SNØEN DALER NED. SNØ?

Så var vi her igjen da. Helgen er nå forbi og en ny uke står for tur. Da klokken slo sine pling om at det var på tide å stå opp, ville kroppen og hodet noe helt annet. Var det mandag allerede? Hvor ble egentlig denne helgen av? Hoppet vi over to dager og gikk rett på jobb igjen uten fri? Eller var det bare det at helgen fløy fra oss?

Det må nok ha vært det sistnevnte. Syns jeg sier det hver ukestart, samt at jeg hører det fra alle som er rundt meg. Men så skal det jo sies at det går fort til helgen igjen da… Etter klokkeslagene og jeg hadde dratt den tunge kroppen ut av sengen, tok jeg meg en tur til vinduet. Dette er rutiner hver morgen for å sjekke hvordan været er ute. Men hva er det jeg ser?

Klokken var så vidt bikket halv sju tidlig om morgningen. Sola var ikke særlig til å se, men plutselig kunne jeg se noe uskarpt der ute. Jeg måtte se både to, tre og fire ganger. Var det virkelig det jeg så? Først begynte jeg å tro at det var småregn som falt ned fra himmelen. Men nei, det er var nok ikke det. Hadde et håp om at det var penger som dalte ned, men det kan man vel bare tro, for det kommer aldri til å skje.

Snøen daler ned. Snø?? Virkelig? Vi er i slutten av april og mai står snart for tur. Hva var dette for noe tull? Heldigvis kom det bare noen fnugg, og liggende ble det heller ikke. Litt kaldt i lufta har det vært, og skulle tro det var starten på høsten. Vi får vel være så heldig i år også å få oss litt sommer med både sol og varme. Kom et skikkelig “snøorkan” tidlige på ettermiddagen i dag også. Det var både moro for noen barn – og ikke minst meg. Ble litt action i hverdagen. Men den snøen får nok holde seg unna frem til desember.
 

Fant dette i arkivet. Lille Gullhår for mange år siden, ute og leker i snøen. Kan det har vært i 2007/2008, tro?

Hvor skal jeg egentlig starte? Det hele startet med at jeg plutselig våknet rett før åtte. Åtte? Og på en lørdag hvor jeg har fri. Jeg hadde lagt planer for denne dagen i går, og skulle startet på maleprosjektet mitt. Kanskje det var dette jeg gledet meg til. Jeg var klar for å komme i gang med å få fatt på malekosten. 

Både pensel og malerulle har fått skikkelig gjennomgå. Blitt klattet inn med maling og rullet utover veggene mine. Stort sett er jeg sånn at når jeg først har satt i gang, da skal jeg jammen ikke gi meg så lett. Så klokken ti i formiddag var jeg i full gang. Jeg hadde satt meg et mål om at jeg skulle bli ferdig på kun én dag. Tenk så deilig det hadde vært og fått det unna!


 

Armene gikk for harde livet. Penselstrøk rundet alle rammer, flater, kriker og kroker. Ikke at det er så mye av akkurat de to siste på et firkantet rom. Jeg var kun fokusert på å male. Male, male og bare male. Og rulla gikk over de store fine flatene og dekket alle veggene. Etter fem sammenhengende timer med et godt samspill mellom malekosten og meg, tok jeg en real stor pause. 

Jeg måtte komme meg litt ut, og siden mamma hadde noen ting hun skulle gjøre i byen, hang jeg meg på. Tok meg en shoppingrunde og kom ikke denne gangen tomhendt hjem. Tok meg en storhandel og i handleposen ble det litt klær og andre småting. Ikke fryktelig mange mennesker å se i byen i dag heller syns jeg.
 


 

Hjemme igjen var det å skifte til maleklær og komme tilbake i arbeid. Det gjenstod én vegg igjen, og jammen ble jeg ferdig med den nå i kveld. Nå kan malesakene pakkes bort, og om noen dagen kan stikkontakter monteres opp igjen og møblene settes tilbake der de skal være. Akkurat nå står alt litt ut fra veggene og senga står midt i rommet.

