Du vet du har ferie når du kan ligge oppe til langt på natt. Noe nattmenneske er jeg egentlig ikke, men om jeg skulle finne på å dra ut timene etter en lang dag så er ikke det noen problem. Og i natt ble timene dratt ekstra langt. 

Hadde det vært vanlig helg hvor det ventet en jobb på meg når uken startet igjen, så hadde ikke latt meg sitte oppe så sent – verken om det hadde vært fredag eller lørdag. Kanskje en gang dette snur, men akkurat nå hadde jeg ikke gjort det.

Hvorfor det ble så sent i natt var fordi jeg koste meg med serie. Det vil si at det ble maraton på den såkalte titteboksen. Det var ikke hvilken som helst serie, men en serie som har tatt oss mange med storm. I mine ord snakker jeg selvsagt om Skam.

Hele historien og alle skuespillerne har truffet ganske mange. Alt fra aldersgruppen i de tidlige årene, og til og med de eldre. For meg startet jeg å se på dette i fjor en gang. Da så jeg både første og andre sesong på bare noen dager. Jeg ble oppslukt og ville bare se mer. Spent og utålmodig gikk jeg lenge og ventet på neste episode, for ikke å snakke om når neste sesong kom ut.

Sesong fire har akkurat tatt slutt, og i alle deres sesonger har de tatt opp viktige temaer når det kommer til ungdom. Jeg har kanskje kjent meg igjen i noe, eller veldig mye av det de har formidlet, og det er det som gjør det så spennende med å følge med videre. Om det blir en ny sesong, og når den kommer ut, det vet jeg ikke. Men om andre følger med, så kan vi jo vente i spenning sammen.

I natt gikk alle episodene i et, og flere timer ble brukt foran skjermen for å få dette med seg. Selv om alt var sett før så var det like spennende å se det igjen. Jeg lever meg litt inn i deres situasjoner når jeg følger med, og kan kjenne følelsene deres litt på kroppen selv. 

Det har virkelig ikke vært en skam å se på Skam! Det har tatt oss med storm, for oss som har sett og fulgt med, og et stort håp er om det kommer enda mer. Det kan jo ikke slutte nå!


 

En solrik og ny dag sto for tur, og med lyseblå himmel og varm luft i omgivelsene kunne jeg ikke annet enn å nyte dagen i bikini. Jeg regner med å tro at det blir mange av disse dagene i løpet av den korte ferien – men hva så? Det er det sommerferien er til blant annet, å kunne slappe av og gjøre akkurat det man føler for.


 

Når været er så fint lar jeg kaninen stå ute i gressburet. Der koser han seg og har større plass og boltre seg på. Han ligger riktignok mest i skyggen, ettersom temperaturen er så høy som den er. Men tidligere på ettermiddagen i dag var det ikke bare kaninen som skapte oppmerksomhet.

I det jeg snudde meg om for å gå i en annen retning, oppdaget jeg dette bitte lille vesenet foran meg. “Hva vil du?”, tenkte jeg. Jeg har sett disse insektene før, men aldri skjønt hvorfor dem gjør som dem gjør. Det er verken en flue eller veps, men er en blanding når det kommer til deres utseende. 
 


 

Jeg måtte prøve og søke meg frem til hva slags insekt dette er, og jammen klikket jeg meg rett inn på riktig svar. Jeg har sett dem mange ganger før, men tittelen deres har stått nærmest helt stille hos meg. Men nå vet jeg hva dem heter, og de går under navnet blomsterfluer og ligner på små veps.

Man kan bli ganske fascinert av enkelt ting, og dette dyret var ingen unntak. Spørsmål som hvordan dem klarer å fly, for ikke å snakke om hvordan dem klarer å stå helt stille i lufta var noe av det som dukket opp hos meg. Hva tenker små fluene egentlig på? Og hva er deres handling? Hvordan rutiner har dem i løpet av en dag?
 

Skulle likt å være en flue for å finne ut av hva dem ville.

