Jeg satt i bilen her om dagen. Bak rattet og kjørte der for meg selv i mine helt egne tanker. Så klart hadde jeg tankene mine med meg på kjøringen også, men det var noe annet som skurret litt i det fjerne. Når ingen andre sitter på med meg i bilen er radioen alltid på. Ørene mine må høre musikk. Og jeg trenger musikk. Lyden var en smule hakke høyere enn det normale, og jeg forsettet kjøringen.

Hva jeg skulle gjort uten dab-radio vet jeg rett og slett ikke. Jeg har fått mine favorittkanaler, og det sendes mye bra musikk. Nå skal det sies at det bare er to kanaler som har fått meg interessert, men Radio Norge er uten tvil den musikkanalen jeg hører mest på. Og det var akkurat denne kanalen jeg hørte på denne dagen jeg kjørte alene.

Plutselig introduseres det for neste låt. Jeg reagerer på artisten med en gang, og skrur derfor lyden opp både ett og to og ti hakk høyere når jeg hører hvilken sang som kommer. Jeg får et flash back med en gang. Jeg ser ikke tilbake på tiden på noe som bare var for noen timer siden, eller som skjedde for et par uker tilbake. Nei, vi snakker flere år.

Vi skal så langt tilbake som til 2012. Det var andre halvåret i andre klasse på videregående, og det var rundt vårparten. Det var vel i marsmåned dette året da det hele endte med at jeg ramlet rett ned i kjelleren. Og der ble jeg liggende ganske så lenge. Jeg ble skikkelig dårlig. Så syk som jeg aldri noen gang har vært før. Og jeg har heller aldri vært så syk eller sykere etter denne gangen.

Sangen som rullet over radioen som fikk meg til å mimre tilbake til akkurat dette var fra artisten Laleh. Jeg husker jeg lå hele døgnet plantet godt i senga mi. Jeg hadde feber og hele kroppen verket. Jeg hadde ikke krefter til noe som helst. Jeg lå rett ut i mange dager. Den eneste gangen jeg var oppe og ute av senga var når jeg skulle på toalettet.

Rikelig med mat klarte jeg heller ikke å få i meg. Med høy feber og vond kropp endte jeg opp hos legen. Her fikk jeg dommen – jeg hadde bronkitt og en liten lungebetennelse. Og begge artene på en gang! Vet ikke hva eller hvordan du tror om dette, men det var helt jævlig! Jeg var sengeliggende i flere dager, ja flere uker. Og på bare ti dager hadde jeg gått ned 8 kg. Det var helt grusomt, og jeg så ikke ut. Var veldig skremmende. Det eneste jeg klarte å få i meg var kald is, for hele kroppen verket. 

Men, poenget mitt var som så: Mens jeg lå der i alle de ukene og ikke orket noe som helst, var det ikke stort å gjøre. Ikke orket jeg å finne på noe. Ikke orket jeg å være ute og kjenne på livet. Ja, jeg orket rett og slett ikke de vanlige hverdagslige tingene som skjedde i en familie. Det var som å være buret inne til det store og stygge viruset skulle spise deg opp. 

Heldigvis ble jeg pleiet godt med under denne tiden, men samtidig var det ikke stort å få gjort heller. Kjedelig var det å bare ligge i senga å være sliten og sove store deler av døgnet, å ta seg en liten skål med is bare for å få i seg noe i hvert fall. Men noe måtte jeg gjøre, og det var da jeg kom over sangen fra Laleh – Some die young (link).

Og det var denne sangen som ble spilt på radioen. Hele fire år senere. Og alt sitter like godt den dag i dag. Hver gang jeg hører denne sangen bli spilt, minner den meg om kun én ting – det å være skikkelig syk og en kropp som ligger rett ut i smerter. Jeg tør ikke å gjette på hvor mange ganger jeg hørte på den da jeg var dårlig, for sangen gikk på repeat hele døgnet når jeg var våken, over flere dager og uker. 

