Det er ikke bare press fra skolens side. Dagene flyr, og med lette skritt går det fort mot eksamen. Selv om det bare er tre måneder til det skjer. Men det er ikke bare, bare det. Eksamenspresset kjenner jeg egentlig ikke så mye til, for det er ikke dette jeg tenker på akkurat nå. Men samtidig merker jeg at det ikke er mange måneder igjen på skolebenken. 

Akkurat nå er det skoleoppgavene som står og brenner litt opp i hodet på meg. Det frister lite og sette seg ned med bøker og dokumenter for å skrive etter en lang dag på jobb. Jeg er sliten. Hodet er sliten. Hele kroppen er sliten. Men dette er noe jeg må gjøre. Jeg kan vel egentlig droppe og jobbe med de oppgavene jeg får fra lærerne. Men dette er ikke et valg som lyder godt for å nå et  best mulig sluttresultat. 

Frem til nå har jeg klart meg veldig bra på skolen. Og da er det vel bare å fortsette og slite videre sånn som jeg har gjort de siste syv månedene. Men jeg kjenner presset er der. Tør nesten ikke tenke på hvor stort presset blir når eksamen kommer.. Hvorfor er ordet ‘eksamen’ så skummelt? I steden for at du skriver en oppgave over lenger tid hvor læreren vurderer deg, er det da en oppgave som skal skrives bare på noen timer og en sensor som skal vurdere og gi deg den viktigste karakteren. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er mange tanker som svirrer rundt akkurat dette. Men hadde ikke tenkt å gå nærmere inn på det nå. I starten av innlegge nevnte jeg at det ikke bare er press fra skolen. Det er også press fra jobben. Men dette er bare positivt press. Eller er det press i det hele tatt? Jeg har i hvert fall klart å bli satt krav til, eller hva jeg skal kalle det. Det blir stadig etterspurt nye idéer.

Ofte kan jeg høre fra noen barn som lurer på om jeg ikke har noe nytt på lur. De syns visst at jeg kan være kreativ, og jeg kan jo si meg litt enig det. Men denne kreativiteten min er ikke bare der på et blunk. Det kan ta tid. Det kan gå over flere dager og uker på noe jeg har tenkt ut. Men det kan også komme plutselig hvis jeg er heldig. Hos barn har dem kanskje ikke helt forståelsen på hvordan dette fungerer. Å finne frem til en idé som kan være spennende, morsomt og litt utenom det vanlige er alltid mer interessant enn de gamle og kjente aktiviteten. Selv om det gamle fungerer fint det også.

Men i dag kom jeg med en ny idé. En idé som jeg fant på mandagskvelden og ble ferdig med rett før jeg skulle legge meg. Hva er det man ikke gjør for disse barna. Siden det snart er påsketid ble det laget en slags kanin. Jeg har ikke tatt noe bilde av produktet som jeg lagde, men har et lite bilde her som jeg hermet etter.

Og jeg kan si dette falt i smak. Er så moro å se gleden over hvor gøy barna har det når de får pusle og lage noe selv. Du kan se de blir stolte av det de mestrer, og da vet du med deg selv at du har lært bort noe på en fin og grei måte som de forstod. Og bedre enn det kan det vel nesten ikke bli. Og når et barn på en annen avdeling kommer inn og vil lage det samme, da kan du være stolt av deg selv over hva du har klart å formidle videre. Det er viktig å se de gode sidene – både hos barna og seg selv!

Nå er det bare å pønske ut nye ting vi kan lage. Etter jobben i dag har jeg vært ute på jakt. Tok en tur innom mammas jobb for å se om de hadde noen pappesker. Der ender varene stort sett i tomme esker. Var ikke ute etter noe bestemt størrelse, men fikk med meg et par som jeg nå kan ta til bruk på jobben hvis det dukker opp noe vi kan bruke dem til. Med barns kreativitet og oss voksnes tankegang, kan det fort bli noe spennende og artig til prosjekt. Hvem vet.. Kanskje det går så langt at det dukker opp et troll. Fantasien er stor. Alt for stor, og ingen bestemte grenser!

