Overskyet og kjølig ute resulterte i at jeg oppdaget noen små fnugg av frossent regn. “Ånei”, tenkte jeg. For er det noe jeg ikke vil ha nå så er det snø. Den kalde nedbøren kan få holde seg oppe på fjellet, der det hører hjemme, for jeg er forsynt med snø for lengst.

Siden været er som det er tenkte jeg at jeg skulle benytte meg av litt selvpleie. Sette av tid til bare meg. Egentlig hadde det vært lurt å fortsette med forberedelsene som må gjøres, men jeg skal gjøre dem også. Bare ikke akkurat nå. Ut i skogen kunne jeg tenkt meg også – bare ikke akkurat nå.

Nå skal jeg bare bruke tiden til meg selv. Høre på fuglekvitteret som er utenfor, kanskje spille av noe musikk. For noen ganger er det viktig å sette av sånn tid også. Legge alt annet til side et lite øyeblikk, og bare koble seg helt ut fra tanker og stress. 

Kunne senke skuldrene og drømme seg bort. Jeg har nå hatt fri de siste fire dagene, og før jeg vet ordet av det flyr de siste røde dagene bort. Og plutselig står man der – “klar” for en ny dag på jobb. Kan du skjønne hvorfor vi elsker fridagene, og at det er disse dagene som skal suse forbi?

Husk at også du må nyte den stille tiden du får, eller som du kan finne plass til. Prioriter deg selv en liten stund, for du har også godt av det. Sop den tunge asken bort til siden og finn den energien som gjør deg glad. Om det så er med en god bok i godstolen, en tur i naturen eller rett og slett med en god film eller serie. Du vet at du har lov!

Det har vært vanskelig. Det har vært tungt. Det har ikke vært lett dette her! Motivasjonen til å sette seg ned med oppgaver på skolebenken igjen er noe jeg ikke har villet, helt siden den dagen jeg fikk mitt vitnemål med fullført fag på helse og oppvekst, samt barne- og ungdomsarbeiderfaget. Og ikke minst fått bestått på eksamener. 

Jeg var så glad for at jeg endelig ble ferdig. Jeg jobbet som bare det fra august til juni, og kjente at jeg ble veldig lei da det bare gjenstod noen uker igjen av skoleåret. Og når du da består både teori- og praktisk eksamen, da føler du deg flink nok og er klar for det “frie” livet. Ut på egne veier, og bort med lærebøker.

Ikke nok med en prøveeksamen i tillegg, men så har du selve fagprøven også. Den store testen som du må igjennom for å virkelig kalle deg en profesjonell barne- og ungdomsarbeider. Kunne det ikke holdt med de prøvene jeg allerede sitter på, og som jeg hadde klart å bestå? 

Nå er det ti måneder siden jeg ble ferdig på skolebenken, og motivasjonen for å starte på med forberedelser mot den avgjørende prøven er ikke lett. Noen ganger har jeg tenkt på hvorfor jeg har drøyd det så lenge. Hvorfor har jeg ikke startet før? Men sannheten er den at det ikke har vært lett å sette seg ned for å bla opp studiebøkene igjen.

Men så kom påskeaften, som “overraskende” nok havnet på en lørdag igjen. Hva skulle jeg finne på? Planer hadde jeg ikke likevel, så jeg bestemte meg for å dra meg i nakkeskinnet og fant frem lesestoff og den alt for store studiepermen. 

Papirene for oppmelding til det hele har jeg også fått sendt unna, så nå er det ingen vei tilbake. Nå er det bare å vente på svar om når dette skal foregå, forberede seg så godt man kan, og til sist yte det siste man har for å få dette gjennomført. 
 


 


 


 


 


 


 


 

Med null påskestemning og et hode som må vri seg inn på andre tanker igjen for å grave frem kunnskapen, var det godt og kunne sitte der helt for seg selv. Sitte der blant hvitveis og gammelt løv og bare se utover kilden.

