Hvor skal jeg starte? Hodet mitt bare svirrer rundt og finner ingen ende å sette seg ned ved. Det er som flere baller kastes frem og tilbake i en vegg, men du får ikke tak på den. Det er så mange tanker opp i der som ikke klarer å finne sine rom. De skal liksom ha svar alle sammen – og på en gang.

Det har gått så bra frem til nå med alt som har med skolen å gjøre. Jeg fant fort ut min måte å jobbe og skrive oppgaver på, men nå kjenner jeg at det skeier litt ut. Eller, jeg har kontroll, men ikke så god kontroll som jeg skulle ønske. Hvorfor skal det være så vanskelig å få frem fagordene og oppgaveteksten som samles i de forskjellige boblene? 

Når jeg sitter med oppgavetekstene foran meg, er det som oppgaven skrives ferdig i hodet. Men ikke så mye lenger enn dit kommer den. Jeg merker jeg får en liten sperre. En sperre som ikke vil at jeg skal skrive. Skulle så gjerne ønske jeg hadde enda mer tid på meg. Den tiden jeg trengte for å bli ferdig. Men tiden er knapp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg får ikke til å presse frem de gode tankene. De gode tankene som sier meg nøyaktig hva og hvordan jeg skal gjøre det. Det stopper opp i fingerspissene, de som skal kunne skrive ned det jeg tenker for å forme en tekst. Jeg trodde jeg skulle få til å skrive masse på oppgavene i dag. Men det har vært som å stå fast i en våt sement som er i ferd med å tørke.

Mitt opp i all denne oppgaveskrivingen er det også andre tanker. Det er knappe syv uker igjen til eksamen. Eksamen! Hvordan skal jeg rekke alt sammen? Syns ikke det er lenge siden det var høst, og jeg akkurat startet med kurset og satte meg på skolebenken. Jeg rekker jo så vindt og sette meg ned for å tenke veien videre!

Jeg må bare prøve å psyke meg opp til å stikke fingeren ned i jorda, og virkelig få fortgang på dette. For øyeblikket er det en oppgave om eldreomsorgen som må skrives ferdig, og et stort lass med flere vogner må til for å skrive ferdig oppgaven om SFO og lille Lasse som sitter i rullestol. Oppgavene er jo ganske enkle i seg selv. Men veien i mellom plundrer det skikkelig til.

Men, men… Skal da komme meg igjennom til slutt. Sies det ikke at det er i motbakke det går oppover?
 

Sånn som jeg har uttrykt meg her på bloggen, var det en stor opplevelse å få være med på det som skjedde i helgen. Å være med på et sånt opplegg var veldig moro. Fikk servert litt mat og vi kunne få egen tid med bare treneren i en stor sal for å høre hans taktikk sammen med mange andre. Sitte i et eget VIP-hjørne hvor man fikk med seg absolutt alt som skjedde ute på banen.

Larvik er det laget jeg heier på, ved siden av håndballjentene på landslaget. Jeg har tidligere vært på en larvikkamp, men det var ikke sånn som denne gangen. Husker veldig godt da vi gikk igjennom den lille butikken de hadde da jeg var der for noen år siden, at jeg hadde veldig lyst på en larvikdrakt. Muligheten for at jeg kunne ta med meg en trøye hjem var der, men jeg grep den ikke da. 

Og gripe fatt i en trøye da jeg var der nå i helgen gjorde jeg heller ikke. Når jeg tenker meg om var ikke tankene om det med meg da. Men det var først da jeg kom hjem på kvelden at misunnelsen over å ha en sånn drakt hadde vært utrolig kult. Tenk å ha en drakt. En slik drakt som Larvik spiller med. En sånn hvit en som jeg kunne ha. Med både tall og et stort navn. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne gangen lot jeg ikke tankene bare svirre, for så og forsvinne. Jeg hadde lyst på drakta. Og dette skjedde på kvelden samme dag som jeg var på kamp i Arena Larvik. Jeg klikket meg inn på deres sider og fant den drakten jeg hadde lyst på. Her kunne jeg velge hvilke spiller jeg ville ha på drakta, eller om jeg vill ha mitt eget tall og navn. 

Jeg gikk for det første. I alle år mens jeg har spilt håndball – men også fortsatt selv om jeg ikke spiller, har jeg alltid hatt en favorittspiller der ute på banen. Hun spiller både for Larvik og på landslaget. Er både høyre kant og venstrehendt sånn som jeg var (er fortsatt venstrehendt selv da). Før var det ikke mange venstrehendte, men med årene har det blitt flere av dem også.

