LITT AV EN SOMMERDAG

Snakk om skikkelig sommervær her i Norge. Her stoler jeg lite på værvarslene som kommer fra de ulike ekspertene, og det er ikke alltid de treffer spikeren på hodet. Men væroversikten på den lure smarttelefonen, den ga meg de riktig signalene. I hvert fall i dag. Et lyn og torden-symbol viste seg i værruten.

Om dagen har jeg ingen planer som er spikret, og tar derfor en dag av gangen. Sånn som i dag. Siden det var salg på en sportsbutikk i byen, og jeg som har en lillesøster blant annet som er interessert i fotball, ble det til at vi dro innover for å se hva de hadde igjen. All verdens spennende var det ikke, men hun fant seg i hvert fall noe.

Jeg derimot fant meg ingenting, ettersom jeg ikke har bruk for noe sportsutstyr eller annet som var der. Men jeg var på jakt. Jakt etter noe helt annet. Og jammen fant jeg det jeg lette etter også. Hvit neglelakk, en som var sterk i fargen og ble virkelig hvit. Og når det lille innkjøpet var gjort hadde jeg ikke flere æren å gjøre, så jeg kjøpte meg en frappe før vi spaserte hjemover igjen.


 

Hjem fra byturen rakk jeg å komme meg under tak før uværet begynte å vise sine tegn. Det begynte så smått og regne, og bare på noen minutter høljet det ned her i byen. Vet også at det var like dårlig vær mange andre steder. Da jeg så de mørke og grå skyene strømme inn, var det bare en ting jeg ønsket. Et skikkelig tordenvær!

det fjernet kunne jeg høre noe bulder som var på vei. Men om det kom langt nok inn til å lage en skikkelig fest ble det ikke. Kunne skimte til noen glimt av lynet et par ganger, men det var ikke mer enn det. Og skrallene, de runget, men brølte ikke så mye som jeg ønsket. Men regnet derimot, det striet ned som bare det. Ja så mye sånn at takrennene ble overfylt og det plasket over. Litt av en sommer vi har! Heldigvis har det klarnet opp igjen, og så får vi se hvordan det utvikler seg videre.
Ønsker dere en fortsatt fin og spennende kveld!

ET AV MANGE FINE ØYEBLIKK

Jeg har nå startet på min andre ferieuke. Det er deilig å ha fri hvor jeg har tid til å kunne gjøre akkurat det jeg vil. Når jeg vil. Om jeg så skulle finne på noe. Men dagene er stille og rolige, og akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å komme tilbake til jobb. Det å kunne ha noe å gjøre gir dagen en plan. 

Det å kunne være med de herlige barna er noe jeg virkelig trives med. Det å kunne se de utvikle seg. Se dem vokse på det som skjer i deres hverdag. Ja, det å kunne lære bort og av hverandre. Dette barnehageåret som nå har blitt historie har jeg lært utrolig mye. Jeg har fått mye kunnskap fra skolebenken, men lært ekstra fort når jeg har vært i arbeid samtidig og har kunnet bruke teorien med en gang.

I dag har det vært en sånn dag hvor jeg ikke har hatt en eneste plan. Ikke et eneste gjøremål eller noe jeg har hatt lyst til å gjøre. Eller, har hatt lyst til å gjøre noe, men ikke visst hva. Og det er på slike dager jeg kan få tankene til å tenke. Jeg ryddet litt i noen papirer jeg hadde liggende litt her og litt der. Og det var her tanken egentlig startet. 

Denne kunnskapen har vokst masse, og det er blant annet fordi jeg har hatt en metode jeg har jobbet på. Etter hvert som jeg lærte, satte jeg meg ned ved både enkeltbarn og barnegrupper for å observere. Og når du slår sammen teori og praksis, det er da du virkelig kan se hva som egentlig skjer. Så, flere ganger fant jeg frem både penn og ark for å gjøre meg notater.

Dette her begynner snart å nærme seg et år siden allerede, da jeg valgte å se samspillet mellom to barn. Og mens jeg sitter der og noterer, finner jeg også ut hvor godt samarbeid barn kan ha. Jeg velger å ikke gå ut med barnas navn, og kaller dem derfor for Ola og Per. På denne tiden hadde vi gjort noen omrokeringer på avdelinger, hvor det blant annet hadde blitt laget en lekekrok som flittig ble brukt av alle barna.