Heldigvis ble jeg frisk igjen og var tilbake på skolen etter en måneds tid. Var i hvert fall ikke langt unna, for så lenge lå jeg der uten krefter. Og ikke nok med at jeg hadde hatt et heftig hestekjør på kroppen. Men ikke mange uker senere etter å ha kommet tilbake på skolen, ble jeg igjen slått ut. Heldigvis ikke av samme virus. Det hadde jeg ikke orket. Men da slo omgangssyken over meg, og jeg ble sengeliggende enda litt til. 
Så, det å høre Some die young nå senere, gir meg ikke akkurat de fineste tankene og minnene. Men sangen er fin den!

For en dag, og for en opplevelse. Gårsdagen var rett og slett helt fantastisk! Hvem skulle tro at en helt vanlig onsdag skulle bli så bra? Ikke jeg i hvert fall. I går var en sånn dag hvor jeg ikke hadde noen planer lagt for dagen, og tok heller tiden sånn som den formet seg. Men det var en ting jeg håpet på da jeg sto opp.

Jeg lengtet etter det skikkelige sommerværet igjen. Jeg ville ikke bare ha solen som skinte høyt der oppe på himmelen, og vinden som skulle ødelegge den deilige sommervarmen. Jeg ville at været skulle slå to fluer i en smekk, sånn at det jeg kunne få brukt sommeren til noe nyttig i hvert fall. 

Fornøyd med temperaturen som var dagen før var jeg ikke. Det var kaldt, og jeg foretrukket heller å være innendørs. Men når du først får snakket om hvor mye du lengter etter noe, så skal du ikke se bort i fra at det kommer til deg. For det gjorde nemlig godværet i går. Ja, for jeg her om dagen ville jeg ha den på besøk, men den kom aldri ordentlig frem.

Derfor var det tidlig ut i går for å benytte seg så mye som mulig når den store og varme ballen først var oppe på himmelen. Bikinien kunne bli tatt frem igjen, og ute på terrassen rigget jeg meg godt til rette. Her var det ikke snakk om å miste et eneste sekund fra solen. Og gradene de steg. Ble så varmt at jeg til og med benyttet meg av iskald drikke og is. Da er det sommer da!

Men over til noe helt annet. For meg var det en helt vanlig dag, uten planer. Plutselig kommer det en melding til oss. Det viste seg at noe vi kjente hadde noe billetter de ikke fikk brukt. Å snille som de var tenkte de på oss. 

Etter litt tenking om hvem som skulle få dem endte det med at mamma og jeg tok hjertelig i mot den fine gaven. Fra det sekundet vi fikk den gledelige nyheten, tok det bare fire timer til vi var på plass i Foynhagen på bygga i Tønsberg. Og jeg sier bare – for en kveld, og for en avslutning på dagen!

Artisten som skulle opptre var en svensk ung dame fra Sverige. Verken mamma eller jeg hadde hørt om henne før. Melissa Horn het henne. Dermed gikk vi rett på søk inn på “dott enno” for å finne ut hvem hun egentlig var. Vi sjekket ut noen av låtene hennes, og det kom nok til å bli en spennende kveld med å høre henne live.

Og det skal jeg si at det ble! Jeg ble overraskende imponert over å ikke ha hørt noe om henne, til å høre hun stå der oppe på scenen og synge. Hun hadde utrolig fine sanger, og ikke minst en fantastisk stemme! Heldigvis møtte vi på et vennepar, så vi slapp heldigvis å stå alene midt oppi et menneskehav.

På konserten var det sitteplasser, og det var akkurat nok med mennesker til å kunne gå og danse litt rundt. Det var i hvert fall ikke så trangt at vi måtte stå og klemme på hverandre. En veldig bra kveld og en flott konsert, og ut igjen kunne vi gå med et smil om munnen. Tenk å gå på en konsert å høre på en artist som en aldri har hørt om før, for så å komme ut igjen å være så fornøyd. Nei, dette var bra syns jeg!

