Pernille

Angrer ikke et sekund på at jeg har startet på skolebenken igjen, etter 2 år hvor det bare har vært jobbing. Allerede fra dag en har jeg vært positivt og sett lyst på dette. Er jeg det fra starten av, blir skolehverdagen mye lettere, og motivasjonen min håper jeg kan være der hver eneste dag. Merker også at det er et stort pluss at jeg har den jobberfaringen jeg har, hvor jeg kan sette teorien på de forskjellige knaggene. Det har blitt mye lesing etter jobben i dag også, og jeg kom over noe spennende som jeg tenkte jeg kunne dele med dere som er interessert i barn og unge. Jeg syns i hvert fall dette var utrolig spennende!

FOREKOMSTEN AV ATFERDSPROBLEMER

De tause barna
Frem til barn er 12 år, viser forskningen lite forskjell knyttet til om det er gutter eller jenter som kjennetegnes med en innagerende atferd. Etter 12 år dominerer jenter. Tall fra internasjonal forskning varierer fra 4 % til helt opp mot 20 % om hvor mange barn og unge mellom 4 og 18 år som viser en innagerende atferd. En mulig årsak til dette spriket er at forskere legger ulike tegn til grunn for å fastsette dette tallet. I tillegg er det ulik forståelse av hva som kan defineres som et atferdsproblem. Men det er enighet om at tilbaketrukket sosial atferd og taushet i aller høyeste grad kan være et atferdsproblem i barnehage og skolen uten at diagnoser er stilt.

Allerede i 2-4 årsalderen kan man plukke ut de barna som med meget høy sannsynlighet vil utvikle moderate eller alvorlige sosiale vansker. Dette vises best på samspillet mellom voksne og barn. Derfor er det viktig at du som barne- og ungdomsarbeider er bevisst på de barna som trekker seg unna andre. I tillegg er det viktig at disse barna opplever at de er gode nok, og at du er interessert i å høre hva de tenker om ting som dere opplever sammen. Det er viktig å huske på at latter og glede må få sin naturlige plass også når du er sammen med de stille barna. Også i barnesamtaler kan du være bevisst på å få tak i de stille barnas refleksjoner og tanker.

De utagerende barna
Forskning viser at gutter dominerer den utagerende atferdsproblematikken både i barnehage og i skolen. Minst 2 % av alle barn i barnehagen har alvorlige atferdsvansker, det vil si utagerende atferdsproblematikk. Jo eldre barna blir, desto mer er dette en utfordring.

Uansett årsaker til utfordrende atferd er det viktig at voksne tar barnets atferd på alvor og ikke bare håper at det skal gå over av seg selv. Det viktigste er at du som barne- og ungdomsarbeider ikke gir barna en opplevelse av at de ikke er gode nok. Det kan ofte være litt for lett å definere barnet som et problem, uten å tenke gjennom om vi voksne kunne gjort livet enklere for disse barna med for eksempel å forklare ting bedre, ha andre bestemmelser og regler osv. Vi vet at vansker kan bli vedlikeholdt og videreutviklet i samspill med andre.

Som støtte og hjelp der vi ser en atferd som utfordrer menneskene rundt barnet, kan vi stille oss tre spørsmål:

Overfor hvem er atferden vanskelig? Er det forskjell på hvem barnet viser en utfordrende atferd overfor? Atferd har sammenheng med hvordan atferden blir møtt. Dersom barnet viser store forskjeller i atferd ut fra hvem det forholder seg til, er det ekstra viktig med samarbeid mellom de voksne. Da blir dialogen utfordret slik at det ikke blir en intern "konkurranse" om hvem som "håndterer" barnets atferd best. Kunsten blir å anerkjenne det som fingerer godt, og gjøre mer av det, og endre på det som ikke fungerer.
Er det slik at barnet viser samme atferd i de forskjellige sammenhengene det befinner seg i? Hvis barnet har en helt annen atferd i barnehagen eller på skolen enn hjemme, er dette viktig informasjon til de voksne. Da må vi rette søkelyset mot de forholdene vi kan se bidrar til å forsterke atferdsutfordringene for barnet, og handle ut fra dette. Også her blir dialog sentralt. Alt for ofte stopper endringene opp med at de voksne ikke prioriterer de samtalene som kan oppklare hva som forsterker den positive atferden – få det vi vil har mer av. Mestring er et fantastisk utgangspunkt for samtaler med barn som viser en atferd som utfordrer andre. Mestring skaper håp og optimisme. Historiene om det som fungerer fint, hva som er grunnen til dette, og hvordan vi kan gjøre mer av det som fungerer bra, er med på å vende oppmerksomheten fra det negative til det positive.
Hvordan er forventningene i de ulike kontekstene som barnet befinner seg i? Er forventningene tydelige og uttalt på en måte som barnet forstår? Er det store forskjeller mellom måten forventningene blir presenter på, og innholdet i forventningene? Vi vet at forventninger betyr mye for barn og unges atferd. Når voksne er tydelige i måten vi kommuniserer på, er det enklere for barn å vite hva som er lov eller ikke. Men det hjelper ikke med tydelige forventninger dersom de ikke blir fulgt opp, eller hvis oppfølgingen varierer fra person til person eller fra kontekst til kontekst.
Da vil barnet oppleve tilleggsbelastninger, og det kan forsterke sin utfordrende atferd. Tydelige forventninger er en kjærlighetserklæring. Det at jeg som voksen forventer noe, betyr at jeg har tro på deg, og at jeg er sikker på at du vil klare det. Noen ganger må barnet eller ungdommen ha litt hjelp fra voksne. Men det er viktig at det er mulig å gjennomføre forventningene. De må ikke være for høye, slik at barnet eller ungdommen mister motet før han eller hun har prøvd. Men forventningene må heller ikke være for lave, slik at barnet eller ungdommen får en opplevelse av å bli undervurdert. Tydelige og passe høye forventninger må være klart og kjærlig formulert av en voksen, som følger opp.

Tydelige og varme voksne

Det burde være en selvfølge at alle som arbeider med barn og unge, ser hver enkelt ved blant annet å ta barns atferd på alvor. Men slik er det dessverre ikke. Voksne kan gå forbi barn og unge, eller se bort av ulike årsaker. Årsaker kan være at de voksne er slitne, at atferden provoserer eller skremmer, eller at de føler seg maktesløse. Ingen tiltak i hele verden er viktigere enn voksne som har evne og vilje til å se barn og unge.

Men hva betyr det å bli sett? Det beste svaret finner du ved å stille deg selv spørsmål: Hva skal til for at jeg kjenner meg sett? Om du er 4 år, 8 år, 16 år eller 80 år, inneholder svaret noe av det samme, fordi det handler om et grunnleggende behov hos alle mennesker. Opplevelsen av at noen er glad i meg, og at det viser seg gjennom spørsmål som viser oppriktig interesse for hvordan jeg har det. Det vises gjennom smilet som møter meg når vi treffes, eller invitasjonen jeg får om å være med fordi jeg er ønsket.

Med utgangspunkt i en forståelse av at det alltid er den voksne som er ansvarlig i relasjon til barn og unge, er det den voksnes evne til å møte barnet og ungdommens atferd på en varm og tydelig måte som blir avgjørende for tiltakene. Det betyr at den voksne personen er voksen. Han eller hun er ikke kompis, bestevenninne eller mamma. Rollene må tydelig defineres og kommuniseres slit at forventningene både til den voksne og til barnet eller ungdommen er tydelig for alle. Det er den voksne som tar ledelsen der han eller hun ser at barnet eller ungdommen trenger hjelp, viser initiativ og kommuniserer klare forventninger. I god kombinasjon med fleksibilitet og rushet blir dette en god miks. Det er viktige lederegenskaper i møte med barn og unge som viser atferd som utfordrer.

0 kommentarer

01.09.2015

DEN NYE HVERDAGEN

Hverdag

Koser meg virkelig med min nye hverdag. Frem til nå har jeg hatt det fint med å være på jobb hver dag, men nå som jeg har startet på skolen i tillegg merker jeg at det er litt deilig å være borte fra arbeidet. Å gjøre litt andre ting. En litt mer variert hverdag kjennes veldig bra ut nå. Og frem til nå føles det godt å sitte på skolebenken igjen. Kjenner meg igjen i mye av det vi har hatt på skolen. Og med noen år med jobberfaring har jeg noen knagger å sette teorien på. Er så morsomt å lære!

I dag har det vært grått og kjedelig ute. Så i går var jeg på shopping og fikk kjøpt meg ny regnjakke. Ikke at jeg trengte det, men hadde lyst på en lang vanntett jakke som jeg kunne bruke utenfor jobben. Og jeg er så fornøyd. Den er rød, en av mine favorittfarger, lang og kjempefin. Så nå slipper jeg å bli så vår når jeg skal på skolen også. Gidder jo ikke drasse på meg fullt regntøyutstyr for en liten sykletur på noen minutter, når vi sitter inne hele dagen.