 

Ola og Per får leke inne for seg selv mens de andre er ute. Tenk så stas det er for de barna som får være i mindre grupper, og som også kan ha sin aktivitet for seg selv. De oppholder seg i lekekroken og finner frem mange stoler som de lager hytte med. Stolene setter de rundt et bord, og over henger de tepper. 

Samarbeidet mellom dem er godt, og det er morsomt å se hvordan de handler med hverandre. De finner frem to små blå kasser, og dette skal være tv-er. De finner også ut at de trenger puter. Sammen går de inn på det lille rommet som er på avdelingen, hvor sofaen sto. Sammen kommer de ut igjen, og sammen bærer de puta. Nok en gang samarbeider dem.

Leken mellom Ola og Per er fortsatt god, og plutselig får Ola en god løsning. De trenger flere stoler. Stoler både til seng, og to stoler til bord. De hadde også behov for noe tråd, så jeg fant frem noen garnnøster til dem og lot dem måle opp og klippe den lengden de trengte. Trådene trengte de til å knyte på stolene.

Men så, i det ene øyeblikket blir det fort litt mystisk. Per finner ikke tråden sin, men Ola og jeg ser at den henger fast på armen hans. Men også her ble det mystisk. Dobbelmystisk? Tråden hadde hengt seg fast i en syltynn liten tråd. Denne tynne tråden var ikke mulig å se på den lille avstanden, så det så ut til at den lille trådbiten svevde under armen. Midt i løse luften. Dette syns guttene var kult!

På denne tiden hadde vi også en stor innsamling av panteflasker til en tv-aksjon. Så tomflasker ble med i leken deres. Fikk ikke helt med meg hva disse ble brukt til. Men en eller annen plan hadde de. 
Gutter er jo kjent for å leke med biler, og disse guttene var ingen unntak til å ikke være interessert i små kjøretøy. I en barnehage er det stort sett de samme lekene å leke med, så når det kommer nye leker, blir det alltid litt ekstra spennende.

Under denne perioden hadde det kommet inn litt større kjøretøy som var interessant for guttene – og også noen jenter. Men kanskje mest guttene. Jeg kan huske at det var en stor søppelbil som var innom for litt lek, men gjett hvem som hadde havnet og gjemt seg innei søppelbilen denne gangen? Og nei, det var kanskje ikke de små ødelagte bilene som hadde havnet i søpla og var på vei til fyllinga. Og nei, det var heller ikke små perler eller annet rusk som var puttet oppi.

Du hadde kanskje ikke gjettet dette – men i den småstore lastebilen hadde Per klart få lille løveungen inn. På høsten hadde vi nemlig et prosjekt om løveungen og frøken kanin, som er kosedyrene til Karsten og Petra. Dette var et spennende prosjekt kan jeg huske, selv om jeg på den tiden bare fikk med meg halvparten. Men for barna sin del, var dette veldig interessant det å se hvordan de tok vare på de to kosedyrene også.

 

Dette er bare et av de mange fine øyeblikkene jeg har godt plantet i minnet. Og tenk, snart har jeg hatt denne fantastiske jobben i snart tre år. Og på de årene har jeg også klart å bli glad i alle barna, som igjen har vært litt trist å gi dem fra seg når de har startet et nytt kapittel på skolebenken. Og ikke minst, som jeg har nevnt, har jeg lært så utrolig mye og de små har lært mye av oss. Jeg sitter igjen med mye. Mange opplevelser, tanker, ulike metoder, kunnskap – og ikke minst hvordan et barnehageliv egentlig er. Både for barn og for voksne. Nå gleder jeg meg bare til det nye barnehageåret skal starte, sånn at jeg kan fortsette og samle på de fine og fantastiske øyeblikkene som vokser på et sånt sted. 

JEG SÅ IKKE LENGER FREMOVER

Hvor har det blitt av det fantastiske sommerværet vi hadde? Hvorfor er sola blitt byttet ut? De to siste dagene har det rett og slett ikke vært noe deilig å ligge ute. Det har vært for kaldt – i hver fall kaldere enn det har vært. Den store lyskulen høyt der oppe på himmelen har virkelig gjemt seg godt, og et annet vær har tatt over. 