Hvor kult er det ikke da å heie og ha et forbilde som du har noe til felles med? Så i dag havnet det plutselig en pakke ned i min postkasse. Hadde ikke trodd at det skulle gå så fort før jeg fikk den. To dager fra jeg bestilte til jeg fikk den er virkelig ikke ille. For en fart varen fikk på seg da jeg gikk til grep om å ville ha denne her!

Ingenting er bedre enn å finne frem de vårlige klærne og kjenne solen varme i kinnene. Hvitveisen og blåveisen er å finne i skogen. Joggeskoene er tatt på for å brukes hver dag og knoppene på trærne har begynt å spire. Til og med humla og insektene har kommet til livet fra sin dvale.

Og flere dyr er på vei til å vise seg frem. Den siste uken har vi hatt hageslangen liggende ute på plenen. Den er rullet ut og danner en fin bane. Ikke bare for deg eller meg. Ikke for store dyr eller de på fire  heller. Men noen dyr har i hvert fall tatt i bruk hageslangen vår.

Ikke for å vanne plenene eller spyle innkjørselen. Ikke for å gi blomstene vann eller vaske bilen. Nei, her blir den brukt som den kuleste rushebanen noen sinne. Er ikke meg som har tatt frem badetøyet og brukt vannslangen som vannsklie. Og det er ikke bare en, to eller tre vesener som jobber opp og ned på hageslangen.
 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går gikk dagen min i ett, og jeg fikk ikke tid til å jobbe med det jeg hadde tenkt til. Etter jobben var jeg bare hjemme i en og en halv times tid før jeg måtte ut av døra igjen. Fetteren min ble 14 år i går, og dette skulle feires. Det var bare det at det ble så spontant. Men for at hele familien skulle ha tid til å samles måtte det bare bli sånn. Veldig koselig var det da!

I mellom jobb og bursdag rakk jeg til en liten shoot av disse maurene over her. Men også noen andre dyr. Nå er de her! For i går ble årets første stålorm funnet i slangefellen min. Og det var ikke bare én, men to. Og disse ormene måtte selvfølgelig igjennom en akt foran kamera.
 

Håndball er fortsatt like spennende, selv om en ikke er en spiller lenger selv. Vel fremme ved Arena Larvik var det bare ukjente folk i elektrogruppen. Siden vi skulle være der for å heie frem laget, fikk vi alle på oss like gensere.
 

Vi kom oss helskinnet frem, og ved hallen møtte vi en ukjent gjeng. Disse menneskene var også med på dette opplegget sammen med oss. Det var en elektrogjeng, og alle der var ukjente for oss. Men et fint opplegg må jeg si at det var. Flotte hettegensere fikk vi på oss – som dere kan se over her. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var fortsatt en stund til kampstart, og før vi den tid gikk vi for å spise sammen. Maten vi fikk var noe karbonade, ris og en utrolig god gryte med noe kjøtt. Denne gryten hadde en fantastisk smak, og skulle gjerne forsynt meg både to og tre og fire ganger mer enn den ene posjonen jeg spiste. 

Etter å ha fått i oss noen gafler med mat ble vi videre geleidet inn i en stor sal. Her satt det mange flere enn den gruppen vi var. Alle stolene fylte en rumpe, og foran på scenen sto selveste Tor Odvar Moen – håndballtreneren til larvikjentene. Han var her for å fortelle oss om både sine og jentenes taktikk for å vinne denne kampen. 

Så begynte det å nærme seg kampstart. Vi fant våre VIP-plasser, og rundt omkring i hallen var det mange som var på plass allerede. Jeg syns vi fikk en veldig god vinkel til kampen, i forhold til der vi satt. Å sitte i det ene hjørnet på tribunen syns jeg passet bra, for her fikk vi med oss alt som skjedde. 

Ut fra hvert sitt hjørnet kommer lagene frem. Både Larvik og Vardar. Og så er kampen i gang. Kamera var selvfølgelig med meg, og det å ta bilder kunne jeg jo ikke unngå. Her skal det dokumenteres. Kan jo si så lite som at minnekortet ble fylt med 300 bilder. Og her er en smakebit av kampen på noen utvalgte bilder.
 

Linka under oppvarmingen. Hun var dessverre ikke ute på banen i dag.

Gro Hammerseng-Edin prøvde seg på mål. Dagens bursdagsbarn er hun også – hele 36 år i dag.
 

Banens beste for Larvik ble nr. 19 – Thea Mørk.