De siste dagene har jeg begynt å ta en tak i denne skogen vår, for å få ned masse kvist og greiner før det blir helt grønt. Til nå har jeg fått ned masse, og enda godt var det da jeg gikk til innkjøp av ny grensaks og en sånn flott kvistsag. Nå gleder jeg meg til å jobbe masse i skogen fremover!

Mitt store håp er at det skal bli fint der når sommeren kommer – i hvert fall finere enn det er nå. Og naturen i seg selv er jo flott. Så, kom deg ut i skogen og nyt det du har foran deg. Benytt mulighetene du har i området rundt deg, eller reis avgårde til et sted du liker deg godt, eller la deg utforske nye plasser.


 

Jeg kan ikke skjønne at jeg bare har lagt dette bak meg? Hvorfor jeg i det hele tatt ikke har vært mer frampå enn det jeg ellers har vært. For nå begynner det virkelig å haste, om jeg så skal komme i mål. Hadde jeg bare stolt enda mer på meg selv, så hadde dette vært i boks for lengst.

Jeg kan ikke bare stå å stange i den samme veggen hele tiden, og ikke komme meg lenger på veien. Om jeg bare hadde visst hva jeg ville, og hvilken vei jeg ville gå som sekstenåring, så hadde jeg sittet med enden av kjærligheten for flere år siden. På en måte er det bortkastet at jeg seilte avgårde på en annen linje, men samtidig er jeg glad for alt det jeg lærte tidligere på denne vei.

Men nå har jeg endelig tatt grep i saken og et stort bitt i nakkeskinnet. Men – hjelp, hva har jeg gjort? Jeg er enda ikke fullutdannet og har ikke et yrke på papiret. Så nå i kveld har jeg endelig fått orden på alle papirene jeg må ha kontroll på for å kaste meg ut i det store og skumle.

For i mitt lille hodet er det skummelt. Men innerst inne vet jeg at dette er jeg klar for, og jeg vet jeg kommer til å klare det. Nå gjenstår det bare å jobbe og stå på fremover, for stien til målet er ganske kort nå om alt går som det skal. Nå må jeg bare få gjort det, og kaste meg ut i den store folkemengden!

Jeg har lenge gått rundt og tenkt tanken. Tanken av å investere noen nye eiendeler som sårt har vært trengt. Nå som jeg har muligheten driver jeg og sparer store deler av inntekten jeg tjener, og har summer fordelt utover noen kontoer. Mye penger renner inn, men noe må også tappes ut.

Med en liten tur til byen i går for å ordne et par småting, kom jeg overraskende ikke tomhendt hjem. I mine tanker hadde jeg ingen planer om å dra kortet, og jeg tar heller ikke turen inn til byen så ofte. Men en pose med et par plagg fikk bli med, og har nå tatt plassen i skapet.
 


 


 

To fine bukser fikk jeg kjøpt meg, og nå kunne jeg endelig kaste den slitte og godt brukte buksa som hadde fått høl mellom beina. Riktig nok var dette min favorittbukse, så jeg har gått rundt med høl en veldig lang stund. Og når jeg da skal kjøpe bukser så vil jeg at de skal sitte godt og være behagelige å ha på seg.

Så da jeg kom til byen i går visste jeg hvor jeg skulle finne disse buksene. Selv om jeg ikke eier så veldig mange bukser så er jeg veldig fornøyd med jeansene fra Molly. God straight er noe jeg liker, samt at de sitter godt inntil anklene. Med andre ord jeg er veldig fornøyd med disse buksene!
 


 


 

Etter en alt for lang dag i går, med både jobb og familiebursdag, var det godt å kunne ta seg fri og starte ferien i dag. Det var som å stupe i et hav full av soveputer da jeg takket for meg og la meg for å sove i går kveld. Og når du da hadde våknet så tidlig som halv seks de to første dagene av denne uken, så sier det seg selv at man blir sliten.

