Jeg har enda ikke skjønt hvorfor vi mennesker velger å være ugjenkjennelige rundt om i de sosiale mediene. Hvorfor er vi det? Hvorfor skal vi gå rundt å hate og mislike andre? Spesielt på de en ikke kjenner personlig eller har noe forhold til. 

Nettet er åpent for både å være anonym og ikke anonym. Velger du å være anonym, kan du likevel bli oppsøkt av den teknologien vi har i dag. Det finnes mange veier til å bli sett. Men ønsker du oppmerksomhet er det bedre å vise det på den gode måten. Hvorfor søker vi oppmerksomhet ved å spre stygge og vonde ord rundt til andre? 

Du pønsker ut for deg selv, og/eller “forhandler” deg med andre mennesker rundt deg. Prøver så godt du kan med å sette sammen et rykte, stygge ord og setninger som ser ned på vedkommende. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du gjør dette for å rakke ned på mennesker som har et bra liv, eller prøver så godt med å få et godt liv. Du vet aldri hvilke situasjoner vi egentlig sitter med. Og alle har en eller annen form av utfordringer de har i livet. Du kan kanskje tyde de små tegnene vi viser på utsiden. Små symptomer på at du kanskje ikke har det helt bra – det var kanskje ikke sånn du så det for deg. Både du, og veldig mange andre – ja, alt for mange, roper ut etter oppmerksomhet ved å tråkke på andre så de synker langt ned i søla. 

Men sannheten er at du rett og slett er et nettroll. Et nettroll som verken har et sunt forhold til samfunnets normer, verdier og holdninger. Ikke har respekt for hvordan vi er eller oppfører oss. Du er der bare for å skape ugang.

Den kjente bloggeren, Anna Rasmussen, som er bedre kjent som MammaTilMichelle, får virkelig gjennomgå. Hver dag får hun stygge kommentarer på de sosiale mediene hun har tilknytting til. Men når det også havner et brev ned i postkassen hennes, som inneholder en tekst med hatfulle ord, da har det virkelig gått for langt.

For ikke så lang tid tilbake valgte hun å komme ut med gladnyheten sin. Hun var blitt gravid og venter sitt tredje barn i en ung alder av 19 år. En familieforøkelse som går fra fire til fem. Men det er også her nettrollene kommer inn i bildet. De rakker ned og kaller hun et dårlig menneske. En dårlig mor. Dette på grunn av at barna har ulike fedre. Alle tre. 

Hvorfor skal vi drive og rakke ned på akkurat dette? Dette er et valg Anna har tatt, og det er flere som har det sånn som henne. Kanskje ikke du ønsker å være en familie, hvor du må forholde deg til ulike menn til hvert barn. Men dette er Annas liv, og hennes valg. Ikke ditt! La nå jenta ta sine egne valg, akkurat sånn som deg. Det er ingen vits i å gjøre “vondt” verre. Så lenge familien har det bra er det ingenting som er bedre enn det. Tenk om det var deg som satt der i samme situasjon. Jeg kjenner jeg blir illsint av å se hvordan mennesker er på nettet. Hvordan de tør å tråkke på tynn is for å tro at de er tøffere enn det de er. Skjerp dere!

Det er ikke ofte jeg sover lenge om morgen. Men i dag dro jeg den litt ut. Tross alt det en liten ferie som har startet. En fridag, og ikke minst er det skjærtorsdag. Da jeg åpnet øynene for å se ut av vinduet, var det ikke akkurat sol jeg så. Det var litt grått og overskyet. Litt trist med andre ord. Derfor var det deilig bare å holde sengen litt lenger enn vanlig. 

Men hva er vel ikke fridager uten en god film. Opp gjennom barndommen har Olsenbanden vært veldig populært. Har sett alle Olsenbanden jr. filmene, og det er vel ikke langt unna at jeg har fått med meg alle fra voksenbanden også. Disse filmene er like morsom å se om og om igjen, og jeg tror aldri jeg kommer til å bli lei av og se dem. 

