med andre ord, og noen ganger skulle jeg ønske vi bare var to søsken.

På mandag var jeg en tur på badeland. Har ikke vært der før, så det var mitt første besøk. Er heller ikke noe jeg kommer til å gjøre ofte, for slike ting er dyrt syns jeg. Men godt man kan kose seg litt ekstra en gang i blant – hvertfall når det er ferie! Deilig er det også når man kan sove lenge å ta igjen de tapte timene med søvn man ikke har fått når man må tidlig opp på skolen, og det i tillegg blir noen seine kvelder. I dag måtte jeg opp 07:15, for jeg var så dum å sette opp time hos fysio 08:30 på morran. Jeg trodde det var skole denne uken også (da jeg satte den opp), så jeg tenkte at det var like greit å få det unna tidlig på dagen. Men, men…. Plaget meg ikke, og det er så nydelig ute nå som det er blitt lyst så tidlig på morgen. 
Fysio var også veldig fornøyd med fremgangen av armen min. Jeg bruker den mer i hverdagen nå, og prøver og bruke den så mye som mulig normalt. Var der bare i 10 min, og det ble tøying av leddene. Syns det er utrolig deilig når hun gjør det, selv om det er utrolig vondt. Men jeg tenker mer på å nyte og ikke klage! Nå skal jeg tilbake igjen den 4. April, og da skal jeg også på kontroll hos overlegen og ta røntgen og andre sjekker om hvordan det har gått. Det jeg ser mest til er å spille håndball igjen, selv om det er en god og lang stund til enda…

Nå skal jeg fortsette og kose meg videre i ferien. Dagn går jammen meg fort! Nyt det fine påskevære.

Tiril og jeg satt ute i går og koste oss i sola. Men litt kaldt enda.


Fin solnedgang her om mandagen.

 

Hvis du vil ha litt flere oppdateringer fra meg, er jeg å finne på instagram//pernillelevorsen

SKOLEJOBBING PÅ HØYT NIVÅ

Eller er det det? Jeg sitter på skolen og jobber med det jeg skal, nesten hvertfall. Vi har to timer igjen av skoledagen, og så er det hjem og ta det med ro. Vi har mk resten av dagen frem til 15:00, så her er det siste innspurt på oppgaven som skal leveres til fredag. Og så er det endelig påskeferie! Selve oppgaven med alle de utvalgte bildene som skal danne en liten historie er allerede ferdig. Sånn går det når man jobber i helgene. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og siden jeg har fått modellhjelp av mamma og pappa, skal de virkelig få se resultatet, og så må jeg smiske for å få dem til å ha bildefortellingen over sengen! 

 

Dagen i går ble litt annerledes. Vi hadde en vanlig da på skolen, med både norsk og matte. Men senere på kvelden skulle klassen møtes sammen med norsklæreren, og den andre 3. klassen her på skolen, på Bakkenteigen. Der skulle vi på en forestilling som het Byggmester Solness. Denne forestillingen besto av tre akter, hvor første og andre akt ble spilt i ett, så en liten pause før siste akt ble gjennomført. Jeg selv syns dette var en veldig fin historie om byggmester Solness, og likte skuespillet, spillerne og hele opplegget de hadde satt opp. Men det var et ganske langt stykket, og under hele tiden de sto på scenen klarte de å holde meg interessert i det som skjedde på scenen. Jeg skled nesten litt inn i stykket og rollefigurene selv…
Dette opplegget sammen med klassen var på kvelden. Forestillingen startet 19:00, og var ferdig litt over 21:00. På vei hjem fikk jeg sitte på med læreren som skulle den samme veien. Jeg kunne gå et lite stykke hjem, og ble sluppet av oppe for skogen som ligger der jeg bor. I den skogen er det veldig glatt midt i bakken, og det er helt umulig å gå der – med mindre man vil ake. Uansett hvor jeg gikk var det glatt, og tok så små musesteg som jeg bare kunne. På et lite trappesteg jeg skulle ta, for å komme meg inn i skogen hvor det ikke var fullt så glatt, gikk det virkelig galt. Eller for min del da… Plutselig sklei jeg utover alle kanter, og landet slik at jeg fikk et ta-imot-press på den opererte armen. Det skal jeg si deg, det var grusomt vondt!!! I tillegg ble jeg også redd for at jeg skulle skade meg enda mer. Utenom at det gjorde veldig vondt, ble det ikke noe flere brudd eller andre skader. Den fikk seg et trøkk, og ikke noe mer.
Men nå får jeg fortsette og jobbe videre! 