Etter å ha tatt denne store jobben med å male rommet, er jeg helt sikker på at jeg ikke skal gå veien mot maleryrket. Jeg syns det er morsomt å male, og ble overrasket over at det ikke var så kjedelig som jeg så for meg før jeg startet. Men jeg får nok holde meg til å jobbe med de flotte barna. Resten av kvelden blir det bare å slappe av etter jobben som er blitt gjort, og ingen flere planer står på listen. Ønsker dere en fin kveld videre!
 

Og slik har det sett ut – helt kaos!


 

I helgen som var fikk jeg endelig startet. Det var da vaskekluten og skurebøtten kom frem. Veggene ble vasket og ble skinnende rene, og første steg i prosessen kom jeg igjennom.

Men nå har andre steg i oppussingen fått en hake på at det er gjennomført. I dag fikk jeg kjøpt maling, og fant til slutt en fargetone som lignet veldig på den jeg var ute etter. Var litt frem og tilbake på hvilken farge som jeg skulle gå for. Den ene ble litt for mørk. Den andre for lys. Og den tredje ble kanskje en liten smule blass. 

Maleutstyr som pensler, plast og sånne små plastemballasjer til å ha malingen i har jeg også fått tak i. Den ene veggen er gransket for siste rest og blitt fri. Stikkontaktene er blitt skrudd av, plasten er lagt ut og i morgen er jeg klar for å finne frem malekosten. Av tidligere erfaring syns jeg dette bare er moro. Både det å skru sammen for å montere, demontere og male.

Nå skal kvelden brukes til å samle litt energi. Ikke store planer er lagt. Få i seg litt mat og bare nyte denne kvelden. Jeg har også fått min lille dose med Nattpatruljen. Så blir det nok og switche litt mellom programmer for å få med meg litt av hvert. Bare ta kvelden som den kommer. Håper dagen deres har vært fin, så ønsker jeg dere en riktig fin kveld videre!
 

 


 

Så var vi her igjen da. Det er slutten på arbeidsuken, og det neste som står på planen er helg. Uken generelt har vært helt super, og ikke minst flydd rett forbi. Dagen startet med en varm dusj for kanskje å få litt ekstra liv i meg. Men så ikke ut som dette hjalp så veldig mye. Med stell og alt som var gjort klart til en ny dag, la jeg meg til å slappe av før jeg kom meg på skolen. Ville forsåvidt ikke dit i dag.

Men hva skjedde egentlig på skolen? Det ble selvfølgelig mye jobbing. Bare skriving på denne eksamensoppgaven om Lasse som går på SFO. Jeg hadde egentlig håpet at det skulle bli en skoledag med ren undervisning. Sitte og høre på læreren fortelle om alt mulig sånn at jeg kunne sitte og notere i bakgrunnen. Men nei, det ble ikke en sånn dag. Litt veiledning ble det da, med gode ord på at jeg var på riktig vei. Kanskje ikke like flink på inndeling, men det kan justeres på.

På skolen ble det fem hele timer med denne skrivingen. Taste seg frem ord og setninger på tastaturet, og danne seg et større bilde på oppgaven. Egentlig kjenner jeg at kvalmen stiger frem bare ved tanken på den. Er så lei. Har ikke jobbet med noen av oppgavene hjemme den siste uken en gang. Prøveeksamen er bare om et par tre uker, og tre uker etter der er vi kommet til eksamen allerede!

Det er vel ikke lenger noen tvil om at jeg gleder meg vilt til å bli ferdig med skolen. Egentlig skulle jeg ønske det “daffemoduset” kom i starten av skoleåret, og at jeg heller kunne få skikkelig arbeidslyst og virkelig klare det nå på slutten. Sånn som det var på starten av skoleåret. Men det er bare å stå på i noen uker til, helt til “helvete” er forbi. Samtidig skulle jeg ønske det var like lett å dra med seg praksisen inn i teorien, som det er å ta med seg teorien inn i praksisen.