Det er noe med den faste rutinen. Gjennom hele dagen går jeg rundt og tenker lange setninger og avsnitt. Hva skal overskriften være? Og hva er det jeg kan gjøre i dag som er spennende å jobbe med videre senere? Jeg tenker tekster hele tiden, i hvert fall mange timer om dagen. Det er noe med meg og ord som binder meg sammen.

Jeg elsker å skrive, og jeg har lært utrolig mye med det å utforske skrivingen. Det å se tilbake på gamle tekster jeg har skrevet i fortiden er nesten litt flaut å tenke på. “Skrev jeg virkelig så dårlig da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående?” Bare det å se utviklingen i det hele får meg bare mer lysten til å binde sammen ord.

Men over til noe helt annet. Late dager – det blir det en del av her for å si det sånn. I hvert fall føles det sånn, selv om jeg har noen småplaner jeg både må og har lyst til å gjøre mens jeg har fri. 

Dagen i dag startet på sin vanlige måte. Solen skinte igjennom vinduet og lysnet opp hele rommet. Nesten ingen bedre måte å våkne på. Fra sekundet jeg nappet litt på øyelokkene visste jeg akkurat hva jeg skulle gjøre – hoppe i bikinien og komme meg ut med en gang. 

Og det gjorde jeg. Klokken var ikke rukket å bli ti en gang før jeg lå klar i solen for å nyte den flotte dagen vi hadde foran oss. Ferie og fint vær, det kan ikke bety noe annet enn at det å sole den lyse kroppen sin står på listen. Og i år har jeg store planer med å jobbe med kropsfargen. 

Å ligge der rett ut, følge solens retning gjennom dagen og lytte til god musikk – det er bare å nyte! Sommeren er virkelig fantastisk, og jeg trenger ikke sand mellom tærne og bølgesus i vannkanten for å kjenne på hvilken årstid det er. 

Håper dere har hatt en flott sommerdag dere også. Kanskje dere har lyst til å dele noen ord og tanker om hva dere har brukt dagen deres på? I så fall runder jeg av her i dag med å vise dere et helt nytt antrekk. Skjørt er noe jeg sjelden jeg går med, men for noen uker siden fant jeg dette lange skjørtet som jeg ikke klarte å gå forbi. Og med ny topp i tillegg så likte jeg antrekket ganske godt!
 


 

Disse sommerdagene altså. De er bare helt fantastiske, og jeg har bare lyst til å ligge der og late meg i solen. Frem til nå har de første feriedagene vært prikken over i-en. Fortsetter det slik så skal jeg virkelig ikke klage. Selv om jeg stort sett har oppholdt meg i godstolen på terrassen, har jeg også fått hengt fingrene fatt i litt arbeid.

De siste dagene har jeg gått rundt og gnagd et høl i samvittigheten. Heldigvis ikke så stort, men stort nok til at nå måtte jeg ta fatt i egne hender. Tidligere har jeg skrevet om at jeg begynte på et lite prosjekt, et skap-prosjekt. Jeg vil jo helst få til jobb og andre ting selv, men i et annet øye så hun at jeg gjorde det ikke bra nok.

Å rive av gammel plast på klesskapet var noe jeg kunne best. Men å “tapetsere”, det var jeg rett og slett elendig på. Dermed fikk lillesøster jobben med å gjøre arbeidet for meg. Hun sa seg villig til å hjelpe, og glad ble jeg for det. Men det var bare det at det sto en enslig og liten skapdør igjen og ventet på å komme inn i skapfamilien.

Å orke og gjøre noe med det har jeg ikke tatt meg tid til å gjøre før nå. Så nå kan jeg endelig vise dere resultatet av hvordan hele kledningen av utsiden ble. Jeg er veldig fornøyd, og alt ble så mye bedre. For ikke å snakke om at alt ble så mye lysere. Litt småpirk av luftbobler står igjen, men det er så lite at det nesten ikke syns. Ellers ser det veldig bra ut, og rommet har blitt noe helt annet.
 


 


 


 


 

Så moro med litt forandringer!