Men nå er det langfri, og påsken skal brukes til å slappe av gjøre akkurat det man vil. Nesten i hvert fall. For jeg måtte gå til angrep! Heldigvis ikke noen farlige og store dyr ute i naturens landskaper som jeg møtte på, eller noen som ville komme og ta meg. Det var jeg som måtte ta fatt og virkelig sette giret på fullt.

Alt dette måtte gås igjennom.
 

Du ser kanskje hva som ligger her? En stor og fargerik haug av alle mine permer med viktige papirer, samt annet rusk. Når arkivet roper er det viktig å ta fatt på problemene. Og siden jeg hadde et ørlite problem av noe viktig som jeg ikke fant, og som jeg har lett etter i flere uker, så måtte alt rives ut.

Jeg kunne ikke fatte og begripe hvor jeg hadde gjort av et av de viktigste papirene jeg hadde. Jeg visste at jeg ikke hadde kastet det, fordi det var så viktig. Og sist jeg hadde fingrene mine i det var for snart et år siden. Så da måtte det jo ligge på samme plass. Men i hvilken arkivperm eller mappe befant det seg i?

Desperat etter leting fikk jeg også gjort en stor jobb i samme slengen. Noe som jeg skulle gjort for lenge siden var å gå skikkelig til verks i både de røde, grønne, svarte og blå permene. Så når alt var kastet ut på gulvet kunne jeg endelig sette i gang.

Det gjelder å ikke gi seg! Jeg bladde i omtrent hvert eneste ark og papir i alt det jeg eide og hadde. Når man først setter seg ned med et så stort arbeid, det er da man virkelig finner ut av hvor mye man egentlig har gjemt bort. En del av det er selvfølgelig viktig, men det var også gamle saker jeg fikk slengt ut sånn at søppelbilen kan ta med seg dette videre.

Alt i alt fant jeg det jeg trengte, og som jeg så etter. Jeg har nesten vært litt sint på meg selv fordi jeg hadde klart å rote det vekk – uansett hvor godt jeg visste at jeg hadde lagt det på et godt oppbevaringssted. Heldigvis endte det godt, sånn at jeg slapp unna å sette inn ekstra ressurser av mannfolk til å hjelpe meg. Nå er alt på plass igjen.
 

Heller system i rotet enn rot i systemet.


 

Da var det gjort. Nå har jeg fått og går rundt med konstant øresus. En sus som ligger og trigger i øretinngangen inn til trommehinnen, og som igjen går helt inn på hjernen. Stille og rolig var det oppi det lille hodet, mens nå går alt der inne rundt i ball for meg!

Heldigvis er det ikke noe farlig, og det er ikke verre enn at jeg har fått en sang på hjernen. I alle år som det har gått live på tv-skjermen, så har jeg alltid fulgt med på det programmet som har tatt landet med storm. Alle følger nok ikke med på det, men jeg er en av mange som lar meg se på det spennende som blir vist.

Jeg snakker selvsagt om programmet Norske talenter som ruller over skjermen en fredagskveld. I starten da det hele ble avfyrt var jeg ikke så interessert i å få med meg innslagene. Jeg lot meg slippe unna dette året, men klarte likevel ikke å holde meg unna. Det var et talent som traff meg. Et talent som aldri noensinne hadde vært med så lenge jeg hadde sett på Norske talenter.

Jeg har fått en favoritt. En jente som har et stort talent innenfor det hun driver med. I bunn og grunn for hennes interesse har hun en pappa som er døv, og jeg er så glad for at hun meldte seg på i år. Hun døvtolker på scenen. Men ikke bare med ord – men hun tolker hele sanger som gjør det hele til en flott dans. Hun er helt fantastisk.

Vilde heter hun, og er tretten år gammel. Hun er blitt min favoritt, og jeg følger virkelig med når hun fremfører sitt nummer. Og fredagens nummer sitter fortsatt klistret fast, og jeg går rundt med konstant øresus av denne låten. Om du ikke har fått den med deg, eller hørt den, så finner du den her.


 

– Hva er din hobby?