MIN HELG

Vi er kommet til søndagskvelden, og enda en runde med helg er snart over. For meg har det ikke blitt så veldig mye med fri, hvor jeg var på skolen i går for å arrangere årets UKM (heldigvis blir det avspasering i begynnelsen av Mai). Oppgavene jeg gjorde var å sette ut stoler i (gym)salen og snurre av noen filmer sammen med en annen til juryen. Siden vi bare var seks fra klassen som var der, satt vi stort sett sammen i åpning- og registrerings luka. Var ikke stort annet å gjøre, og vi fikk tiden til å gå ved å sitte sammen. Ble en land dag, hvor jeg var på skolen fra 11:30 – 17:15. Vi fikk heldigvis gå en time tidligere, så kom ikke så alt for sent hjem som var planlagt. Så, hele lørdagen gikk bort til å være på skolen.

Søndager er så og si de samme. Ikke stort som har skjedd i heimen, og det var ikke like morsomt å stå opp til et lag med mer snø utenfor. Nå syns jeg det kan begynne og smelte, og den isen kan mer enn gjerne forsvinne den også. Det er jo livsfarlig å gå mange steder. Seneste denne uka når jeg skulle gå til skolen, gikk jeg gjennom skogen her jeg bor. Kunne ikke gå midt i bakken, for der var det rene skøytesklie. Gjennom busker og trær var det snø, og mye tryggere. Men farlig likevel. Jeg holdt på å gå på tryne her om dagen, og så flaks som jeg hadde, tok jeg i mot med min venstrehånd. Godt det ikke var den opererte armen som fikk gjennomgå flere smell og skader.
Ellers skjer det ikke stort. Bloggen er blitt lagt mer til siden, fordi det ikke er stort jeg har på hjertet. Men i kveld skal jeg bare slappe av å lade opp til en ny og hard uke. I morgen er det ny dag med trening igjen – hvis vi blir mange nok. Kjenner at det er så deilig å kunne ta på seg treningstøy igjen, selv om det ikke er alt jeg får lov til å gjøre enda. Hadde forresten ny time hos fysioterapeuten på fredag, og jeg må virkelig si at jeg kom til himmelen. Hun tøyde håndleddet, noe som jeg ikke klarer helt selv. Det var så utrolig deilig å få strekt på leddene! Nå gleder jeg meg masse til neste time, og håper hun gjør det samme da også. 
Håper dere har hatt en fin helg, og fått gjort akkurat det dere ville brukt denne helgen til ♥

Legger ved et bilde jeg tok i dag – med min Nikon D5100. Det er ikke mye det kamera blir brukt for tiden. Er i bruk til skoleoppgavene i foto, men ellers går det i LG P760.

 

DEN FØLELSEN…

♥ …å kjenne armen sin fri.
♥ …å få musklene delvis bygd opp og bli sterkere.
♥ …å kunne se de fantastiske hånballjentene igjen.
♥ …å ta ordentlig tak på ballen.
♥ …å kaste en hånball.
♥ …å ta imot en ball (selvsagt med bare en arm).
♥ …å få skryt av en muskelbundt kropp (har “ikke” gjort noe for å få den – har bare trent sånn som jeg har fått beskjed om) 
♥ …det å være tilbake i håndballmiljøet generelt!!!!