Bortsett fra at dette har vært en bra kveld og at Melissa leverte bra og overraskende musikk, var jeg egentlig litt bitter på meg selv for at jeg ikke hadde tatt med meg det ordentlig utstyret mitt. Speilrefleksen ble liggende igjen hjemme, så det får gå med mobilbilder fra opplevelsen. Den ga helt fine bilder, men kvaliteten hadde blitt mye bedre om jeg hadde et sterkere verktøy med meg.

 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Vi var fornøyde med kvelden og underholdningen!

 

Tidligere har jeg vært inne på det som har med sminke å gjøre, og at jeg ikke er en av de jentene som er over gjennomsnittet opptatt av sminkeprodukter. Jeg går aldri for de dyreste merkene, og jeg må heller ikke ha det siste og beste som er på trenden når det kommer til make-up. Men, jeg har jo noe jeg bare må bruke for å føle meg komfortabel, i hvert fall se litt fin ut. Det er vel noe alle jenter er opptatt av – å se bra ut.

I min sminkepung har jeg...

 

Som alle andre, i hvert fall de fleste, har ikke jeg et ordentlig system i denne sminkepungen. Alt er stort sett bare slengt oppe i. Men så er vi jo også kjent for å ha system i rotet. Hos meg er ikke sminken linet opp på rekke, og med like stort mellomrom mellom produktene. Men så lenge jeg har det jeg skal, og finner det jeg trenger er jeg fornøyd. 

Men hva er det som egentlig gjemmer seg i pungen min? Og hva er min faste sminke? Det er jo bare en ting å finne ut av det.

 

Ulike type brushkoster i sett fra Real Techniques, og brynkost fra Beter.

Matt lip cream fra NYX.

Maskara fra Maybelline.

Brynpenn fra HM.

Ansiktmarkeringer fra IsaDora.

Highlighter fra Sleek MakeUp.

Øyenskygge fra Maybelline.

Fuktighetskrem fra L’oréal.
 

Det er mye rar som gjemmer seg av ulike type sminke, men jeg kan også fortelle at jeg ikke bruker alt dette her samtidig. Jeg pleier å bruke det jeg føler for. Noen dager føler jeg for å stæsje meg opp med pudder og det hele. Andre dager kjører jeg den lettvinte sminken som er gjort på en, to tre. 

Nå i høst og vinter, men også litt ute på våren pudret jeg ansiktet med de ulike nyansene. Litt lys putter her, litt mørkt der. Og kanskje litt skygge under der. Men nå som sommeren er her og det er som regel masse sol, lar jeg pudderet ligge og kjører egen hudtone. Jeg og alle andre får jo som regel litt farge når sola står på, og huden har også godt av å puste litt. Så når jeg kjører den lette sminken går jeg for maskara og farging av brynene bare.

Jeg har allerede nå begynt å tenke på å vende litt tilbake til det normale døgnet som venter meg. Det er på tide å se fremover mot den virkelige verden som snart er her igjen, og det å tenke på at hverdagsrutiner må endres når det kommer til søvn. 

Derfor har jeg nå tatt meg selv i nakken, og allerede i går startet jeg med vende på det hele. Om knappe to uker er det tidlig opp sammen med fuglene igjen, og jeg har allerede satt vekkerklokken til å ringe for å vekke meg om morningene. Heldigvis ikke fullt så tidlig opp som jeg må når jeg skal på jobb. Men gjør klar for en myk overgang.

Når jeg ser tilbake til de tidlige morningen jeg ordnet meg foran speilet, gikk det alltid i den samme fletten. Jeg fikk meg en favorittflette som jeg stort sett gikk med hver dag, en flette jeg likte veldig godt. 
 

Nå som håret mitt har forandret seg stort på lengden og bli så kort, har jeg aldri fått testet ut en slik flette i det nye håret. Jeg har trodd at det ikke har gått, og jeg får ikke alt håret i en høy hestehale en gang. Men nå tok jeg en sjanse, en sjanse for å se om jeg i det hele tatt fikk det til. Og resultatet – det er ikke hverdagskost å lage en sånn flette igjen til vanlig for å si det sånn.