Men nå er det helg og den skal brukes til å lade noen batterier for å være klar for en ny uke fullt med sprell og fantestreker. Ønsker dere alle en riktig god helg!

Å jobbe med barn er utrolig spennende. Både morsomt, koselig og fint på en gang. Rett og slett fantastisk. Det å se barna hver eneste dag, være i de ulike settingene sammen med dem og det å kunne se de vokse i sin utvikling kan være fascinerende. 

Selv om du skal ha en voksenrolle som forstår barnet, vise glede og gi trøst, gi råd og veiledning og en liten pekefinger for å vise at dette ikke er greit og alt det der, er det en ting som også er viktig. Du skal selv vise interesse for det barna liker å gjøre. Gi inntrykk og vise at det de liker er greit. Men samtidig å sette grenser for at hendelser og handlinger barnet tar utenfor det som er akseptert, at vi da kan kunne veilede inn på riktig retning.

Noen barn er veldig glad i å lytte. Høre på lydbok og ulike musikk. Og det var her i går det slo meg en liten tanke som fikk meg inn på gamle minner. En CD ble spilt av i CD-spilleren. Musikk som var fra Gråtass visst nok. Jeg ville finne ut av hva barna egentlig hørte på. Hvorfor var det denne CD’n som ble puttet i CD-spilleren? Hva var det egentlig med denne musikken?

Jeg hadde sett flere anledninger hvor denne platen ble tatt i bruk. Og i dag viser det seg at barn er mer tekniske når det kommer til ulike duppeditter. De har forståelse for Ipad og hvordan den fungerer. Men de har søren meg peiling på CD-spiller også! Men det skulle bare mangle når de er godt inne i den mer digitale bruken av enheter. Det å sette på en CD er ikke lenger vanskelig for de små. Det går som smør i smør når det har smeltet – det går rett igjennom.

Det jeg har fått med meg er at barna liker denne musikkplaten. Samt noen andre. Men de har en tendens til å finne riktig tast å bla litt fort igjennom sangene på spilleren. Så det var ikke alltid like lett for meg å finne ut hva sangene egentlig handlet om. Så i går kveld gikk jeg til verks for litt jobbing. En ganske hyggelig jobb hvis du spør meg. 

Tema, eller hovedfiguren for musikken var Gråtass. I min barndom vokste jeg opp med Gråtass på VHS, og husker jeg syns de filmene som ble laget på den tiden var veldig spennende. Jeg fikk søkt meg frem til musikken som ble spilt i ørene på barna i barnehagen. Og når en sang som hadde satt seg på hjernene min etter jobb i går ble søkt opp, da kom alle sangene. Jeg lot meg lytte en gang, men da var det søren meg gjort!

Så der satt jeg i går kveld. Med Gråtassmusikk i ørene og mimret tilbake til min egen barndom mens jeg så en forestilling de lagde tilbake i 2013. Jeg hadde gode og klare bilder i mitt hodet av de Gråtassfilmene jeg så som liten. Så det å se hvordan oppsettet var fra da til nå i senere tid var veldig interessant. 

Jeg ble også ganske imponert over sangtekstene. De inneholdt ord og setninger som ga nyttige og kloke budskap. Selv syns jeg at det ikke var like mye fantasi og oppdikting, men gikk litt mer på den virkelig verden. Du lærer mye av tekstene som er i sangene. Det er i hvert fall min mening. Er du interessert i å høre deres sanger, kan du klikke her for å komme til kanalen. 
Så nå er jeg blitt en del klokere (og kanskje litt småhekta) på hva barna egentlig har hørt og hører på.

Hverdagen i livet er fyllt med både opp- og nedturer. Glede og sorg. Gode- og vonde minner. Midt opp i det nesten perfekte livet vi skaper oss – både alene og sammen, står vi alltid på bakken med trygge bein til slutt. 