Jeg er bare så superglad i det fantastiske håndballaget mitt. Både spillere, trenere og ikke minst oppmenn. For å være helt ærlig er Husøy & Foynland den beste spilleklubben jeg noen gang har vært borte i (har tidligere spilt for TT og Vear), og koser meg kjempemasse. Ingen andre får meg til å føle meg så fri og glad som det disse jentene gjør. Det er rett og slett magisk. Tenk om alle hadde vært som dem! 

Dette var også kveldens første trening etter operasjonen og at jeg fikk av gipsen. For en uke siden var den tunge betongen av, og jeg skal si deg at på bare en uke er det store fremskritt som har blitt trekt i snorene. Har fortsatt litt vondt i armen, og håndlettet er fortsatt stiv og ubøyelig. Men jeg trener hver dag, opptil flere ganger. Gleder meg sååå masse til å være fullt tilbake på håndballen igjen!!!! Vet at det ikke blir noen kamper ut resten av sesongen, og legen har sagt at jeg kan se bort fra det til hvertfall etter sommeren. Da får vi se hvordan det ligger an da. Er ikke bare bare å ha en plate i håndlettet med åtte skruer i. Men hvis jeg får plager med det, så er det mulighet for å ta den ut igjen. Men da må jeg ha i platen i minst ett år først. Jaja, jeg vet med det første at håndballen skal ikke bli lagt på hylla av den grunn! Og tenk, jeg får lov å oppleve en haug av opplevelser på et fantastisk lag som dette!
På dagens trening spilte vi treningskamp mot Teie. Jeg ble med på løping, men også litt kasting. Å kaste går greit så lenge jeg ikke tar imot meg begge hender – i hvertfall ikke før musklene er blitt mykere og det ikke er så vondt. Å varme opp keeper er også greit. Der er det bare å kaste avgårde ballen, og det er keeper som gjør mottak/redning. Men jeg måtte stå over når det ble en annen metode hvor spillerne skulle løpe en runde og få mottak for så å skyte på mål. Da brukte jeg heller kreftene mine på å skyte og ta mottak med en arm mot en vegg. Godt det finnes noen alternativer her i verden! Under treningskampen syklet jeg litt, men ble veldig fristet til å løpe ut på banen for å være med. Nå håper jeg virkelig denne perioden går kjempefort, for jeg vil tilbake på håndballbanen – som spiller!!!!
Skal tilbake på trening igjen i morgen, og til torsdag skal jentene spille kamp. Da blir det å ta turen ut i hallen å heie dem frem, og vi skal vinne over Nesjar. Ingen over, ingen ved siden av – vi tar dere! 

Men nå får jeg ordne sammen skoletingene og komme meg i seng. Tiiiidlig opp i morgen. Heldigvis en kort skoledag, men likevel. Jeg trenger søvn, selv om jeg ikke kommer meg i seng før seint. 22:30-23:00 er seint for meg når jeg skal på skolen dagen etter. Hvertfall når jeg skal opp litt før 06:00.
Håper dere har hatt en fin og herlig mandag, og kost dere. Ønsker dere en riktig god uke videre! 

DET ER SØNDAG

For meg føles det ut som det er mandag allerede. På fredag var jeg nemlig hjemme for å jobbe med fotooppgaven. Mamma startet ikke på jobb før litt senere, og da tok vi oss en tur til byen. Det har heller ikke vært en så spennende helg for min del. Var alene hjemme store deler av dagen i går hvor alle de andre var på fotballcup. Da gjorde jeg akkurat det jeg følte for. Fikk ryddet og ommøblert litt på rommet, men det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Armen min er fortsatt ikke helt som den skal, og jeg trener den hver dag. Går an å bøye den i ca. 10 grader , men det positivet er at det har blitt mye bedre. Klemmetaket har blitt sterkere. Gleder meg bare til den er helt bra igjen. Men rommet mitt ble ferdig tilslutt, og tok livet med ro til de andre kom hjem seinere på kvelden. Da ble det slengt inn grandiser i ovnen til middagen, og det smakte veldig godt, selv på en lørdag.