Med det lange håret mitt fikk jeg til å flette utover, noe som jeg syns var mye lettere å gjøre på meg selv enn å flette innover. For meg var det ikke mulig å gjøre dette på mitt nåværende hår, og valget ble derfor lett – å flette innover på vanlig måte. Jeg kan jo si at jeg slet litt, men jeg fikk det til. Men å gå rundt med en sånn flette i mange timer og en hel dag, da hadde jeg nok endt opp som å se ut som et troll til slutt. Alt, eller mye av håret hadde garantert ramlet ut fra sine “spor”. 

 

 

 

Det var i hvert fall verdt et forsøk.

Da jeg våknet til morgen i dag ble jeg ikke akkurat så veldig glad av å se ut av vinduet. Lyset fra den lille solen som hadde stått opp ga meg ikke store håp for dagen. I hvert fall ikke når det viste seg å være en del skyer på himmelen. Jeg ble liggende i sengen å gruble. Tenke på alt og ingenting før jeg kastet den lille kroppen ut av senga, inni dusjen med et håp om å kunne starte dagen.

Jeg håpet at været kunne bli litt bedre ettersom timene gikk. At solen kunne varme opp luften og vinden kunne ose ut og langt vekk. Men det ble aldri varmt. Det ble aldri den temperaturen jeg hadde håpet på. Nå har det faktisk gått en del dager siden sist jeg kunne summe meg ut på terrassen å ligge der i mange timer. Å finne frem bikinien og slikke sol i dag – det fristet ikke mye.

Nå gjenstår det bare to uker med ferie igjen. På de to små ukene ønsker jeg meg sol. Ønsker meg skikkelig sommer. Husker veldig godt på denne tiden ifjor, og for to år siden også. Da kunne jeg komme tilbake til jobb å være ganske brun etter et par uker med sommerferie. Dette ser ikke akkurat lyst ut nå, med mindre vi er så heldig å få en knall sommer de siste dagene. 

og med at været har vært som det har, har det derfor vært mer fristende til å være inne. Det er jo tross alt søndag, og de dagene er kjent for å gjøre ingenting. Eller late seg. Og det kan jeg vel si at jeg har gjort i dag. Jeg har jo ventet på solen og varmen, men når den ikke ville komme måtte jeg ty til andre ting.

Dagen har derfor gått til ren sløving. Stort sett hørt på musikk fra 80′- og 90’tallet, der i blant musikkgruppen Orup og Gyllene tider. Jeg har faktisk litt sans for gammel musikk også, i tillegg til dagens hitser. 

Men, nå er kvelden her. Jeg kom inn for en liten stund siden etter å ha vært en liten tur ute. Lillesøster og jeg tok oss en runde. Ut for å trekke frisk luft. Det ble ikke lange turen, men en liten en er bedre enn ingenting. Prøvde å få hun med på en lenger tur, men det klarte jeg ikke (du kan jo gjette hvem som er sjefen). Ganske stille og rolig var det ute i kveld også. Var omtrent ikke en eneste bil å se på veiene, og så bare noen mennesker i gatene. 

Nå som dagen snart er over, skal jeg gjøre det jeg stort sett alltid gjør om kveldene – ingenting. Uken har fløyet i fra oss, og det har helgen også. I morgen er det allerede en ny uke som venter. La oss håpe de siste feriedagene ikke går så fryktelig fort avgårde.

 

 

 

Gamle barndomsveien min. Innover her bodde jeg mine første fire år.
 

Plutselig var det kvelden, igjen. Og igjen kan jeg ikke fatte og begripe hvor alle disse timene har blitt av. Dagen startet med å sove lenge. Eller lenge og lenge. Bikket opp øynene mine i ti-tiden, men orket ikke å stå opp. Derfor var det veldig godt å kunne dra ut tiden og late seg i sengen før man endelig fikk dratt opp kroppen og startet dagen.