Vi kan forme det perfekte livet for oss selv, ved å gjøre ting vi liker og elsker, samt å være sammen med de vi liker og er ekstra glad i. Ofte kan det handle om å finne på noe stort, at det er det som skal til for å føle seg bra. Men tenker du et skritt, eller et par steg av ganger, da kan du nyte de øyeblikkene som kommer på din vei.

Hvorfor stresse igjennom for å få det vellykket? Hvorfor bruke ekstra lang tid på det noen andre gjør kjapt? Uansett om du bruker lang eller kort tid på den samme situasjonen som en annen, så er det viktig å nyte de øyeblikkene man har. Kunne sette av tid – tenke at “hva er det vi egentlig stresser for?”. Vi kommer jo ikke fortere frem for det. 

Selv kan vi alle si at tiden går så fort, og dette er noe vi kan føle. Men sannheten er jo det at den bruker akkurat like lang tid fra den ene dagen til den andre. En mandag har for eksempel like mange timer som det en torsdag har. Det er viktig å gripe tak i de hendene som blir strukket ut, eller som du kan nå. Plutselig kan det hende at den ene hånden du hadde trengt, at den ikke kommer tilbake. 

Min herlige pelsdott begynner å bli noen år. Stor og fullvoksen er han også. Og pelsen begynner å få en annen farge. Kanskje ikke like spretten og vill som han en gang var. Men en ting er i hvert fall sikkert – han er en skikkelig kosegutt ♥

Det jeg vil frem til er at det er viktig å ta vare på de vi har. Finne de små øyeblikkene i de store øyeblikkene, å være glad for det vi har!
 

♥ ♥ ♥

Klokken ble ikke mange før jeg var helt ute og sovnet før slaget til en ny dag i går kveld. Jeg var sliten. Kroppen var tung etter lørdagens “lille” vaskejobb, og en ufyselig liten smerte bak i kneet som jeg pådro meg av å stå mye rett opp og ned. Men nå er smerten borte.

Tross alt for at det ble tidlig kveld, ble det ikke lange morningen å sove på. Våknet tidlig etter mange timers søvn. Eller, var vel våken i halv ni tiden en gang. Jeg krøp godt under dyna igjen, og hadde ingen planer om å stå opp. Jeg hadde ingen planer likevel, så hvorfor ikke ligge å dra seg i senga for en gang skyld. Jeg gjør jo det så sjelden.

Og der ble jeg liggende en lang stund. Flere timer faktisk. Hadde ikke lyst til å kaste meg ut for å stå opp. Utenfor var det fuglekvitter og fuglesang, og lyset som skinte gjennom vinduet mitt ga meg vårfølelse. Det har jeg hatt en stund nå, men i dag slo den ekstra til. Tenk, om ikke så lenge er det sommer – og et håp om mange fine og varme dager.

Jeg hadde lyst til å gjøre noe, men visste ikke helt hva. Det er jo søndag, og den går stort sett til sløving og ingen spesielle planer. Jeg ble liggende lenge og tenke. Helt til det kom opp en idé hos meg. Jeg ville ut å ta bilder. Men av hva? Hadde lyst på noen nye bilder å jobbe med, som var tatt ute. Været var jo så deilig, og når man kan gå ute i bare bukse og tynn genser i hagen, da vet du at du gleder deg til sommer.

Ut i hagen tok jeg med meg kamera. Hva skulle jeg ta bilder av her da? Ute i buret sto kaninen, Pompel, og ville ut av buret sitt. Jeg fikk han over i gressburet, hvor han kunne tygge og gomle så mye gress han bare orket. Og det var da tanken kom – jeg kan jo ta en ny bildeserie av den tøffe karen. Jeg knipset i vei, og etter at jeg kom inn har jeg plukket ut de beste og jobbet med bildene. 
 

For en ukes tid tilbake var jeg inne på tanken. Eller, det var vel da jeg skrev om mine tanker. Det jeg tenkte på har jeg jo fundert i ett års tid, men ikke kommet noe lenger fordi jeg har vært så usikker. I tvil om jeg i det hele tatt skulle gjøre det, eller om jeg hadde lyst på forandringer.