Noen ganger er det litt deilig å ha rolige dager. De gangene du kommer hjem fra jobb eller skole og er sliten i hodet. Slenger fra deg bagen, henger opp jakka og sparker av deg skoene. Og deretter kaster du deg over senga. La meg bare slappe av litt. Bare fem minutter. Energien er det ikke stort igjen av, og det trengs bare litt påfyll av skudd til og fortsette.

Gikk bortover veiene i det fine morgenlyset i dag. Ikke de triste og mørke gatene er å se når jeg er ute og går om morgen lenger. Det er nå jeg virkelig ser hvor lyst det er når jeg går ut av huset for å starte dagen. For ikke så lenge siden måtte jeg slenge på meg den store refleksvesten over meg. Å gå langs en trafikert vei er mer enn som så. Du ser stort sett hele tiden bilen. Men bilen ser ikke deg. Og jeg ville bli sett!

Nå som våren er rett rundt hjørnet, håper jeg, er det deilig å snart kunne legge bort vinterjakken. Vi fikk et lite glimt av våren for et par uker siden. Men så kom en ny runde med snø og ødela. Nå håper jeg dagens finvær kan komme mer frem, med litt sol og varmegrader slik at snøen smelter. Jeg har ikke behov for mer snø nå. Jeg vil har vår!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag har det vært en ren skriveøkt bak pulten. En ny oppgave ble levert ut. Jeg var litt usikker på hvilke oppgavetype dette skulle være. Jeg syns jeg har vært ganske heldig med oppgavene på VG1. De har stort sett vært naturlig lett å svare på, samtidig som vi har måtte tenke. Det har vært litt vanskeligere på VG2 syns jeg. Ikke alt er like interessant, eller så har ikke motivasjonen vært med meg.

På de tre, fire timene med oppgavejobbing på skolen fikk jeg gjort utrolig mye. I dag hadde jeg virkelig skrivetaskingen med meg. Selvfølgelig hadde jeg ikke med maskinen min, siden vi har brukt den så lite i klassen. Heldigvis har vi lånepc, men droppet det og skrev heller for hånd. Skrev og skrev og skrev, helt til fingertuppene mine ble hvite og sidene i boka fyllte seg opp med mange ord, setninger og avsnitt. 

Oppgaven som nå er utlevert er virkelig motiverende. Nok en gang. Hun læreren vi har kan å skrive oppgaver som er “lett” å løse. Tankene mine slår seg på med en gang. Formulerer setninger og ut renner det en tekst. Oppgavene inneholder syv spørsmål. Det er ikke noe fasit på det de spør om, og svaret finner vi heller ikke i boka. Denne gangen er det oppgave med spørsmål hvor vi skal svare akkurat det vi tenker. Våres egne meninger. 

Jeg satt dypt konsentrert i min egen verden og skrev og skrev og skrev. Noen ganger lurte jeg på når blekket i pennen skulle ta slutt. Har ingen tall på hvor mange ord det var jeg fikk ut av denne økten. Men med seks håndskrevne sider er det bare å sette seg ned og starte. Nå skal alle ordene inn på et dokument i den digitale verden. Orker ikke å fortsette og skrive i den tiden som var før – hvor alt ble skrevet for hånd. Nå tar jeg midler til bruk for å skrive det inn på maskin. Oppgaven skal trosalt leveres til fredag denne uken!

Med så liten frist er det bare å skrive i vei. Egentlig skulle denne oppgaven skrive gjennom timene på skolen, og så skulle det leveres før vi dro. Men med hele syv spørsmål som krever et større utfyllende svar, var ikke det mulig å holde. Og det var ikke bare meg som ikke klarte den første tidsfristen. Så nå er det bare å skrive enda mer til krampen tar meg.

Har også en annen oppgave som også hadde tidsfrist til fredagen. Men denne har vi visst fått litt utsettelse på, siden vi kom så dårlig i gang fordi vi ikke skjønte hvordan vi skulle starte. Begge oppgavene handler om ungdom, og jeg merker at denne aldersgruppa ikke er like lett å jobbe med som det barnehagegruppen er. Men så sitter det der at jeg bare har erfaring med barnehagealderen. Men det ordner seg vel for snille og flinke jenter til slutt – håper jeg.