Selv om ikke solen har vist sine tegn i dag, ble det en liten tur ut. Mamma, pappa og jeg. Tok oss en liten runde i skogen i lysløypa på Eik. Der var det nesten stille og rolig, og var ikke mange ute og gikk som vi møtte på. Heldig med runden vår var vi også, for på slutten av turen begynte regnet å vise små tegn på at det var over oss.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Resten av skjærtorsdagen blir det stille og rolig. Tidligere i dag gikk det noen filmer som jeg så. Og får håpe at det kommer flere filmer litt senere som jeg kan titte på. 

Jeg vil ikke skryte på meg å si at jeg står på kjøkkenet blant grytene hver dag. Det grunnleggende på kjøkkenet kan jeg jo, men pleier ikke å krydre og blande masse forskjellig gode retter slik de fine og flotte tallerknene vi kan få på en resturant som virkelig kan det. Kan jo klare det hvis jeg virkelig vil, men der er ikke jeg kommet enda at jeg gjør dette hver gang jeg rører i grytene.
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å slenge sammen enkle retter er ikke noe problem. Og det som virker mer avansert er jo egentlig ikke det når en først får satt seg inn i det og fullført. Men når jeg har en så flink pappa som lager fantastisk mat, kan jeg jo ikke si nei takk til det. Middag på tallerken får jeg neste hver dag – så sant ikke annet står i veien. Da blir det å slenge sammen noe enkelt, eller få i se en brødskive eller to. 
Men middag, det er ikke noe å legge skjul på at er noe av det jeg liker best. Varm mat på tallerken er så mye bedre enn noen tørre brødskiver eller knekkebrød som ligger pakket inn i en matboks.

Men nå har jeg slått på stortromma. Potetene er kokt, risen er trekt inn, grønnsakene er dampet, farsekakene er varmet og sausen er rørt sammen. Og her sitter jeg. Alene til middag i dag. Søskna ville ikke ha noe mat – enten hadde de spist eller så var de ikke sultne. Men vi får se da, om de dukker opp litt senere for å spise litt.
 

Har du tenkt tilbake på de mørke morningene vi hadde foran oss, da vi myste opp øynene og heller ville gå i dvale fordi det var så mørkt og dystert ute? Da det var mørkt når du sto opp og skulle dra til jobb, og det var like mørkt igjen når du skulle hjem fra arbeid. Store deler av døgnet var rett og slett trist fordi mørket hadde falt over oss.

Men nå er det snart snudd helt på hodet. Gjennom vindusskarmene mine skinner lyset inn gjennom glassene i det jeg blinker opp med øynene. Jeg spretter fortere ut av den varme og gode sengen nå enn det jeg gjorde i høst og vinter da det var minimalt med lyskilder ute. Vi kan føle oss mer opplagt med den energien vi får av dagslyset, og ikke minst av sola. 

Dagene går fort igennom ukene nå, og om ikke så lenge så er sommeren her for fullt. Hvor deilig er det ikke å gå enda mer tynnkledd? Slippe alt det styret om hvordan vi skal kle oss for ikke å fryse. Jeg ser virkelig frem til den fine årstiden vi har i vente, og håper den blir like fin og varm i år også – om ikke enda bedre. Men før den kan komme må vi igjennom påsken, pinsen og noen dager og uker til med vår. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Snart kommer nok stålormene og hvitveisen frem, og allerede er det blitt observert blomster i veibanen. Og blir det varmt og fint og mindre med fuktighet, skal du nok se at dette griset kalt søle også forsvinner etter hvert. Gleder meg til å kunne se fine og grønne gressplener igjen, og ikke minst nyte tiden i solvarmen. Vi har en årstid å se frem til!
 

Påsketiden er her og det var godt å våkne til sola som skinte gjennom vinduene til morgen i dag. Den fine store rundingen høyt oppe på himmelen viste ikke bare lys, den ga oss varme. En sånn varme som minnet meg om sommeren. Deilig og varmt både på gressplenen og i solveggen. 
 