På fargejakt har jeg vært i det siste, og i dag fikk jeg hentet noen fargeprøver av noen toner jeg kunne ønske meg. Jeg har gått igjennom og frem og tilbake på hva jeg har lyst på veggene mine. Det skal tross alt være en farge som jeg skal ha i et par år. Eller så lenge jeg bor hjemme. Må vel kanskje tenke på å starte et nytt liv etter hvert.

Fargeprøvene som jeg fisket med meg i butikken i dag var ikke helt den fargen jeg lette etter. Enten ble det litt for lyst, eller så ble det en smule for mørkt. Men så kom vi på at vi hadde noen fliser liggende, som kanskje var det jeg var ute etter. Og tror du ikke at den flisfargen falt i smak? Så nå er det bare å komme seg til malebutikken en dag for å hamstre inn litt maling. 

Men det er noen ting som må gjøres før veggene kan få en ny farge. Og nå er prosjektet mitt i gang. Litt ute på ettermiddagen i dag var jeg i full sving. Veggene mine ble frie for små pyntegjenstander som jeg hadde på dem, og senere fikk de en real skyllebøtte. Med skikkelig skurevann er nå veggene mine vasket, og det lukter friskt og godt.

Første steg er derfor gjennomført i prosessen og jeg er klar for neste skritt. Jeg kan egentlig ikke se på veggene mine at de har fått en vask, men ett eller annet gjør noe med at jeg kan merke at veggene er renere enn de har vært. Jeg gleder meg veldig til jobbingen, og det skal nok bli moro. I hvert fall når man virkelig kan se forandringer. Og det blir det med mitt fargevalg som etter hvert skal komme frem.
 



Har vært helt kaos på dette rommet

 

Hvorfor skal man igjennom så mye på den tiden vi har føttene på jorden? Hvorfor skal veien til suksess være så lang? Noen ganger skulle jeg ønske ting kom servert på et fat. I hvert fall når det kommer til studiet.

Til nå har jeg stort sett vært positiv til jobbingen – og er det fortsatt. Men jeg kjenner et press. Et press for at det nærmer seg noe stort. Og kanskje litt skummelt. Og det var i dag det føltes ekstra skummelt da jeg fikk litt mer informasjon om det som skal skje. Lenge har jeg gått rundt og tenkt at det bare er én eksamen jeg skal opp til – den skriftlige eksamen. Men dessverre kommer jeg meg ikke unna med bare den…

Jeg var visst ikke så heldig som jeg trodde. I tillegg er det den praktiske eksamen, som er den som virkelig får meg litt på tåhevnervene. Her blir det ikke ren skriving om teori og oppgaveløsning – men teori og løsningen skal gjøres muntlig. Og er det noe jeg ikke liker så er det denne biten. Jeg vet jo med årene at den muntlige biten min har forandret seg mye de siste årene. Jeg har blitt mer modigere etter at jeg har hoppet ut i de store elvene.

Nå som eksamen nærmer seg, må jeg virkelig vri om tankene og psyke meg enda mer opp. I dag er det akkurat syv uker til skriftlig eksamen. Gruet meg en del til dette. Men etter at jeg fikk vite på skolen i dag at jeg også skal opp til muntlig, har jeg nå noe annet jeg har fått enda større nerver på. Etter at jeg satte meg på skolebenken igjen i høst, merker jeg allerede nå at jeg begynner å bli litt lei.

Jeg er ikke lei av min familie. Er ikke lei av den fantastiske jobben jeg har. Heller ikke lei av å skrive egne tekster ut ifra tanker jeg har og den lille fotohobbyen jeg har. Men jeg begynner å bli lei av skolen. Jeg kan kjenne på kroppen at denne arbeidsmetoden jeg hadde i høst og helt frem til februar/mars ikke er like sterk. Det å skrive lange tekster til skoleoppgaver som har en bestemt “oppskrift”, er ikke like moro som å skrive egne tekster hvor du har helt frie tøyler til å være deg selv hundre prosent.