For meg liker jeg egentlig ikke å sove så mye lenger, ettersom jeg føler at hele dagen blir borte, og ikke minst kortere. Dagen har også vært så som så. Har ikke hatt store planer for denne dagen, og har derfor ruslet rundt i min egen lille boble. Ferien nytes den, til det hele og det fulle. Men dagene kan fort føles litt daffe og lite innholdsrike.

Men sånn er livet, og dagene kan ikke være på topp hele tiden. Været har også vært litt variert her i byen. Sola har lyst opp på himmelen blant alle skyene, men noe særlig med varme har den ikke gitt fra seg. Dagen har også gått til å lytte til naboen. Der har det nemlig vært en liten gjeng som har møttes under festivalen når de ikke har vært på Slottsfjellet.

Det tyder mye på at de koser seg, og liker å feste litt. Jeg nyter jo ferien litt også, og denne kvelden som de siste to kveldene, har de hygget seg og spilt høy musikk. Riktig nok ikke av den høyeste lyden, men akkurat passe til å sitte her ved vinduet med en glipe for å lytte til deres samspill. Og ikke minst musikken. En liten musikkonsert her i gaten gjør ingenting. Det er jo ingen hjemme rundt her eller, og det har også vært fryktelig stille i mange dager. Og de er jo unge voksne som må få lov til å leve livet litt. Og det plager ikke meg. Dere får i hvert fall nyte kvelden videre!

Jeg må virkelig si at ferien nytes til det fulle og hele. I hvert fall når det kommer til å ta det med ro og ikke gjøre noen ting. Jeg kan innrømme at det hadde vært litt kult og vært på festival selv, men på en annen side føler jeg at jeg ikke har stort der å gjøre. Kan trøste meg med den lille festivalstemningen jeg får av å bo nærme fjellet, og at jeg kan høre glimt fra underholdningen som er der i år – om vinden blåser i riktig retning da.

Selv med ferie har vi nå bikket oss over til helg. Egentlig har jeg en følelse av at det er samme dag hver dag nå. Eller, jeg vet ikke hvilken dag det egentlig er, selv om jeg vet hvilken dag det er. Om du skjønte noe av det? Det kjennes ut som tiden bare er der, men dagen er borte. 

Om ikke dagene henger helt på greip, har jeg også i dag gått litt surr i årstidene. Når jeg ser på klokken nå kan jeg se at vi allerede har bikket over til midnatt og til en helt ny dag. Men altså, fredagskvelden ble plutselig ikke en sommerfølelse lenger. Fintfolk spiser ofte seint. Og det gjorde vi – igjen. På middagstallerken var det ikke tørr ris, vonde kjøttkaker eller sur tomatsuppe. Det var noe enda bedre, og som smakte veldig godt.

Tallerkenen ble nemlig disket opp, og plutselig satt jeg der med en liten julefølelse. Kan du tenke deg hvorfor? Om du ikke klarte å tenke deg frem, så er fasiten det at det ble årets andre julemiddag. Om jeg ikke husker feil har vi nemlig startet julen litt tidligere også. Det ble nemlig ribbe til middag, og ved siden av ble det disket opp med surkål, rødkål, poteter og den gode ribbesausen.

Jeg kan fortelle at jeg ble god og mett, og julemat smaker like godt om sommeren som den gjør til jul. Og ikke nok med at det ble en veldig god middag. Senere på kvelden kunne jeg unne meg noen fristelser som virkelig ga meg en sommersmak. På svenskehandelen her om dagen fant jeg nemlig noe jeg ikke kunne motstå. Yoghurtnøtter med tørket jordbær inni ♥

 

Mens mange nok en dag har hatt det fint og kost seg på slottsfjellet, har jeg humpet meg over grensen. Siden vi hadde store planer for denne dagen, la jeg hodet ned på puten og sovnet som en stein allerede i halv elleve-tiden i går kveld. Drømte søte og gode drømmer og var langt borte frem til klokkene plinget til morgen i dag. Eller, jeg klarte faktisk å stå opp før de rakk og ringe.