Det er mange ting jeg kan interessere meg for, men hvis det er noe som står meg nærmest så er det det å kunne skrive og ta bilder. Og etterarbeid på bildene er noe jeg liker å sitte for meg selv og gjøre.
 

– Har du dyr?

Ja, jeg har en liten tass med navn Pompel. Han er en kanin, og er 4 år gammel.
 


 

– Favorittfarge?

Jeg har alltid vært veldig glad i grønn og rød. Men liker også ulike brunnyanser.
 

– Har du tatovering?

Det nærmeste jeg kan komme en tatovering på min kropp er arret jeg har på håndleddet etter en skade og operasjon jeg fikk og hadde i 2013.
 


 

Hardangersømmen etter inngrep nummer to på samme sted. Etter ulykken jeg hadde i min håndballkarriere i februar 2013 fikk jeg innoperert en plate. Denne plaget meg i to år, så i mai 2015 dro jeg tilbake til sykehuset for å fjerne denne. 
 

– Hund eller katt?

Katt. Men kunne ikke tenkt meg å ha det som kjæledyr selv.

– Cola eller pepsi?

Cola smaker mye bedre enn pepsi, selv om jeg ikke er så glad i svart brus.

– Hva drømte du om å bli da du var liten?

Som 8-åring begynte jeg å spille håndball, og så for meg å bli en stjerne på banen når jeg ble stor. Jeg fikk også mitt første kamera – først et med film, og ikke så lenge etterpå et lite digitalkamera. Jeg tok mye bilder opp gjennom min barndom, noe som jeg gjør fortsatt, og drømte derfor om å bli fotograf. Denne drømmen hadde jeg frem til etter mitt første år på videregående, da det viste seg at jeg bare ville drive med det som en hobby.
 

– Hvem er du i vennegjengen?

Jeg hadde som regel en liten vennegjeng å være sammen med da jeg gikk på skole, frem til videregående. Da var jeg som oftest den litt sjenerte, eller stille og rolige jenta i gruppen. De siste fire årene har jeg ikke vært en del av en vennegjeng.
 

– Når og hvorfor begynte du med fotografering?

Jeg begynte i en ganske tidlig alder, da jeg fikk mitt første kamera da jeg var rundt 8-9 år. Tok masse bilder, og uten at jeg visste det trente jeg opp øyet til å se ulike utsnitt som kunne bli noe fint innrammet i et bildet. Etter det har jeg bare forsettet å knipse opp gjennom årene, og til min konfirmasjon gikk jeg til innkjøp av et speilrefleks.
 


 

– Har du kjæreste?

Nei, jeg har nok ikke det. Må finne den rette først.
 

– Hva studerer/jobber du med?

Jeg jobber med barn. Stortrives på plassen i barnehagen, et sted jeg har vært siden september 2013. Etter videregående tok jeg meg noen friår, så høsten 2015 satte jeg meg på skolebenken igjen, ved siden av jobben. Der tok jeg opp programfagene på både vg1 og vg2 for å gå veien mot å bli barne- og ungdomsarbeider. Jeg er nå snart i mål med å ha mine yrkeskunnskaper på papir. Før alt dette gikk jeg medier og kommunikasjon i 3 år, og det var det tredje og siste året jeg fant ut at det var i barnehage jeg ville jobbe.
 

– Hva gjør du på fritiden?

I min fritid liker jeg veldig godt å ta bilder, og ikke minst å skrive. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har denne plattformen for å plotte inn noen ord for meg selv, men også kanskje for å meddele og nå ut til dere der ute.
 

– Er du ofte med venner?

Jeg er aldri med venner, fordi jeg ikke har noen. Det er derfor jeg storkoser meg når jeg er på jobb, for det er den plassen jeg møter mest mennesker.
 

– Spiser du sunt?

Jeg føler jeg spiser helt normalt. Får i meg det jeg trenger – både sunt og usunt. Jeg er ikke sånn som følger en kostholdsplan og er nøye med hva jeg får i meg. Jeg spiser det jeg føler, og det jeg har lyst på.
 