Nå som sommeren begynner å nærme seg ser jeg frem til fine og flotte sommerdager. Kunne legge bort vinterdresser og de tjukke og tunge klærne, og heller ta frem de lette plaggene som er lette å bære. Tenk, vi er snart igennom marsmåneden, og april er rett rundt hjørnet. Våren viser varme tegn, og ingenting er bedre om de fortsatt viser seg frem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men det er ikke bare jeg som har latt solen skinne på meg. Den lille krabaten, Pompel, har trekt til seg sol han også. I den åpne inngjerdingen ute på gressplenen. Husker godt at dette hjemmesnekret gressburet ble flittig brukt sist sommer. Og det skal i hvert fall ikke bli mindre brukt i år. 

En fin formiddag og tidlig ettermiddag ble det ute i sola, med musikk på øret. Og jammen ble det ikke en liten tur ut også. En tur opp til familien. Lillesøster og jeg besøkte tante og fetter, hvor også lillebror var som har vært og er på overnattingsbesøk i helgen. Broder nummer to er også ute på farten i en helt annen by. Så det er veldig deilig og stille hjemme i heimen når gutta er borte. 

Vi har kost oss med kortspill og hygge. Skulle bare ønske helgen hadde noen flere timer – i verste fall et par dager. Men godt er det å tenke på at en ekstra langhelg står i vente om bare noen dager. Kjenner det skal blir godt med litt langfri. Bare to jobbedager som står på planen nå, før også jeg tar meg en liten påskeferie. 

Noe av det beste med å jobbe i barnehage og med barn, er at du aldri vet hva som vil skje etter punkt og prikker på jobb. Dette gjelder også mange andre jobber. Man kan planlegge hva dagen kan innholde, men du vet ikke eksakt hva eller hvordan det skjer til enhver tid.

I dag tok jeg tak i medvirkningen til barna og ønsket deres ble oppfyllt. En kjapp idémyldring satte det hele i gang. Det ble nevnt at en maleaktivitet hadde vært moro. Men var det vanlig maleaktivitet, eller var det noe litt mer utenom det vanlig? Kan vel si at det endte med å bli noe utenom det vanlige. 

Å male med barna foregår som regel rundt et bord, hvor barna sitter på stoler og har malesaker foran seg. Men ikke denne gangen. Jeg lot meg rive med idéen deres. Fant frem nødvendig utstyr som trengtes for å gjennomføre aktiviteten. Maleduk, malekoster, maling, ark og vann. En stor balje med vann.

Kroppsmaling var det barna ville. Bruke hendene og føttene sine til å male kunstverk. Og jeg kan si det ble en vellykket og artig formiddag. Det hele startet med at en, to og tre ville være med på dette. Vi malte både fot- og håndflaten, og trykket deres avtrykk på papiret. Moro var det og hvordan dette utviklet seg.

Å ta tak i barns medvirkning er viktig. Vise at vi ser dem og at de blir hørt, slik at de kan være med på å bestemme. Barna brettet opp armer og bein, og maling ble klæsjet på. Nå i ettertid handler jo dette blant annet om sanser. Sansen til å ta og kjenne. Kunne få maling på kroppen og kjenne hvordan dette føles. 

Etter som en liten gruppe startet med å male sine avtrykk, og de andre fikk se hva som foregikk, var det flere som hang seg på å ville gjøre det samme. Det ble køer for å få laget sitt kunstverk med kroppen. Minuttene og timene gikk, og plutselig hadde nesten alle barna vært innom stasjonen jeg hadde satt i gang. 

Lite planlagt var det at dette skulle skje på starten av dagen. Men hvor moro er det ikke når det slår så godt ut på barna? Det er kjempemoro! Det er ikke alltid det skal så mye til før du har løftet barnet flere steg opp i skyene for å få en fin dag i barnehagen. Og når det i tillegg skjer sjeldent i deres hverdag, da blir det ekstra gøy for barna og kunne gjennomføre aktiviteten. 
Tenk. En liten tanke kan blir så stort!

Jeg vet hva jeg vil, og jeg vet hvilke veier jeg må gå. Men hvorfor skal man da innom så mange temaer som er litt på “siden” av det en vil drive med? Jeg ser for meg en fremtid med å jobbe innenfor alle de fine og flotte rammene en barnehage har. Kunne jobbe med den yngste barnegruppen – barnehagealderen.