Når klokken da var seks på morningen i dag var det ikke noe problem å komme seg opp. Jeg tittet ut av vinduet før jeg hoppet ut av senga og inn i klærne. Vi skulle på tur. Ut av huset i flere timer. Ja, hele dagen faktisk. Da alle hadde kommet seg opp kunne vi endelig dra. Første stopp var Horten. 

Herfra skulle vi fraktes over med båt til Moss. Vi orket ikke å være i Vestfold lenger, vi skulle bort. Vi har derfor vært innom de kjente kjøpesentrene – blant annet Nordby shoppingcenter i Strømstad. Med på veien over grensen var det mamma, pappa, tvillingene og meg som fartet avgårde. Vi koste oss masse, og det var en veldig fin tur. 

Vil ikke si at det ble store shoppingen. Ble litt mathandling og sånne ting. Men jeg, jeg fant meg ingenting som jeg hadde lyst på. Fikk meg noen kartonger med capri-sonne i hvert fall. Ellers var det ingenting som jeg kom over som fristet med å ta med seg hjem. Det var en del folk på harrytur, men jeg syns ikke det var så mange som var over grensen i dag. Det var ikke sånn at vi måtte stå lenge i kø på de forskjellige butikkene og på de stedene vi var. 

Alt i alt var det veldig hyggelig, og det blir vel en liten tur igjen litt senere i sommer håper jeg. Men istedenfor at jeg skal komme med så mange flere setninger og avsnitt, tenkte jeg heller å vise noen bilder.  Er ikke mange, men alltid koselig med noen minner.


Strake veien til Sverige. Været var helt greit. Kjørte inn i en skikkelig skur, men den forsvant ganske fort igjen. Ellers har det stort sett vært opphold. Ikke noe mer nedbør enn det lille vi fikk.

 


Klar for å se og shoppe på senteret. 

 


Det var stort sett de kjente butikkene vi har her hjemme også som vi tittet i. Mye fint, men fant ikke noe jeg hadde lyst på eller bare måtte ha.

 

 


Prøvde faktisk ett eneste klesplagg før dette bildet ble tatt. Men toppen jeg prøvde kom fort av igjen fordi det bare så rart ut.

 


Sammen spiste vi god lunsj på nordbysenteret. Gutta bestilte seg pizza og lillesøster koste seg med sushi. Mens mamma og jeg bestilte hver vår av denne tallerken med kyllingwok med cashewnøtter. Jeg syns dette smakte utrolig godt, og er egentlig veldig glad i sånn mat. Spiser det meste gjør jeg også, men det var dette som fristet.

 


Gode og mette alle mann alle. Og med en mage som hadde fått sin dose, var det bare å fortsette runden sin. 

 

Under bestillingen av maten og mens vi spiste, var det ikke bare vi som hadde tatt turen til Sverige denne dagen. Det var en del andre også. Men mest morsomt var det å se noen kjente ansikter. Nå var det ikke mennesker jeg virkelig kjente – var vel mer kjente personer fra bloggverden. For på samme dag som oss hadde også den flotte jenta som står bak bloggen Speiltvillingene også dratt over grensen. Hun har virkelig en flott familie, og ikke minst to utrolig søte tvillingjenter. De er like søte i virkeligheten som de er på bilder og bloggen hennes ♥

Det har i dag blitt mange timer på farten, så nå kjenner jeg at det skal bli veldig deilig å ha en sløvekveld på bare å slappe av og gjøre akkurat det jeg vil. Håper dere alle har hatt en super dag, så må dere nyte og kose dere resten av kvelden!
 

Jeg går rundt meg selv i ferien. Gjør de samme tingene stort sett hele dagen. Tenker alt for mye, og låser meg bak de mørke dørene. I min lille verden lever jeg for meg selv, men jeg klarer og skimte til noen lysglimt som får dagen til å gå. Sånn som i dag for eksempel.