– Hva er favorittmiddagen din?

I min matverden når det kommer til middag så er det så mye godt. Dette er det måltidet jeg liker best – eller generelt varm mat. Men jeg er veldig glad i kjøtt blant annet. Syns det var vanskelig å finne en favoritt, for jeg spiser stort sett det meste.
 

– Er du opptatt av mote?

Nei, jeg går ikke rundt og tenker på dette. Jeg kler meg for det meste sånn som jeg føler, samtidig som jeg vil at det jeg går med skal se fint ut.
 


 

– Hvor mange søsken har du?

Jeg har fire søsken, men er oppvokst med tre av dem.
 

– Er du fornøyd med livet ditt?

Jeg vil si at jeg er fornøyd med det livet jeg har, og ikke minst har kommet så langt som jeg har gjort. For både meg og mange kunne vi jo vært mye mer fornøyd. Og det er vel ingen som har et helt perfekt liv heller?
 

– Hvordan syns du studiene dine har vært?

Jeg har gått to veier når det kommer til studiet. På begge studieretningene har jeg lært utrolig mye, noe som jeg har godt utbytte av. Er glad for at jeg valgte “feil” retning første gangen, for det jeg lærte på medier og kommunikasjon på videregående bruker jeg så og si daglig når det kommer til bildeinteressen jeg har.
Det siste studiet jeg tok da jeg satt på skolebenken igjen lærte jeg utrolig mye, og enda mer, som jeg kunne ta med meg inn i jobben jeg gjør. Så alt i alt – kunne ikke vært mer fornøyd!

 

– Hvorfor vil du jobbe med barn?

For det første er jeg oppvokst med og har tre yngre søsken. Husker veldig godt at jeg likte og stelle og dulle med dem da de var små, og generelt er jeg veldig glad i barn. Så det å få jobbe med dem er en stor drøm! Og barns åpenhet og hvor direkte dem kan være er noe som er interessant, for jeg klarer aldri å være så åpen om meg selv.
 

– Hva er din største drøm?

Jeg har ingen spesielle konkreter for hva som er min største drøm. Bare jeg får være glad og bli lykkelig så er jeg fornøyd. 
 

– Hvor mange barn vil du ha?

Hvis både mine søsken og jeg går i samme “felle” som mine foreldre endte opp i, så ville de fått seksten barnebarn. Er ikke så sikker på om det blir fire barn på meg, men to eller tre er en fin søskenflokk. Men hvem vet – alt kan skje i fremtiden.
 

– Ønsker du å gifte deg?

En dag ønsker jeg å kunne gå med fin kjole og ha et flott hår, og det å ha en helt spesiell dag med en jeg blir ekstra glad i. Så ja, jeg ønsker å gifte meg når den tiden kommer. 
 

– Er du eller søsknene best til å lage mat?

Jeg vil vel si at vi alle er flinke på hver vår måte. Både mine brødre, søster og jeg kan lage mat.
 


 

– Har du piercing?

Nei, jeg har ingen ekstra hull på kroppen enn det ene hullet jeg har i hvert øret.
 


 

– Hvilken av søsknene dine liker du best?

Vil vel si at jeg liker dem alle på hver sin måte.
 

– Hva er planene dine for sommeren?

I år har jeg ingen planer for sommeren. Kanskje det blir noen dagsturer, eller andre langturer. Jeg vet ikke helt enda.
 

– Hva ønsker du deg til bursdagen din?

Siden jeg begynner å dra på årene nå, og det kanskje er på tide å forlate redet en gang i fremtiden snart, så er det alltid kjekt å ønske seg utstyr som man har bruk for. Til jul fikk jeg blant annet vannkoker, håndmikser, strykejern, vaffeljern – og brødrister en gang. Så sånne ting er noe jeg ønsker meg.
 


 

– Hvem ville du byttet liv med, om du kunne?