I går var jeg omtrent ikke ute. Jeg var sliten av været, og det lille jeg fikk av da solen så vidt tittet frem i går var en halvtimes tid med soling. Etter det ble det kaldt igjen, og den samme temperaturen har forsettet i dag. Tidlig på morningen, tror klokken var rundt syv, våknet jeg av en eller annen grunn. Jeg tenkte som så at jeg ikke orket å stå opp på denne tidene, og la meg ned på puten igjen for å få meg noen timer til på øyet.

Langt inn i mine drømmer hadde jeg de søteste tankene. Jeg var langt inni skogens hemmeligheter. Ofte, eller en gang i blant har jeg tenkt på om verden ble byttet ut med det vi drømte. Tenk hvor fantastisk livet da hadde vært. Hadde vært noe det og svevet på en rosa sky fylt med alle dine ønsker og drømmer. Men, dessverre er ikke livet sånn, og jeg får vel komme meg tilbake til den mer kjedelig og virkelige verden.

Nå som vi har vært inne på drømmer, har jeg i dag drømt meg langt tilbake i tid. Ja, jeg vil vel si fra den tiden da jeg var bitteliten. Til den tiden da jeg selv gikk i barnehage. For i dag har jeg mimret tilbake til det glade 90’tallet. 

Her i går kveld begynte jeg å se noen små episoder av “Vi på Saltkråkan”. Og da var det gjort. Jeg så ikke lenger fremover. Jeg ville ikke se fremover. Jeg ville se tilbake og finne bildene fra da jeg var både to, tre, fire og fem år gammel. Ja, fra hele barndommen min forsåvidt. Tidlig på ettermiddagen i dag forsettet søket mitt.

Jeg ville grave meg enda mer i barndomsminnene jeg har fått vokse opp med. Jeg søkte litt rundt på nett for å se hva jeg kunne finne. Jeg var innom både på “Fragglene”, “Portveien 2” og “Gnottene” som jeg pleide å se da jeg var mye lavere enn det jeg er nå, og som gikk på barne-tv på den tiden jeg skulle bli stor. Men så… Til slutt endte jeg opp med å se på noe av det jeg likte veldig godt da jeg var liten. 

Jeg klikket meg innom forskjellige episoder, og gud så spennende det faktisk var. Jeg har et sitat jeg har blitt fortalt i ettertid som jeg sa da jeg så på dette som en liten jenteunge. “Det pøker i tårnet”. For det gjorde faktisk det i en eller annen episode kan jeg huske. Jeg snakker selvfølgelig om “Sesam stasjon”, da O’tidemann var oppe i det mørke tårnet på stasjonen. 

På en sånn gråværsdag som vi har hatt, har det egentlig vært ganske koselig å se tilbake på sånt som dette. Koble helt ut fra livet nå, og spole seg tilbake et par, eller det vil vel si mange mange år. Godt alderen bare er et tall, hvor jeg fortsatt kan være like barnslig som jeg var på det fine 90’tallet. 

 

RIGGET MEG GODT TILRETTE

Fredag alt? Hvor har denne uken blitt av? Snart er jo min første ferieuke over, og jeg trodde ikke at dagene skulle gå så fort i ferien. Timene flyr jo fra oss i en ellers hektisk hverdag – men i ferien da? Jaja, det er bare å nyte hvert eneste sekund, minutt og timer med fri. Og ikke minst nyte det fantastiske sommerværet vi har.

I dag kunne jeg nemlig stå opp til at solen skinte igjennom det lille vinduet mitt. Dagen for meg startet egentlig i femtiden til morgen i dag. Huff, tenkte jeg. Hvorfor er jeg våken nå? Var det bare fire timer søvn jeg trengte i natt? Var jeg allerede nå klar på denne tiden av døgnet til en ny dag? Heldigvis klarte jeg og sovne igjen etter litt grubling og tenking. 

Siden solen skinte høyt der oppe på himmelen kunne jeg ikke noe annet enn å åle meg ut av senga. Både kroppen og jeg var klar for å slikke enda mer sol. Så nå har jeg rigget meg godt tilrette på terrassen igjen, og er veldig klar for å kjenne på varmen. Dette kan fort bli , hvis ikke vinden skal ødelegge så mye og regne kommer på besøk, en veldig fin dag! Håper finværet har tatt seg en tur til dere også, så får dere kose dere med en fin og flott solfylt dag.