Nå er det jo sånn at jeg ikke tar noe høyere utdanning i den alderen jeg er, etter å ha vært igjennom videregående for noen år tilbake. Men å ta opp programfagene i videregående skole for voksenopplæringen for å kunne bli en barne- og ungdomsarbeider, det er ikke alltid så lett. Eller, jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det.

Jeg er veldig glad i de oppgavene og den læringen vi får om å arbeide med barnehagebarn. Ja, barnehage generelt. Det er kanskje ikke så rart siden dette er jobben min. Det er dette yrket jeg brenner mest for akkurat nå. Det jeg virkelig vil. Blir det utlevert oppgaver eller temaer som har med dette yrket å gjøre, syns jeg dette er mye lettere å arbeide med. Alt blir så mer interessant med noe en selv driver med.

Det som interesserer deg blir fort ganske lett å ta til seg. Du er interessert i å lære mer om det hverdagen og selve yrket ditt dreier seg om. Du er interessert i hvordan du kan lære det og lære videre til barn, gjøre dem gode og få et godt bilde både på seg selv og verden. Hvordan skal du være for å klare voksenrollen? Være den personen som skal være med på barnets små stier for å lage en trygg vei å gå.

Jeg skjønner forsåvidt hvorfor en må igjennom og lære om skolebarn, ungdom og de eldre. Men alt er virkelig ikke like interessant når man vet hva man vil. Og er det noe som er mindre interessant, ja da blir det fort lite motiverende for å kunne lære om det. Tenk om en kunne velge oppgaver selv? Hva ville man lære? Kunne bygge sine egne trapper til læringen ut ifra hva en ville videre i livet. 

Jeg forstår også at man må igjennom de forskjellige yrkene, lære hva de inneholder og hva de går ut på når man er 16 år. Dette er jo for å gi ungdommen en smakebit på å finne ut hva de vil ende opp med å bli. Hva som skal være deres del av levebrødet videre i livet. Jeg føler at poenget mitt blir litt vanskelig å forstå. Men det jeg vil frem til er, hvorfor kan en ikke velge å lære om det en virkelig vil. Hvorfor skal jeg som vil jobbe med barn i dette yrket som jeg er nå gå igjennom teori om ungdom, klubb og eldresektoren?

På den ene siden trenger en å vite noe om dette hvis man en gang skulle finne på å jobbe i et slikt yrke som har med de aldersgruppene. Men akkurat nå har jeg bare lyst til å konsentrere meg om det jeg virkelig vil. Lære alt en vet om barnealderen til de søte, morsomme, rare, akrobate, ville og inspirerende vesner som går i barnehage. Ja, det er så mye en kan si om dem.

Det siste jeg vil er å jobbe med ungdom og eldresektoren – altså på sykehjem, omsorgshjem og lignende. 
Men jeg må bare finne meg i det at dette må man igjennom. Uansett hvor mye en misliker eller hater det. Ikke nok med at jeg snart er ferdig med den vanskelig ungdomsoppgaven som handler om ungdommene på klubb. Men attpåtil har jeg nå fått en ny oppgave hvor jeg skal skrive om hvordan beboere på et sykehjem/gamlehjem/eldrebolig kan aktiviseres. Heller her har jeg ingen erfaring. Og det er på de oppgavene jeg ikke har noe erfaring som er vanskeligere og løse. 

Men, jeg skal gjøre så godt jeg kan, uansett hvor lite eller mye det gnager meg. Nå blir det i hvert fall jobbing og skriving på oppgavene som jeg egentlig vil kaste bort. Skal prøve og få frem litt motivasjon til å komme igjennom dem, så får vi se hvor bra sluttresultatene blir. Gleder meg veldig til å bli ferdig. 
Work hard, be strong!

Tilbake til fortsettelsen. Kan ikke fasiten bare sprette ut? Ordene er ferdig sorterte, og de er klare for og skrives ut gjennom fingrene. Hvorfor skal man tenke så fryktelig mye på hvordan en skal stokke ordene sammen for at det skal se bra ut? Og ikke minst bli bra. Greit nok at den lille hjernen som befinner seg i topplokket trenger påfyll av kunnskap.
 