 

Ferien nytes virkelig fullt ut, i hvert fall sånn som dagen har vært i dag. Tenk å våkne opp til at solen skinner igjennom vinduene. Du ser ut at sommeren er her og du har bare lyst til å kaste på deg bikinien for å komme deg ut.

Men som vi er kjent med er det ikke alltid vi kan stole på været. På formiddagen i dag var det faktisk litt grøssent når vinden ga fra seg sine drag. Heldigvis roet det seg litt ned med vindkast i trærne, og dermed tok jeg sjansen for å rigge meg til på plassen.

Mange timer har man brukt i solen i dag, og attpåtil fikk jeg smaken av sommer. Jordbærene ble tatt frem, og er det noe jeg har fått litt dilla på så er det jordbær med en god vaniljekesam. Jeg smakte det for første gang rett før jeg gikk ut i ferie, og nå har jeg fått skikkelig sansen for det. Smaken av sommer, med andre ord.
 


 


 

Rett før helgen kjøpte jeg inn noen kurver med jordbær, for da fikk jeg så lyst på akkurat dette. Til hvert jordbærmåltid så er en kurv akkurat passe til å kose seg med, og i tillegg til å øse over noen store klatter med kesam. Dette blir nok min favoritt igjennom sommeren tror jeg. Nå er de oppkjøpte kurvene tomme, så om jeg får lyst på mer en dag så er det ikke lange turen til butikken sånn at jeg kan kose meg litt.

Sommeren er til for å kose seg – i hvert fall når det er ferie. Kunne senke skuldrene litt ekstra, og ikke tenke på stresset som ellers befinner seg i et arbeidsliv. Kunne ligge til lading for å yte maksimalt med energi når det trengs, samtidig som man kan koble helt ut også. Sommeren er så fantastisk! Spesielt når været er på topp.
 

Det å vite at man ikke trengte å stå opp til en vekkerklokke i dag var litt deilig likevel. En ny uke har nå åpnet døren, og rommet med alt det som skjedde i helgen kan nå kroken settes på. For nå har det seg sånn at alt er samlet på bilder. Fine minner som man kan se tilbake på når man selv ønsker.

I og med at det ble knipset så mye som det gjorde, og det ble nærmere hundre av dem som jeg har plukket ut for å gjøre noen med, så tenkte jeg ikke å dele alle her. Ikke alt egner seg på en blogg, men noe skal dere få lov til å se. 

Jeg trodde at det ville ta lenger tid med å fikse bildene hvor det ble tatt over firehundre bilder. Men nå som jeg har klart å plukke ut de mest relevante, så har jeg nå bare noen som skal inn til behandling i programmet. Satser på å få ferdig alt i dag, sånn at man kan legge fra seg den jobben.

Selv om ikke alt er ferdig, får dere nå se første del. Jeg tror ikke det blir så mange deler, i og med at man må verne de personene man ikke har fått tillatelse av. Men både vi og alle gjestene var enig om at det var god mat og nydelige kaker. Så her er det spiselige som ble servert på bordene.
 


 


 


 


 


 


 

Med førti gjester rundt bordet var det mange mager å mette. Alle spiste godt, og jeg skulle gjerne spist mer. Litt rester ble det selvfølgelig, så vi har en del mat utover uken. Her i huset blir det kastet så lite mat, så alt forsvinner i de glade grisene istedenfor. 
 


 


 


 


 


 


 


 

Er det noen som vet hvor knappen er? Jeg går stadig rundt og leter etter den bryteren som jeg gjerne skulle hatt, og som jeg vet at andre hadde hatt bruk for også. Ikke en rød eller grønn knapp, som forteller om du vil stoppe eller fortsette videre. Men en sånn gul knapp som kunne satt tiden på pause hadde vært veldig kjekt å ha.

Det er nå tjuefire timer siden festen var i full gang. Den store festen til mamma som ble feiret for at hun holder seg like ung. Mange mennesker som er både familie og venner var med på den fantastiske og flotte festen. Med mange fine gaver, hyggelige mennesker, koselig selskap – for ikke å snakke om de fantastiske overraskelsene hun fikk. 