 

EN SPENNENDE DAG

Nei nei, så ble det kanskje ikke den store festen som jeg hadde håpet på da torden viste sine små tegn i det fjerne her i går. Jeg som var så klar for disco på himmelen. Men i så fall forsettet finværet i dag, og jammen har denne dagen inneholdt mye rart. Eller, det har skjedd ting og jeg har ikke kjedet meg et sekund.

Etter å ha fått somlet seg til å stå opp tok lillebror og jeg oss en tur ut. Vi fant ut at påleggskurven trengte litt oppgradering, og tok derfor en tur på butikken for å se hva vi kunne hamstre med oss. Vi lot oss teste ut den nye kiwi-butikken som nylig har åpnet, for å se hva de kunne ha. Tidligere hadde jeg vært innom der en gang før, og det ha virkelig blitt en ny og fin butikk.

Hjem med i posene fikk vi med oss litt å kose oss med. Men turen endte ikke rett hjem. Siden vi først var i området hvor også den nye expert-butikken hadde flyttet sine lokaler, var det ikke et bry om å få ta en titt innom der. Og når vi først hadde kommet oss innom dørene ble øynene store og gapet ble så stort at haken nesten traff det mørke gulvet.

Så flott butikk det har blitt, og for en oversikt de har fått til. Jeg liker meg veldig godt i sånne butikker hvor de har mye forskjellig. Her så vi både på mobiler, datamaskiner, ulike øreplugger og høyttalere – ja, elektronikk generelt. Var mye jeg skulle hatt, og som hadde vært kjekt å ha. Men det store spørsmålet er – trenger man alt?
 


 

Heldigvis kom vi oss helskinnet gjennom runden, og så var det hjem til lunsj. Eller for meg, brunsj. Rundstykker ble varmet og pålegg satt frem. Ja, til og med et glass sjokolademelk ble nytt til dette måltidet. Ekstra deilig var det å sitte ute når også solen viste seg godt frem høyt der opp på himmelen. Og noen ganger er det litt ekstra stas å gjøre sånne ting. Så, det endte med at vi jentene koste oss med mat i det nydelige sommerværet. 
 


 

Gode og mette ble vi i magene, og ikke så lenge etter fikk vi besøk. Tante og lille vovsen kom innom for å slå av mange mange timer med oss. Lillesøster og jeg hadde allerede rukket å rigge oss ute på terrassen, og lå der innsmurt i olje og med bikinien på. Sol, det skulle i hvert fall kroppene våres ha. Og jeg må jo si at det også er et håp om å bli litt brun denne sommeren også.

Timene gikk, og vi satt fortsatt ute og slikket sol. Men vi måtte jo få litt mer ut av denne dagene. Derfor slang lillesøster, tante, mamma og jeg oss i bilen og suste avgårde til Sandefjord. Her fikk vi slått av noen timer for å få gjort noe spennende ut av denne dagen. Komme oss litt bort fra huset. Vi hadde en flott tur, og fikk til og med slått av en svipptur innom Obs på hjemveien! Da vi kom hjem var klokken allerede blitt syv på kvelden – og *knips*, så hadde vi fylt opp denne dagen med litt av hvert også. En nokså spennende dag!
 

SOMMERVÆR MED DISCO OG BALUBA

Dager som dette. Det er det vi kaller norsk sommer. Norsk sommer er ikke bare fint vær med sol og varme grader og helt vindstille mellom himmel og jord. Noen ganger skulle jeg faktisk ønske en kunne styre være litt selv, så en slapp unna de ufyselige skyene og regnskurene som velvet over oss. Men i dag, i dag har det vært ganske så rart vær.
 

 

Formiddagen startet med å rigge seg til ute på terrassen. For første gang denne sommeren har jeg kunnet nyte livet litt ekstra utendørs. Solen sto høyt oppe på himmelen og varmen lå på rundt 26 grader i mange timer. Dette kunne ikke bli bedre enn en bra dag, og ikke minst tid til å slikke litt sol på den bleke kroppen.



 

Jeg smurte meg inn med litt ekstra kjemikalier, i et håp om å få kroppen til å klistre solen fortere på kroppen. Det ble bare en liten økt i sola på formiddagen, før vi jentene fant ut at vi skulle ta en liten bytur. Og når man først er på shoppingsenteret, da er det ikke alltid at du kommer tomhendt hjem. Akkurat sånn som i dag. Jeg kom hjem med både en og to og tre bæreposer med både klær og andre produkter. 