Jeg har lært utrolig mye på disse lange månedene som snart er ved sin ende av semesteret. Og ja, for skole generelt. Jeg har klart å gjøre dette året til noe positivt, fått påfyll av kunnskap og lært utrolig mye. Blant annet med å tenke på en helt annen måte når det kommer til oss mennesker. Men for å bli flink og skape seg et grunnlag for suksess må man igjennom akkurat dette – lese, skrive oppgaver og lære seg nye metoder. Hva som fungerer og hvordan man skal handle.

Eksamensdato for skriftlig er allerede klar. Men det at jeg ikke vet helt om andre datoer går meg litt på nervene kjenner jeg. Det å ikke ha helt kontroll er ikke det jeg liker best. Men snart kommer det mer informasjon, og da skal jeg nok få føttene mine godt plantet ned på jorden. Jeg har jo egentlig ikke noe å grue meg for, og i verste fall overlever jeg uansett. Det målet jeg har for denne tiden er å få gjennomført. Gjøre mitt beste. Ha troen på meg selv og våge og tråkke litt i sølepytten. Og tiden fremover nå går til repetering og hard jobbing!

Merker litt at det kanskje blir vel litt mye snakk om studie og slike ting. Men for å være ærlig så er det akkurat dette hverdagen min består av for øyeblikket. Skole og jobb. Begge deler er viktig, og dette prioriteres sammen frem til sommeren. Da når eksamen er bestått er jeg heldigvis ferdig med skole for denne gang. 

Selv om jeg kan se en ende på at å studere ved siden av er snart gjennomført, er det fortsatt en litt usikker fremtid. Hva skjer når jeg er ferdig på skolen? Og hva skjer videre etter sommerferien? Nå skal det sies at jeg har vært utrolig heldig å fått hjelp til å komme meg dit jeg er i dag. Jeg har fått vaner i min hverdag, og jeg har noe å gå til som jeg stortrives med.

Jobben betyr veldig mye for meg. Og selve arbeidsplassen og menneskene rundt meg der betyr enda mer. Men for øyeblikket kan jeg ikke se lenger enn til sommeren. Hva som egentlig skjer videre har jeg ikke noe konkret svar på nå. Tiden får vise, og jeg får følge etter. Men det viktigste er at jeg trives med valgene jeg får, og valgene jeg tar. 

Men, men… Nå er jeg kommet hjem fra den flotte og fantastiske jobben jeg har. Hva skulle jeg egentlig gjort uten den arenaen? Ikke vet jeg, og noen svar har jeg heller ikke. Jeg får bare tenke at de menneskene jeg jobber med er ganske heldige. Og jeg er heldig som får lov til å samarbeide sammen med dem!

Fra en ting til en annen. Jeg får nok ikke sluppet unna jobbing i kveld heller. Glad er jeg for å slippe og ta med meg jobben i arbeidslivet hjem. Å gå lærerveien hadde jeg ikke gått. De jobber ganske mye hvor de må ta med seg jobben hjem når de er ferdig. De har masse planlegging etter de er ferdig på jobb. Og retting av oppgaver og sånne ting. Nei, jeg tror jeg går for å få et arbeidsliv i barnehage. 
Men ser du det på en annen side, så får lærere faktisk mange ferieuker. Det er kanskje ikke så ille å være lærer likevel…? Hmm, man har mange muligheter, men jeg er nok fast bestemt på at jeg vil jobbe innenfor barnehage. Det er det jeg har lyst til der jeg er i dag.

Men før dagen kommer i sin ende og kvelden fyker avgårde, får jeg komme i gang med oppgavejobbingen. Var nesten litt dumt når jeg måtte legge meg i går kveld. Kom endelig en god del bedre inn i oppgaveskrivingen, og syns det var litt fælt å avslutte når jeg var så godt inn i skrivingen. Ordene bare fosset ut. Håper bare de fortsetter når jeg nå skal sette meg ned å skrive videre!