Gjennom alle disse tjueen årene jeg har hatt mine føtter på denne jord, har jeg både lært og skaffet meg det som trengst rundt å jobbe som student. Og vi lærer hele tiden. Men hvorfor skal det stoppe opp innimellom? Og hvorfor akkurat nå? 
Jeg har allerede skrevet masse på denne ungdomsoppgaven – sider opp og sider ned. Men så stoppet det helt opp. Hva var alle disse ordene på sidene? Jeg klarte ikke helt å få med meg helheten i det jeg hadde skrevet. Jeg visste hva det inneholdt, men alt ble bare til at jeg rivde meg i håret. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Alt var bare rot. Men var det i oppgaven det var rot? Eller er det bare opp i hodet mitt fordi det koker “litt” over? Jeg vil så gjerne gjøre det så godt jeg kan. Og det var først da jeg tok frem en tidligere eksamensoppgave at alt krøllet seg til i topplokket på meg. Det var bare en ting å gjøre. Å starte på et nytt dokument. Klippe og lime for å skaffe seg en ordentlig oversikt. Kunne se helheten i alle ordene. Og hva er det som mangler?

Så nå er denne griseoppryddingen i teksten gjort, og så er det bare å skrive videre. Håper det åpner de lukkede dørene til skrivingen, og at jeg nå får fortsette med å fylle ut resten av oppgaven. Med bøkene ved siden av meg, og mange papirer og notater rundt meg må jeg holde tunga litt i munn. Kan kjenne at hodet trekker seg sammen når jeg tenker hardt. Kommer inn i et arbeidsfokus hvor jeg bare konsentrerer meg om skrivingen om at det skal se bra ut. Kan jeg si at jeg gleder meg til å levere fra meg denne oppgaven? Og i hvert fall bli ferdig med eksamen?
 

I kveld er jeg ikke her for å skrive store avhandlinger. Ville bare dele noen ord for så ønske dere der ute en fin helg!

Mine skuldre som har vært ganske så tunge de siste ukene, har nå fått av noen kilo og blitt mer behagelig å bære på. Skulle kanskje ikke tro at å avslutte hverdagen med skole er veldig kult før vi går inn for en liten helg. Men jeg digger fredager, samt tirsdagene hvor jeg er på skolen. Deilig å ha litt kortere dager innimellom en lang og hektisk uke. Ha litt pause fra barnelek, omsorg og det å være en god rollemodell som stiller opp for de små. Er ikke det at jeg ikke like jobben min, for den elsker jeg!

Det å kunne sitte på skolebenken og bare konsentrere seg om fagstoffet og det en skal igjennom, i steden for å fly rundt etter “villkaninene” for å se at alt er som det skal. Jeg har vært så heldig å få være på samme arbeidssted hele tiden siden jeg startet å utforske barnehageyrket. Og ikke minst fått være med på å lære så mye som jeg har gjort. Og ekstra spennende er det å få lære mer om det teoretiske, sånn at jeg har noe å henge praksisen på – og omvendt.

Som nevnt har kroppen min vært litt ekstra tung denne uken. Jeg har sittet hver dag med å skrive oppgaver, og nå har jeg sendt avgårde den ene teksten min til vurdering. På slutten blåste jeg litt i hvilke ord jeg fyllte inn. Så lenge jeg syns det så greit ut. Jeg måtte bare få den ut av verden, sånn at jeg kunne konsentrere meg mer om eksamensoppgaven. 

Nå er kvelden kommet. Husvasken er gjennomført og fredagshandelen kan jeg nå krysse av. Bakt kake for lillesøster har jeg også rukket i kveld. Det eneste som står igjen på to do lista er å lage middag til gjengen som er hjemme. Får nok hjelp til å smelle sammen noe mat i hvert fall. Uansett skal vi kose oss denne fredagen også. Bare ta det med ro og slappe av. Kjenner at jeg trenger det nå, før det går enda en runde løs på å skrive videre på oppgaven. Håper dere har hatt en fin uke, så ønsker jeg dere en riktig god helg!