På ettermiddagen var solen fortsatt fremme. Så, vi søstrene rigget oss ut i sola. Smurte inn enda mer olje som skulle få meg brunere, og der ble vi liggende en god stund. Plutselig kunne vi se at noe var på gang. Noen mørke og store skyer lusket frem bak skogkrattet. I det fjernet kunne vi høre noen skrall – lyden av torden. 
 

 

Yes! tenkte jeg. Endelig skikkelig sommervær med disco og baluba… Jeg hev inn alt jeg hadde liggende ute, og det var som jeg trodde. Regnet kom trengende på gjennom de store og svarte skyene. Og når jeg først hadde dratt på meg bikinien, og regnet suste ned – da var det å kaste seg ut. Regndansen ble tatt. Jeg tok meg i hvert fall en tur ut i regnet. 

Gjennomvåt i håret og full av vann kunne jeg nå trekke meg innover for å finne varmen. Hadde det høljeregnet litt mer, kunne jeg tatt med både shampo og balsamen og fått meg en grundig vask. Får prøve og huske på det til neste gang det stridregner igjen. Og de tre, fire, fem og seks brakene som kom fra torden, der ble det dessverre ikke noe mer action… Jeg som hadde håpet på et skikkelig uvær med masse lyn og mye torden.

JEG ER STEINFRI

De siste dagene har jeg tatt en ekstra rengjøring, samtidig som jeg har kost meg med litt ekstra søtsaker. For et par uker siden tikket det nemlig opp en melding hos meg. Jeg husker at jeg nettopp hadde satt meg ned på den gode stolen på jobben. Jeg tastet meg inn på mobilen. Slo opp meldingen som var kommet inn før jeg så hvem det var fra.

Tannlegen? Hva var det nå da? Hva ville de med meg denne gangen? Joda, de ville ha meg inn til en timeavtale for en sjekk. De ville titte på tennene mine for å se til at alt var som det skulle. Jeg har ikke vært så veldig glad i tannleger. Er ikke sånn at jeg bestiller time selv fordi det nå er på tide å få en sjekk. Sist gang jeg var hos tannlegen for et par år siden, ba jeg dem innkalle meg om ikke så lenge igjen.

Denne dagen var i dag, og den siste uken har jeg prøvd å få kontroll over kroppen til å kunne senke skuldrene og tenke på at dette ikke er noe farlig. Hva er egentlig det verste som kan skje hos tannlegen? Da jeg satt i stolen sist gang, måtte jeg ha med meg noen. Derfor dro jeg med meg mamma for å få tatt den vanlig kontrollsjekken.

I dag var det sånn at jeg tok saken i egne hender. Lillesøster sa her om dagen at hun hadde veldig lyst til å være med meg. Men jeg kjenner hun såpass godt – hun er så opptatt hele tiden, og har bestandig planer. Og plutselig dukket det opp noe for hennes del, og planen ble ikke som den skulle. Det gjorde meg egentlig ingenting, for nå kunne jeg vise tannpleieren min om hvor tøff jeg egentlig er!
 


Bare noen minutter til jeg skal inn i pinestolen

 

Det er bare det å kaste seg ut i ting – så er det egentlig ikke skummelt. Det er bare det at det ikke er alt som er like lett å kaste seg ut i. Siden jeg hadde såpass god tid før jeg skulle inn, tok jeg en liten tur innom byen. Gadd jo ikke å sitte en halv time på venterommet før jeg skulle inn. Nei, da var det heller spennende å titte litt og se på menneskelivet på shoppingsenteret. 

Så gikk klokken fra meg, og det var på tide å komme seg til kontorene deres. Da jeg var kommet ble jeg møtt av en utrolig hyggelig dame. Hun sa hun husket meg godt fra sist gang. Ikke kunne jeg huske at det var hun jeg var hos sist jeg var å sjekket tennene mine, men de har vel mer kontroll på hvem pasientene deres er, enn at jeg skal gå rundt å huske på hva tannpleieren min heter.

Hun nevnte også på at jeg denne gangen kom alene. For også her husket hun veldig godt at jeg hadde med meg mamma ved min side sist gang jeg satt i stolen. Men denne gangen var det litt annerledes. Jeg hadde blitt litt tøffere de siste årene, og som jeg sa til hun da jeg satt i stolen “jeg har psyket meg opp til denne dagen”. 
 