Larvik spilte bedre i denne kampen enn den forrige hvor disse lagene møtte hverandre. Men det holdt ikke helt frem. De vant kampen 28-26, men Larvik ble utslått etter seier. For få mål ble skåret for at de kunne komme videre til final 4. Det var mange på mållisten i denne kampen, og morsomt å se noen av de fine målene. Larvik hadde også en mulighet til å skåre på åpent mål fra sin egen banehalvdel. Men den gikk dessverre på utsiden. Jentene som fikk ballen mellom stengene var: Thea Mørk (7), Amanda Kurtović (5), Marit Malm Frafjord (4), Nora Mørk (4), Gro Hammerseng-Edin (4), Karoline Dyhre Breivang (1), Vilde Ingeborg Johansen (1), Kristine Breistøl (1), Tine Stange (1).

For noen uker tilbake, eller for en kort tid siden, ble det skaffet noe som man sjelden gjør. I hvert fall for min del. De fleste vet nok at jeg en gang i tiden var en ivrig spiller ute i håndballverden. I min karriere som håndballspiller var jeg med i hele elleve år. Startet som 7-åring og holdt helt på til “krampa” tok meg som 18-åring. 

Da ble det brått slutt etter et stygt brudd i armen og litt småplager av innoperert plate. Heldigvis er denne ute nå, og så fin som ny. Nesten i hvert fall. Ikke like bøyelig, men fungerer som den skal. Bare vondtene er borte så er jeg fornøyd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men, i dag er dagen kommet. Dagen hvor Larvik skal ha hjemmekamp i Boligmappa Arena Larvik. Jeg tar meg derfor turen nedover for å få med meg dette. Siden vi har fått VIP-billetter tar jeg med meg en liten flokk. Vi blir derfor en gjeng på fire som skal inn å se kamp. Min lillebror, fetter, tante og meg. 

Jeg er allerede klar. Snart blir det å reise nedover og finne seg en plass. Ser for meg at det blir mange i hallen. Men er du en av de som ikke har tenkt å ta turen for å se fra tribunen – da er det mulighet for å se kampen på TV3 fra klokken 15:00. I dag skal vi nemlig møte Vardar igjen. For litt over en uke siden spilte disse lagene sammen i en treningskamp, hvis jeg ikke husker feil. Larvik ble dessverre slått 20-34, men i dag går vi for en knakende seier.
Er du klar? Det er i hver fall jeg! HEIA LARVIK!
 

Det var nå i høst. Vi var på det stadiet hvor vi skulle bli kjent. Du fortalte og viste deg sider om deg, og jeg gjorde det samme tilbake. Vi hadde ulike egenskaper, men sammen ble vi smarte. I hvert fall jeg har fått inn masse ny kunnskap som jeg har tatt med meg videre fra deg. Vi startet et nytt kapittel sammen.
 

På den tiden var jeg ikke så flink. Det var gått noen år i mellom siden jeg hadde jobbet på denne måten. Men jeg lærte fort, og jeg kom godt inn i et mønster som ga meg gode resultater. Men nå er det knapt med tid. Du og jeg har ikke hatt så veldig god kjemi den siste tiden. Den siste uken har jeg faktisk latt deg ligge der for deg selv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For at du ikke skal støve deg helt bort, må jeg nå ta deg frem. Det vennskapet vi har sammen skal vi klare og holde ut litt til. Frem til vi skal opp til den store vennskapsprøven. Og tiden er knapp. Flere utfordringer står foran meg, og nå må akkurat vi to begynne og skrive ferdig oppgaven. Jeg snakker selvsagt om bøkene mine. De har ikke vært fremme, og vi har ikke hatt den kvalitetstiden vi trenger for å få gjort ferdig oppgaven. 

Men nå MÅ du frem. Vi skal skrive videre. Men det er en ting som mangler. Motivasjon. Jeg har ikke lyst til å sette meg ned å skrive. Jeg er litt lei å skrive på disse oppgavene. Liker meg heller best de stundene jeg kan sitte her og skrive med åpne tanker, akkurat det jeg mener. Forme mine helt egne tekster – uten noen form for oppsett eller regler. 
 

“Du snudde ryggen til meg, men nå må vi kunne samarbeide igjen.”
 

Nå må jeg bare gjøre det. Arbeidsoppgaven må frem – i hvert fall den ene. Jeg må få formet flere setninger og avsnitt. Lese meg frem til stoff som må være med i oppgaven for at jeg skal få et greit resultat til å komme meg videre med. La nå motivasjonen komme frem til at du og jeg kan skape en god tekst som snart skal leveres inn. Nå blir det jobbing. Ikke gå fra meg. Ikke helt enda. Vent i hvert fall i to måneder til!