Du sitter med rumpa trøkt ned i den harde trestolen. Et stort arbeidsbord foran deg med både maskin, stoffbøker, skrivesaker og mange ulike ark med en haug av forskjellige tekster. Litt om utviklingen her, selve oppgavebeskrivelsen der og en bunke av notater som flyter rundt omkring. Hvordan skal jeg klare og ha styr på alt av skriverier?

På skolen er det full fokus på denne oppgaven. Prøver så godt det lar seg gjøre, og jeg føler meg faktisk litt flink. Ungdom og fritidsklubb har virkelig ikke vært lett å jobbe med. Fikk ikke startet før en uke etter at den ble levert ut, og har hatt vanskeligheter med å komme i gang. Men forige uke fikk jeg virkelig skrevet masse, følte jeg var veldig flink og at jeg hadde kommet godt i gang.

Igjen er det en ny dag på skolen. Er visst ikke bare meg som syns dette har vært vanskelig. Derfor ble det felles gjennomgang og litt idémyldring om hvordan man kan skrive, løse og få et svar ut fra teksten som vi har fått. Og det var her jeg følte at jeg var en del ute på jordet. Jeg som var så fornøyd med det jeg hadde gjort, og hvor langt jeg hadde klart å komme etter å ha stått bom fast.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter mye frem og tilbake, notater på nye måter å skrive på og et hode som har klart å løse seg litt mer opp for teori som kan puttes inn, kan jeg nå se et lite lys i enden av tunnelen. Men akkurat nå er alt bare rot. Masse rot! Oppgavetekten er også full av idémyldring, men samtidig snudd helt på hodet.

Hele oppgaven kan jeg se for meg, men akkurat nå er det vanskelig å få den til å se riktig ut på papiret. Er i hvert fall ingen tvil om hva jeg skal bruke helgen min til. Enda mer oppgaveskriving for å få orden på ord og setningene. Det er så ufattelig mye å ta tak i også. Mye som skal skrives om. Deilig er det at jeg nå ser litt lysere på det som for tre, fire uker siden var min store og mørke grav. 

Nå er det bare å grave frem den indre motivasjonen jeg har gjemt, sette meg stille og rolig ned å prøve og fokusere fullt på eksamen. Hadde vært så deilig om det gikk bra med denne oppgaven. At en slik oppgave kom på eksamen slik at jeg kunne brukt dette som mal. 
 

Når det kommer til hår og sminke har jeg aldri vært så opptatt av det. Ikke det sistnevnte i hvert fall. Har aldri vært noe sminkedukke som har knæsjet på meg tjukt lag med brunkrem, masse farger på øyenlokkene, knallrøde lepper eller lange øyenvipper. Jeg har holdt meg til det nøytrale. Syns det kler meg best. Hvorfor pudre seg full av sminkeprodukter når en selv ikke føler seg komfetabel med det? Der er ikke jeg kommet.

Men jeg er ikke den jenta som går uten sminke heller. Går aldri ut av døra uten å ha pudret nesen litt først hvis jeg skal møte på mennesker. Kan gå hjemme uten og ordne meg noe som helst. Men skal jeg ut må jeg gjøre noe med ansiktet. Det får alltid et lite løft med litt sminke, og uten det føler jeg meg naken ute i verden. Rart det der. Hvordan sminke har tatt “makten” hos jenter – men også for noen gutter. 

Selv om litt sminke er et must for meg, pleier jeg ikke å gjøre så stort med håret. Har alltid pleid å ha det slengene løst og rett ned. Eller å ha fanget håret i en hestehale eller dott. Men noen ganger slår jeg til. En flette er kanskje så heldig å komme frem en dag eller flere. Og noen ganger går det i perioder med enten løst hår eller en flette i håret. Og en dott.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og det er ikke å legge skjul på at sånt jentegreier tar litt tid. Det er derfor vi er kjent for å bruke lang tid foran speilet. Tenk så lett det hadde vært for oss hvis vi ikke hadde hatt sminkeproduktene. Det hadde samlet opp masse tid som vi kunne brukt på andre ting. Heldigvis er ikke jeg en av dem som bruker flere timer på sminke og hår, og går stort sett for det lettvindte. Men en sjelden gang – hvis det er feiringer eller andre dager jeg bare har lyst til å pynte meg litt ekstra, da gjør jeg det. Men det enkle er ofte det beste, selv om litt mer jobb med produktene blir veldig fint til slutt.