 

Når det kommer til munnen og tennene mine er jeg ikke så veldig glad i at andre skal drive å se inn i munnen min. Men dette er jo jobben til tannlegene, så jeg måtte jo bare sitte der og gape opp. Bilder ble tatt og sammen så vi på dem når de ble fremkalt. Jeg fikk høre at hun syns det så veldig bra ut. Og plutselig begynte vi å snakke år tilbake i tid.
 


 

Året 2011 kom opp. Utrolig hva de lagrer i sine databaser av informasjon og detaljer. Men da jeg var til sjekk der dette året, hadde jeg en tann som hadde en påbegynnende hull. Heldigvis har ikke dette utviklet seg til noe mer. Og heller ikke i dag var det noe vi måtte fikse på eller ordne. Alt i alt hadde jeg veldig fine tenner, sa hun. Den eneste jobben som var å gjøre var å fjerne litt tannstein. 
 


 


 

Så, da kan jeg krysse ut tannlegebesøk fra listen min. Å starte ferien sånn som dette er egentlig ganske deilig. Da slipper jeg å gå rundt i hele ferien å grue meg til noe jeg ikke liker. Og denne gangen hadde jeg samme følelse som sist gang. Jeg syns det alltid er litt skummelt og ekkelt før jeg setter meg i stolen. Og etterpå, når alt er ferdig, da var det jo ikke noe skummelt i det hele tatt. Rart det der. Og deilig var det å gå derfra å være steinfri!

ALLE PLANTENE SKAL BORT


 

Solen skinner og himmelen er blå, men vinden blåser og sommerbuksene er på. Det er ikke av det beste sommerværet i dag. I hvert fall ikke deilig å sitte ute når det blåser sånn som det gjør.

Søndager er kjent for å være en hviledag, og det skjer stort sett ikke noe spennende for meg på disse dagene. Første helgen av ferien er snart blitt historie, men veldig deilig er det å tenke på at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil i morgen. Har i hvert fall en innkalling jeg må på tidlig på ettermiddagen i morgen, og så får vi ta det derifra å se hvordan feriedagen blir i morgen.

Men i dag har jeg fått luftet litt på denne gamle kroppen også. I det siste har det kommet masse uteblomster, og vi har vært på flere turer og funnet mange lekre planter til å pynte opp terrassen her i sommer. Og i dag har vi vært på enda mere blomsterjakt. Ute på Mæle garneri som ligger ved smørberg mellom Jarlsberg og Vear, inn på en lang og smal grusvei og inn mellom noen skoger, der lå det et drivhus med godsaker.

Her kjører de skikkelig sommersalg om dagen, hvor alle planene skal bort. Det var en del planter igjen da vi var der i dag, men det var også mange blomsterbord som var helt tomme. Så er du på jakt etter sommerblomster til å pynte opp din terrasse eller hage med – ta turen innom gartneriet å se hva som er igjen. Kanskje du finner deg noen lekre planter som kler ditt hjem?


 


 


 


 


 

Mæle gartneri kommer til å ha åpent hver dag, så lenge de har planter. Nå skulle alt bort, og det var masse salg med høye prosenter på naturvarene deres. Ja, det var faktisk så bra tilbud at vi fikk med oss fem, seks, syv planter til litt over hundrelappen. Og det skal jeg si er en god deal. Men det gjelder å skynde seg hvis også du har lyst å stærsje opp sommerhuset ditt!

DEN MEXICANSKE MENYEN

 

 

 

 

 


 

Plutselig var kvelden her, og igjen kan jeg ikke fatte eller begripe hvor disse timene har blitt av. Men det tyder vel på at dagen har vært fin, selv om det ikke har skjedd stort som har vært så veldig spennende her i dag. Og livet er vel ikke bygd opp til at det skal skje noe hele tiden heller.

Da fredagskvelden var her i går, sto lillebror og jeg på kjøkkenet. Og i kveld har vi igjen kokkelert på kjøkkenet sammen. Gårdsdagens middag ble taco, og i dag har vi igjen vært inne på den mexicanske menyen. Jeg har også vært og tatt den store lørdagshandelen i kveld, for i kveld har vi nemlig spist nachos.  