Et hjem er et ord som betyr mye for mange. Et hjem skal representere trygghet og nærhet, samt identitet og personlighet. Du skal kunne være deg selv i ditt eget hjem. Alene og sammen med andre. 

Jeg har ofte vært inne på tanken. En idé som er mulig og virkeliggjøre. Da jeg fikk mitt helt eget rom, etter å ha delt samme rom enten med min lillebror eller lillesøster, var jeg så heldig å kunne få velge farge på veggene helt selv. 

I fargesirkelen finnes det ufattelig mange farger. Hva skulle jeg velge? Ut i fra mine favoritter til farger ble det færre å velge mellom da valget skulle tas. En jente som meg var da på den tiden veldig glad i både rød og grønn. 

Helt siden den tiden da rommet ble nytt i 2005 – da tre rom ble litt for lite på seks mennesker, har veggene mine vært en form for lys limegrønn. Da jeg kom hjem fra skolen på den tiden da det var nytt, elsket jeg fargen jeg så foran meg. Mitt helt eget rom, og jeg har fått lov til å velge farge!

Jeg syns ikke det er lenge siden vi bygget på huset og pusset opp to nye store rom. Men til sommeren har det faktisk gått hele elleve år. Hvor har åra blitt av? Elleve år med samme grønnfarge på rommet.

I fjor hadde jeg veldig lyst til å bytte ut fargen, men turte ikke helt fordi jeg likte den grønnfargen som er. Men nå har jeg blitt så lei. Lei av å se den drakten som er på rommets skjelett. Og nå skal den få en ny outfit. Oppgaven nå blir bare å finne riktig farge den gamle skal bli byttet ut med.

Syns ikke det er mange dagene siden vi nettopp hadde fri, og nå er helgen her igjen.

I mitt hodet hadde vi akkurat startet uken. Og da klokken ringte for å få meg opp av senga i går morges var det da jeg ble litt forvirret. Det var relativt tidlig og tiden viste ikke mer enn 06:30. Deilig, tenkte jeg. En halvtimes tid til kunne jeg ligge og dra meg i sengen. Men så smalt det. Det var torsdag!

Da øynene mine blingset opp var jeg innstilt på at det var tirsdag, og skoledag. Ble virkelig glad for at jeg fant ut med en gang at dette ikke stemte. Opp og hoppe, ut av senga. Få på seg noen klær og finne seg noe mat. Unnagjøre morgenstellet før jeg kunne legge meg ned på senga igjen for å roe ned litt før jeg måtte komme meg avgårde. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den følelsen er ikke alltid grei. Men de gangene det har skjedd har det alltid gått bra. Men i dag var det ikke en slik dag. Etter å ha vært igjennom behovene jeg trenger om morgen var det å legge seg tilbake og bare kose seg den siste tiden før en måtte ut av huset. Og jeg liker de dagene hvor jeg er på skolen. Da kan jeg alltid starte dagen med litt interessante programmer – som 24 timer på sykehuset. 

Jeg virkelig elsker slike programmer. Det virkelige livet der ute i verden. Hvor ille det kan være, samtidig hvor flinke og dyktige og fantastiske mennesker vi har i dette samfunnet. Og siden jeg har nevnt at dette er et program jeg liker, må jeg fortelle at andre programmer som Nattpatruljen, OsloS, På liv og død og annet lignende er noe jeg koser meg med. Det er ekstremt spennende!

Men nå er det endelig helg. En sliten student som har kommet seg hjem etter en ganske så slitsom dag på skolen. Eller slitsomt var det ikke akkurat. Var mer tungt og negativt men likevel ekstremt viktige temaer. Vi har gått igjennom masse stoff som omhandler omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep, identitet og selvfølelse. Og akkurat dette er noe som er viktig å jobbe med!

Planen er å jobbe en del med oppgaven som jeg har gående. Den skal leveres om noen uker, og jeg har bare masse notater og tanker som må bygges videre på den lille teksten jeg har fått ned på papiret. Mine notater og tanker sier så mye om oppgaven til barneskolegruppen – som denne oppgaven handler om, og så blir det å få til en helhet med å plotte disse punktene inn. Det skal ikke være så lett. Alt er oppi hodet, men sperrene ligger litt i hendene hvor det ikke kommer helt igjennom. Og jeg liker virkelig ikke planskriving, men denne aldersgruppen må skrives om.
Ønsker dere en fin dag videre, og riktig god helg!
 

Har dere noen helgeplaner?