Men nå er vi vel overstått med jubilantens feiring. Det ble en kjempelang dag og fest til langt på natt – eller skal jeg si til tidlig morgen? For det har seg sånn at vi ikke var hjemme før fem på morgningen. Mitt store spørsmål er om hvordan jeg klarte å være våken i så lenge, og det var ikke lett å legge seg da man måtte få seg litt søvn.

Øynene rullet ikke igjen før i seks tiden, og jeg var egentlig ikke trøtt. Likevel fikk jeg meg fem timer med søvn før jeg sto opp igjen. Og dagen har deretter gått sin gang, med opprydding og samling av alt det vi hadde med i bursdagen.  

Øverst i innlegget ligger dette bildet. Sånn så jeg ut denne kvelden og videre inn i nattetimene. I en helt ny kjole med de nyeste skoene som ble kjøpt sist. I kveld har jeg også begynt å ordne med bildene, og det er ikke få. Nærmere hundre bilder skal jobbes med – og det beste er at jeg syns dette er gøy. Det tar bare litt tid før dem er ferdige.

Håper dere hadde en flott lørdag dere også. Jeg koste meg i hvert fall, med en stor bukett av mange blomster. 

Endelig en liten pause, i hvert fall i noen minutter. Jeg startet tidlig på i dag, og et eller annet fikk meg til å våkne allerede i åtte tiden i dag. Riktig nok er det ferie, men det er også en stor dag i dag. Mer om dette kan jeg fortelle i en senere anledning.

Nå som jeg har en liten mulighet til å stikke innom her for dagen, bare for å vise litt liv, tenke jeg å høre om hvordan dere har hatt det i dag. Her har jeg nemlig hatt noe å henge fingrene i konstant siden klokken ni på morgningen. Fartet frem og tilbake og gjort klart masse for senere i dag.

Det er nå feriestart for både meg og mange andre. For øyeblikket skal jeg få ferdig mitt lille prosjekt, som jeg gleder meg vilt til å vise dere i løpet av morgendagen eller de neste dagene. Når det blir, vet jeg ikke. Men en ting er sikkert – dere skal få se hva jeg har forberedt denne uken.

Men jeg får nesten prøve og gjøre meg ferdig, sånn at jeg ikke står og puster og peser rett før alt skal være klart. Dere får nyte den solfylte og varme dagen videre, og kose dere masse denne lørdagen. Ville bare si hei til dere, for senere har jeg ikke mulighet til å dele noen ord. Var bare det jeg ville si, så dukker jeg plutselig opp igjen.
 

Dette prosjektet skal nå bli ferdig, og håper resultatet blir sånn som jeg håpet på.

Er det lov å spørre seg selv om hvor de siste ukene har blitt av? Hvor alle de fine opplevelsene jeg har fått har sust avgårde? Riktignok ligger minene lagret godt på et trygt sted – i både hjertet og den store lagerbasen i topplokket. Men jeg vil ikke at tiden skal være over nå.

Det har i dag vært en veldig rar, men spesiell dag. Alt har på en måte gått i det å ikke ha noen spesielle planer, hvor barna har fått gjøre det dem har hatt lyst til. Gjennom uken har det vært flere som har tatt seg ferie, så med en liten gruppe i dag satte ekstra følelser i sving.

Nå som vi har gitt slipp på de flotte og nydelige barna, som er klare alle som en til å ta steget i neste retning, skulle jeg så gjerne holdt dem fast lenger. Du kan si at det har blitt uendelig mye kosing og klemming i dag på de som var igjen. 

Jeg følte at det ikke var like lett å dra fra plassen i dag heller. Jeg kjente tårene presset innvendig, og hadde det vært opp til meg så kunne jeg jobbet hele sommeren. Men var det noen som sa fri? Det er utrolig å tenke på at det ikke er noe arbeid de neste fire ukene. Jeg har hele fire uker på meg til å gjøre akkurat det jeg vil.