Det syns jeg var vanskelig. Jeg er jo fornøyd med akkurat den jeg er, men alltid spennende å kunne byttet liv med noen. Men hvem – det vet jeg ikke.
 

– Hva er favorittbyen din?

Jeg liker meg veldig godt i Tønsberg her jeg bor, hvor det er mange muligheter vi har tilgjengelig. Men om jeg skulle reist utenlands så ville jeg nok reist tilbake til Gdansk blant annet. Polen er et veldig fint land i seg selv syns jeg. Og byen Praha som ligger i Tjekkia er også et veldig flott sted å dra til.
 

Gdansk er en flott by. Dette bildet ble tatt da jeg var der høsten 2015.
 

– Hvor var du sist i syden?

I mitt snart tjuetre år unge liv så har jeg aldri vært i syden. 
 

– Hvor lenge siden er det du sist var i syden?

Har aldri vært der.
 

– Syns du at du har god inntekt?

Min inntekt er jeg greit fornøyd med. Men når hele utdanningen er i boks og jeg får en ordentlig jobb, da blir nok inntekten min bedre enn det den er i dag.


 


 


 


 

Solen er fremme, temperaturen er behagelig, våren er her og over flyr fuglene og synger i kor. For en følelse! Jeg kan så smått begynne og kjenne lukten av sommer, men ikke riktig enda. Det er så fint ute, og når det verken er snø, regn eller er kaldt så er jeg fornøyd. 

I går etter at jeg kom hjem etter en veldig koselig lunsj, kunne jeg ikke la være og tilbringe litt mer tid ute. Årets aller første stålorm ble funnet, og ned på alle fire lå jeg der i gresset for å få noen blinkskudd og fine bilder av denne her. Det er grunnen til at buksa er våt på knærne.

Lille ulldotten, som ikke lenger er så liten, fikk kost seg mye ute, og siden jeg først var i gang med bildetaking fikk vi også tatt noen bilder av Pompel og meg sammen. Er ikke ofte det skjer for å si det sånn. Og bilder og minner er jo alltids fint å ha, sånn at man kan se tilbake på det senere. Med andre ord koste vi oss masse ute i solen på en nesten helt vanlig fredag.

Nyt solen og finværet videre – vi vet aldri når den vil snu!

For en dag, og for et vær! Ikke skulle jeg tro at det var fredag da jeg sto opp i dag tidlig. Syns det nettopp var starten på en helt ny uke, og nå sitter jeg plutselig her og har tatt helgen. Ja, for jeg har ikke ferie. Ikke riktig enda, for her skal det jobbes et par dager til før en skikkelig uke med fri skal nytes.

Jeg har ikke stort på hjertet i dag, men kan jo minne om at hvis dere skulle ha noen spørsmål dere skulle lure på, så kan du legge dem igjen her. Hadde vært litt spennende å svare dere om det kom inn litt flere – så det er bare å stille i vei.

Nå som finværet er her, med sol og mange plussgrader, har jeg kunnet slikke litt sol på den bleke kroppen etter en mørk vinter. Det skal bli godt å få flere slike dager, og jeg ser mer og mer frem til ukene og månedene som kommer. Her gjelder det å nyte hver eneste time og stråle man kan få av godværet.

Men grunnen til at jeg stakk innom her i dag var først og fremst for å ønske dere alle en riktig god helg! Noen har kanskje tatt seg påskeferie i dag allerede, og noen skal kanskje jobbe noen dager til. Uansett – i dag var dagen, og der kom du. Sesongen for sjekke fellen hver dag som jeg har lagt ut er nå i gang, og krypene strømmer til. Jeg snakker om selveste stålormen. 

Nå vet jeg ikke hvor mange år jeg har holdt på med dette. Jeg vet i hvert fall at lidenskapen for småkryp og andre kryp har vært stor helt siden jeg var i barnehagealderen. Husker jeg hadde med en måkeunge i en pappeske til barnehagen en gang, bare for å vise den frem. Og redselen for dyr har aldri vært der.