Etter skolen i dag har det bare vært stille og rolige timer. Har tenkt mye på om jeg skulle sette meg ned med oppgaveskriving. Men oppgaven er veldig lite motiverende. Merker veldig godt at jeg ikke har funnet jobbemønsteret i akkurat denne oppgaven om ungdommen. Men det går fremover, og jeg skal nok klare og bli ferdig når den skal leveres neste uke. 

Siden det ikke var stort å finne på etter skolen, har det stort sett gått til å slappe av og bare ta det med ro (med denne oppgaven langt bak i hodet). For å få litt av tiden til å gå, selv om dagene bare flyr avgårde, slo jeg ihjel litt tid foran speilet og fant frem pudderkosten. Prøvde meg litt frem og fikk en ny look. Kommer i hvert fall ikke til å gå sånn i hverdagen. I mine øyne blir det for mye dilldall i en helt vanlig hverdag. Får holde meg til det nøytrale jeg er vant med, og heller stæsje meg opp litt ekstra en gang i blant, bare for moroskyld. 
 

Tidligere i dag følte jeg meg virkelig mer glad og opplagt enn på lenge. Vet ikke helt hvorfor, men jeg vet at noe skyldtes at håret mitt føltes friskere enn noen gang. Jeg fikk frem en frisyre som jeg har spurt etter lenge hver gang jeg har vært hos frisøren. Da jeg var hos frisøren rundt juletider hadde jeg lyst på en skikkelig forvandling. Jeg ba om at jeg ville klippe bort mye av håret mitt. Og da mener jeg mye. Samtidig ville jeg klippe det opp og få litt mer løft i det. Men det sistnevnte så jeg ikke noe til. Det så fortsatt like flatt ut, bare mye kortere. 

For ikke så lenge siden gikk det en idé opp for meg at jeg ville bli litt lysere. Jeg ville ikke være så mørk lenger. Hadde lyst på en forandring med fargen. Jeg fikk derfor hjelp av lillesøster og fikk stripet håret mitt. Jeg ble fornøyd. Men det var ikke så store forskjellen å legge merke til hos andre. Tror jeg…

Da jeg fant ut at håret skulle bli annerledes igjen gikk jeg til innkjøp av farge. Planen var at jeg skulle blonde det, for så å prøve ut en litt kald farge. Og nå er første skrittet tatt. For første gang i livet har jeg blitt blond. Ja, du hørte riktig. Helt BLOND! Var veldig skeptisk til resultatet da jeg fikk vasket ut og tørket det. Jeg skvatt skikkelig til for å si det sånn. Utrolig uvant å se meg selv med noe jeg aldri har hatt før. Og for ikke å snakke om den store forandringen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På de få timene nå har jeg begynt å vende meg litt til det. Skvetter ikke like mye når jeg ser meg i speilet. Bare litt. Denne gangen bleket jeg ikke håret selv sånn som jeg gjorde da jeg farget meg mørk i høst. Var ganske redd for hvordan jeg ville bli seendes ut til slutt. Ville jeg ende opp som en gulrot sånn som min lillesøster gjorde da hun blondet for en del år siden? Ville jeg bli mer hvit og se rar ut? Eller ville jeg kle det? 

Nå er det i hvert fall gjort, og eneste veien tilbake er å farge det mørkt igjen. Men ser ikke ut som jeg kommer til å gjøre det med det første. Jeg må gi det noen dager, eller kanskje noen uker før jeg finner ut om dette er meg. Om jeg kan like å være blond like mye som jeg liker og være brunette. Et forsøk skal det i hvert fall få. For første gang i livet er jeg blitt blond. Håper bare ikke at konsekvensene av “blond og dum” følger med. Noen sjanser i livet må man ta.

Før hadde jeg mye lenger hår og gikk stadig med håret løst. Husker når jeg ikke hadde noe i håret på jobb at det stadig kom en, to, tre eller fire… Ja, mange barnehender som dullet på hodet mitt. Spesielt jentene. Noen spurte om de kunne flette meg, mens andre bare satte seg ned og gjorde om frisyren min. 