Planer for ferien vet jeg ikke helt hvordan blir, men det som er sikkert er at den starter med en skikkelig stor fest. I kveld gjøres det klart på siste rest, og i morgen går dagen sin gang med enda mer rigging. Noe mer på hjertet hadde jeg ikke for denne gang, og med det ønsker jeg dere en riktig god sommer!
 


 


 

Og før jeg visste ordet av det, så var det ferie på meg også. 

Å våkne opp til en morgen hvor man helst skulle ha sovet litt lenger, er jeg glad for at jeg kom meg avgårde på arbeid til slutt. Det som er så fint med å jobbe i barnehage, er at man sjelden vet hvordan dagen egentlig blir. Sånn er det vel for de fleste jobber. Men å jobbe med barn er som en berg-og-dalbane hvor flere karuseller slås i utakt, men likevel holdes i balanse. Vi vet aldri hvordan dagen blir, og ingen dager er like.

Tenk å få være så heldig og ha fått lov til å være med en fantastisk blomsterbukett av barn? Kunne få være med på deres hverdag i tykt og tynt, og sammen oppleve mye, både smil og tårer. Men mest av alt glede! Tenk å være så heldig og jobbe så tett med akkurat disse barna. For å være ærlig så har jeg ikke ord som kan beskrive den store gleden jeg har hatt ovenfor dette kullet!

Ikke nok med at jeg bare får lov til å være en stor del av barnas hverdag, jeg blir også satt pris på at jeg er den jeg er. Er det mulig å være så heldig? Det er ikke alltid man ser det selv bestandig, men da det haglet inn med flotte gaver, for ikke å snakke om de nydelige ordene jeg fikk – da kjente jeg at jeg bare ville holde alle barna med de gode egenskapene sine tett inntil meg. 

Det er like tungt hvert år å gi slipp på dem man har jobbet så tett innpå seg. Du jobber og står på hver eneste dag, bare for at barna skal få en så fin hverdag som mulig når dem er i barnehagen. Mange behov skal dekkes, og mange bånd knyttes. 

Mine tidligere år hvor jeg har jobbet i barnehage, har det endt med at bare en liten del av gruppen forsvinner og skal videre på skolen. Men i år har det vært helt spesielt, og nå må vi gi slipp på en hel gruppe som jeg ikke kan si noe annet om at dem alle er helt fantastisk. For noen hjerter av gull, og for en glede det har vært med å få jobbet med dem!

Du føler deg ganske heldig når du får tilbringe så mange timer per dag i en hel uke, og alt du får oppleve og skape sammen med de små. Det å se deres utvikling har vært like stor i år, og jeg er ikke redd for å sende dem videre. Det vil bare bli tungt.

Med et godt samarbeid, masse humor og glede, og mange fine historier og minner i det hele, er jeg glad for at jeg har kunnet være akkurat meg, sammen med akkurat dem. De siste dagene har det kommet inn noen gaver i ny og ne, men i dag følte jeg at det strømmet på. Om jeg hadde kunnet, så ville jeg satt meg ned sammen med dem og felt noen tårer. Stridgrått kanskje. Men for å nyte og skape de aller siste minnene, så klarte jeg å sette bremsen på og presse frem alle de gode smilene jeg hadde.

Et lass av gaver har jeg nå pakket opp. Og ikke for å snakke om alle de nydelige ordene jeg har fått. Bare det gjør meg rørende, og alle de fine stundende vet jeg at har blitt lagret godt inni det gode hjertet. Et ubeskrivelig kapittel skal om ikke mange timene låses, bare for å holde godt på alt det jeg har fått være med på!

Og igjen – er det mulig å være så heldig?
 


 

 

Jeg er veldig glad i merket fra Poul Pava, og har faktisk et par ting av dette fra før. Ikke var det noen som visste om at jeg så smått har begynt å samle, så veldig moro at jeg fikk disse gavene.

 

Har du sett så mye fint? Jeg har ikke ord…

 

Fikk mange fine blomster, så nå har jeg kjøpt matchende blomsterpotter.