Nå skal det sies at jeg var i byen med lillesøster for noen små æren i går. Men å dra til byen med mamma igjen i dag gjorde meg ingenting. Vi dro innover for å gå rundt der å se. Som vanlig hadde jeg ikke noen planer om å handle. Var i hvert fall ikke noe jeg måtte ha. Ikke som jeg visste om. I det vi ankommer byen kan vi se at noen store og mørke skyer var på vei. Men ville de komme til oss?

Både bikbok og cubus får besøk av oss. Dette er to av butikkene jeg pleier å finne noe i, og som jeg handler klær i. Og jammen kom jeg ikke tomhendt ut av disse butikkene. Og når det i tillegg er salg og prosenter, da kan man nesten ikke gå ut igjen uten å dra kortet. I hvert fall hvis man finner noe en liker. Og det gjorde jeg i dag.


 

Mens vi gikk rundt på senteret var det litt folk der. Men i det ene sekundet ble det plutselig veldig mange, og alt skjedde på en gang. Den kjente festivalen som foregår på Slottsfjellet er jo nå i gang. Da vi kom var det masse mørke skyer som var vei, og noe av det dårlige været hadde visst treffet byen. 

Dermed strømmet det til med mange festivalmennesker som var sommerkledde, og søkte butikker i full panikk med å finne ulike ponchoer som kunne beskytte dem fra regnet. Godt jeg ikke var i samme knipe, hvor jeg var en av dem som hygget meg på festival, og plutselig ble avbrutt noen minutter for å skaffe meg beskyttelse. Nei, jeg er nok glad for at jeg ikke henger oppe på fjellet, selv om det nokså er hyggelig og en stor opplevelse.

Men nok om festivallivet, for jeg er ikke der i år uansett. Aldri vært der heller for den saks skyld. Og noe festmenneske er jeg langt i fra. Får se når den tiden jeg blir gammen, om jeg kanskje blir en festløve da. Det får i så fall tiden vise. Tilbake til shoppingen – her er det jeg kom hjem med fra byturen.

 

 

 

 

 

God morgen. Eller morgen og morgen, vi er jo kommet et stykke ut på dagen allerede. Igjen “startet” jeg dagen tidlig på morningen. Hva er det som skjer om dagen? Hvorfor skal jeg bli avbrutt midt i søvnen rundt fem? Jeg legger meg ikke spesielt tidlig, men heller ikke sent. I går kveld var jeg så sliten at jeg avsluttet alt og la meg i senga klokken tolv. Innen en halvtime senere var jeg langt inni drømmeland.

Men en god natt søvn fikk jeg i hvert fall, og nå er jeg opplagt til en ny og fin dag. Nå som det er ferie og fri liker jeg ikke å sprette opp av sengen med en gang jeg våkner. Jeg har jo stort sett ikke noe jeg skal rekke så tidlig på dagen. Så det ble ren sløving i sengen før man fikk kastet seg ut og startet dagen med en god og varm dusj.

Ganske stille og rolig var det i huset da jeg våknet, så lurte litt på om jeg var alene hjemme. Men det var jeg nok ikke. Det viste seg at broderen hadde kjørt avgårde tidligere på morningen. Han er jo stort sett aldri hjemme, og som 18 år og lappen og egen bil, da blir det fort veldig mye farting. Også er jo han andre broren min hos familie. Og lillesøster, hun sover som alltid til langt ut på dagen fordi hun sitter oppe hele natten. 
 

 


 

Så, når det først var så stille og rolig her i heimen, laget jeg meg en god frokost mens jeg så ut på været som hadde kommet. Solen skinner, men bort imellom og rundt omkring finnes det noen skyer. Og vinden den er ikke til å slippe unna. Helt vindstille er det ikke, og bladene på trærne flagrer litt. Så hvilket vær som egentlig kommer i dag, det blir det spennende å se. 

Håper i hvert fall at det blir ålreit vær, og hadde ikke gjort noe om det kom masse sol og varmegrader. Vil ha skikkelig sommer igjen, og ikke det ustabile som er. Håper også at dere har hatt en fin morgen, så ønsker jeg dere en kjempefin sommerdag – uansett vær!