Ville bare ta en liten tur innom her i dag, og komme med noen ord. Nå skal kvelden nytes i de stille omgivelsene. Det er jo så rolig rundt omkring her i nabolaget, og skulle nesten tro at de hadde reist for godt. Men de er nok på ferie og koser seg, og kommer nok tilbake senere. Ellers skal jeg legge meg til rette under pleddet nå, å se film. I kveld går nemlig Sex and the city: The Movie. Har sett noen episoder nå og da av serien når jeg har kommet over det, og hvis det har virket interessant. Så kjenner til litt av hva det handler om. Men nå er det ganske lenge siden jeg har sett det, så jeg får lene meg tilbake og følge med. Ha en fortsatt god kveld!

EN FANTASTISK REISE

Da var dagen her, og nå er enda et barnehageår over for denne gang. Jeg hadde min siste dag på jobb i går, og det var på en måte litt rar dag. På den ene siden virket det som en helt vanlig dag. Jeg så ikke for meg at dette var den siste dagen, og så heller for meg at jeg skulle tilbake på jobb allerede neste uke. På den andre siden var det trist å se skolestarterne for aller siste gang som ordentlig barnehagebarn. Men, jeg vet at de er veldig klare for overgangen til skole alle mann alle. 

Det er helt sprøtt å tenke på hvor dette året egentlig har blitt av. Jeg har vært med på en fantastisk reise – både som ansatt og skoleelev. Dette året har vært veldig spennende, hvor jeg har lært utrolig mye. For ikke å snakke om at jeg nå i dag ser barnehageyrket og barna på en helt annen måte enn det jeg gjorde før jeg startet på skolen.

Årets barnegruppe som jeg har vært så heldig å jobbe sammen med i år har vært en fantastisk gruppe. De har vært så sammenspleiset på en god måte, og vi har klart å holde mysteriet oppe blant dem med vårt spennende prosjekt som vi har hatt gående dette året.

Selv om de voksne og jeg har visst om hva som skulle skje stort sett til de ulike tidene av prosjektet, hvor det blant annet har dukket opp mystiske brev hvor vi noen ganger har gått så langt hvor vi har tredd på oss hansker bare for å åpne dem. For ikke å snakke om de nysgjerrige pakkene vi har fått. Ja, vi har faktisk gått så langt en gang hvor pakkeåpneren har tatt på seg en hvit heldrakt, bunnbind, beskyttelsebriller og hansker. 

Du kan kanskje se for deg en liten del av hvordan vi har holdt på, og får kanskje nå frem noen bilder ut av det som blir beskrevet. Men innenfor denne barnehagens vegger har det skjedd utrolig mye. Her ligger det nå et fantastisk, spennende, mystisk, flott og helt begivenhetsrik opplevelse i minnet. Både hos barna og oss voksne. Og hele prosjektet ble avsluttet med et bryllup mellom mannen som sendte oss de innholdsrike brevene, og ble giftet bort med en stor kjærlighet og jakten på en kvinne.

Alt i alt har jeg et helt uforglemmelig år å se tilbake på. Helt fantastiske barn som har vokst mye på barnehagehverdagen som vi har lagt opp. Neste gang jeg skal tilbake på jobben nå, etter ferien, blir det en helt ny barnegruppe og helt ny ansattgruppe. 

Fra høsten er jeg så heldig å skal være med de eldste som blir førskolebarn. Jeg liker barna i denne alderen veldig godt. Det er så mye som skjer det siste året i barnehagen, og at de i det hele tatt skal forberedes til å jobbe videre fra skolebenken senere. Og 5-åringer kan så utrolig mye som vi igjen kan jobbe og bygge videre på.

Nei, dette her blir garantert veldig bra til høsten. Men først venter det noen uker med ferie nå. Det skal bli veldig deilig, og kjenner at jeg trenger lang sammenhengende fri etter et år med både jobb og skole ved siden av hverandre. 

Nå som ferien endelig har startet for meg også, slo lillebror og jeg til med å lage middag i kveld. På menyen i dag sto det taco. Han lagde kjøttdeigen – siden han er så god på det. Mens jeg fikset grønnsakene og resten. Og jeg skal si det smakte veldig godt. Jeg er i hvert fall veldig mett, og resten av kvelden skal nytes til å ta livet med ro. Håper dere har hatt en fin uke, så får dere ha en flott helg!