I dag fikk jeg sove helt til 11:00. Var utrolig deilig. Klarte ikke å komme meg i seng før seint, og sovne gjorde jeg ikke før i 01:30 tiden (fra 00:00 og utover er seint for meg). 
Solen skinner, snøen smelter og våren er blitt synelig. Det skal bli så deilig å nærme seg sommeren med store skritt.  Jeg får heller komme tilbake til bloggen senere. Blogglysten er ikke helt på topp, så jeg får komme tilbake senere. Husk også spørsmålsrunden jeg har gående her. Jeg kommer ikke til å svare på noen hvis det blir få spørsmål, så det er bare å spørre i vei.

 

Det er vår!

RESULTAT AV OPERASJON

I dag var det tilbake på sykehuset igjen for kontroll. Først ble det litt venting til vi skulle inn å få klippet av gipsen. Armen ble lett som en fjær da den forsvant, og skulle egentlig ønske at jeg hadde på den nå for å beskytte armen. Føst satt jeg meg på en stol med armen på en slik kontrollseng. Etter at legen hadde klippet av gipsen og jeg fikk se det, ble jeg svimmel, kvalm, ør og så stjerner. Begynte å brekke meg litt, og da legen kom tilbake fikk jeg legge meg ned. Det hjalp for å si det sånn. Mens hun nappet og dro ut stingene stirret jeg i taket eller veggen. Orket ikke å se på og bli enda mer svimmel og kvalm. Jeg fikk på meg plasterbandasje som skal være på i ett døgn. Når det blir sol og sommer skal jeg heller ikke få noe sollys på det – dette for at arret ikke skal bli mer merkbart. 

 

Mens pappa og jeg ventet på neste time hos fysioterapauten, tok vi oss en tur til kiosken for å få tiden til å gå. Jeg ble vist noen øvelser jeg skal gjøre, og jeg må virkelig si at dette gjorde vondt. Håndleddet er stivt etter å ha vært gipset i sin stilling i 3 uker. Gleder meg så til denne behandlingen er over, og armen er på plass igjen – selv om det blir mye trening og en del smerter (hvertfall nå i starten)

 


Her er røntgenbildet etter operasjonen. Er satt inn en gjernplate for å støtte opp, og er skrudd sammen med ÅTTE skruer!

TORSDAG?

Er det virkelig torsdag? Allerede? Ukene bare flyr avgårde. Må tro noen har satt opp hastigheten. Til søndag er det 3 uker siden jeg brakk håndleddet, og jeg må virkelig si at det er tungt til tider å gå med gips. Har det heldigvis ikke rundt hele armen, og over igjen er det surret bandasje. Syns det har vært snart 3 lange uker. Brakk jo håndleddet søndag 10. Februar på håndballkampen i første omgangen. Ble operert to dager senere, og til mandag skal jeg på første kontroll. Håper på gode halvveisresultater, å høre hvordan det egentlig ligger an med armen min. Har en liten følelse at det ikke lukter så veldig godt under gipsen, og gleder meg veldig til den skal av. 
Har også fått bedre søvnnetter, og våkner ikke 6-8 ganger og nesten hver time. Sånn var det første natten, hvor jeg bare fikk 3 timer til sammen med søvn, og jeg skulle på skolen dagen etter. Nå kan jeg våkne noen få ganger iløpet av natten, og jeg har også fått flere netter med sammenhengene søvn – men stått opp tidlig.
I dag syns jeg skoledagen har vært lang, men vi hadde ganske kort dag. Vi skulle være ferdig på skolen 15:00, men fikk gå 13:30 fordi vi ikke hadde lærer den siste økten. Kjenner at det var ganske deilig, for jeg skal bort kl. 17:00. Da skal jeg spise litt først, før det blir et kinobesøk. Skal se Den gode læreren. Det var den mest interessante filmen som gikk i dag, så da får vi se hvordan den er. Har ikke så mye mer interresant å skrive og dele med dere. Men med en gang jeg har noe å fortelle skal jeg komme med det ♥