Veldig deilig var det å få litt hårmassasje samtidig. Noen floker her og noen knyter der fikk jeg en gang i blant. Og de små barnehendne som holder på da. Fikler og ordner. En sånn flette på den ene siden og denne fletten på andre siden. Og jeg ville jo ikke ødlegge mesterverket deres med det første. Så i steden for å røske ut de flotte flettene med en gang, måtte jeg gå rundt med dem. Men av en eller annen grunn forsvant de ganske fort ut igjen for det. Hmm, det var ikke meg!

Nå er det heldigvis ikke så mange som er så opptatt av kråkereiret mitt. Drar sjeldnere til frisøren nå for å si det sånn for å få noen andre til å ordne det.
Men i dag tidlig da jeg våknet av solen som skinte til igjennom vinduet var det på tide å komme seg ut av senga. Jeg følte meg litt skitten, og siden jeg hadde hele morgen for meg selv og kunne bruke så lang tid jeg ville, hoppet jeg i dusjen. Starter aldri dagen på den måten i hverdagen. Men i dag var det ganske deilig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og morgenstellet. Der brukte jeg en del lenger tid foran speilet enn jeg gjør til vanlig. Med litt farge her og litt farge der og litt greing av håret, følte jeg meg freshere enn noen gang. Noen ganger skal det i grunn bare litt ekstra til før en føler seg mye bedre. Og med å føle seg litt ekstra fresh, håpet jeg på at skrivingen skulle komme mye lenger på oppgaven. Men.. 

Jeg er i hvert fall kommet litt lenger. Og det ramler ned litt her og litt der som jeg kan putte i teksten. Og jeg kan med hånden på hjertet si at dette har vært den vanskeligste oppgaven til nå. I utgangspunktet er den jo ikke så vanskelig. Men jeg klarer ikke å tenke enkelt akkurat nå. Men det går heldigvis fremover.

Fortsatt er det veldig interessant og spennende å jobbe med de småstore barna. Barn er ofte kjent for å si ting rett ut, uansett hva det er. 

Nå som jeg både jobber og går på skole ved siden av, prøver jeg å dra så mye teori jeg bare kan inn i praksisen. Dette for å lære så mye som mulig. Og det er ikke noe å legge skjul på at jeg liker de små gruppene hvor noen barn sitter rundt meg. Og seinest i dag hadde jeg en liten gruppe. To barn og meg satt der for oss selv. I dyp konsentrasjon med både fargeleggingsark av Sofia og tigeren fra jungelboken og et sett med fargeblyanter.

Men det var vel her i går jeg spurte noen barn om et litt interessant spørsmål mens vi satt der sammen og tegnet. Et spørsmål litt utenom det vanlige. Jeg har hatt veldig mange temaer på skolen, og nå ville jeg høre med den yngre generasjonen. Tror jeg kom inn på det fordi vi snakket om noe vi skulle leke seinere på dagen. Hva vi kunne gjøre. Og så spurte jeg dem. “Hva er lek?”

På et kort og konkret spørsmål som kan ha mange ulike svar fra de små, og som jeg selv syns kan være litt spennende, fikk jeg noen fantastiske svar tilbake. Syns jeg selv. Morsomt å se hva de svarer på det en spør om. Hvor mange ord som blir brukt. Og hvordan de setter det sammen. 

– Hva er lek? spurte jeg.

– En historie mellom fantasi og virkelighet, svarte hun ene.

– Men hva er fantasi da?

– Tenker at man vil gjøre, men får ikke til, svarte hun.

– Hva er virkelighet da? var mitt neste oppfølgingsspørsmål.

– Virkelighet er det å se ting, sa hun andre.

Når du setter sammen noen former, for så å se hva det blir til slutt. Og mens man tegner blir det også notering.
 

Jeg blir både fascinert og litt overrasket over hvor smarte og kloke de små hodene egentlig er. Hvor mye de lærer de første leveårene sine. De har flere tusen ord lagret i sin ord- og språkbok. Som oftest er det mye riktig som kommer ut av deres munn, men også setninger som kan være litt rare. Hva er det de egentlig mente her? Var det helt feil? Eller var det en mening med noe av det de sa? Og en ting er sikkert – de lærer alltid noe nytt hele tiden. Både små og store erfaringer som kan tas med videre i livet.