Jeg er også superfornøyd med klassene mine. Alle virker så hyggelige. Og motivasjonen min for å lære er på topp. Er allerede i gang med to litt store oppgaver med masse spørsmål, og enn så lenge koser jeg meg når jeg jobber med lekser. I tillegg til skriving er det også mye lesing. Så nå blir det å jobbe så godt jeg kan nesten hver dag. Må nesten det hvis jeg skal klare og henge i å få med meg det jeg skal.

Så glad følte jeg meg da jeg kom hjem fra skolen i dag!

0 kommentarer

25.08.2015

LITT FORVIRRET

Hverdag

Våknet opp til høljeregn til morgen i dag, og store deler av dagen har det vært mye nedbør. Det er først nå det har gitt seg. Det har vært en ny dag på skolen i dag, og vi ble delt inn i de klassene vi skulle være i. Jeg har fått en kjempehyggelig dame som kontaktlærer, og tror dette kan bli veldig bra. Og det lille jeg har vært sammen med klassen ser det ut til å bli bra!

Men… Litt forvirret er jeg nå i starten. Jeg skal gå skole to (tre?) dager i uken. For noen uker siden fikk jeg bøkene jeg skulle ha, men siden jeg tar både vg1 og vg2/vg3 så fikk jeg tre nye tjukke bøker i dag. Så nå er det bare å holde orden på disse bøkene, for å få med riktig stoff til rett dag.

Dagen på skolebenken ble det masse informasjon som ble gitt, og det er en ny del av hverdagen som man må sette seg inn i. Det er også litt rart å være tilbake på skolen, men samtidig føles dette riktig for det jeg vil drive med videre. Men etter noen uker med undervisning, lekser og prøver har jeg nok kommet inn i opplegget fra skolen, og det blir da lettere å senke skuldrene. Jeg liker stort sett å ha planer, eller vite hva som skjer rundt meg. Men nå som dette er så ferskt som det er og det tar litt tid, er skuldrene mine litt høyt oppe. Husker det var litt sånn da jeg startet å jobbe i barnehage også. Men alt kommer til å ordne seg til slutt. Jeg tror jeg også er en av de yngste i klassen – føler i hvert fall det, selv om jeg ikke er sikre på alle aldrene som er der enda.
Vi fikk også lov til å dra i halv ett tiden i dag. Da var vi ferdig med å gå igjennom det vi skulle. Men ellers blir skoledagene frem til halv tre-tre eller noe sånt. Vi har ikke helt kommet i rute med det enda, og har startet året ganske rolig. Det jeg vet er at ikke starter før klokken ni om morgen, og det er ganske deilig.

1 kommentar

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

21.08.2015

OVER FORVENTNINGENE

Hverdag

Jeg sto opp tidlig for å være skikkelig klar. Følte meg ikke det, men innerst inne gledet jeg meg til starte på noe helt nytt. Som alltid liker jeg å ha god tid på meg, og på en strekning som ta ca. tjue minutter satte jeg at dobbel så lang tid. Liker ikke å komme for seint, og liker heller ikke å være den siste. Jeg nærmet meg med store steg skolen, og nervene begynte og prikke.

Så satt jeg der. I et klasserom, ved en pult, på en stol. Det satt mange rundt meg og foran sto det to lærere. Det ble mye info og masse nye inntrykk, og det var ingen kjente ansikter å se. Jeg så litt forsiktig rundt meg, og alle så eldre ut enn meg. Jeg fikk gode inntrykk fra begge lærerne, men meg ikke helt som de andre elevene. På forhånd hadde jeg sett for meg mange som var på min alder, og som var litt lik meg. Så akkurat det var litt nedtur. Eller, det var ikke helt forventet.

Vi var mange som skulle være sammen, og alle satt sammen i ett klasserom. Ble litt trangt om plassen. Vi er vel nærmere tredve studenter, så vi blir delt i to klasser. Jeg fulgte godt med under hele økten av informasjon som ble gitt. Prøver en teknikk som håper kan fungere. Prøver jeg å virke interessert for å lære, kommer dette året til å gå plettfritt. Har allerede fått leselekse til neste gang, så i helgen blir det lesing. Og får jeg til at dagene på skolebenken blir fine, går studietiden fort. Jeg er jo ferdig med undervisningen til sommeren, siden jeg skal ta både VG1 og VG2 på ett år. Og praksisen er jeg jo allerede godt i gang med. Må ha tilsammen fem års praksis, og nå er jeg oppe i tre. Det vil da si at jeg har ca. to år igjen, og det gir meg mer motivasjon til å jobbe – at jeg allerede er godt i gang til mål. Så i løpet av høsten 2017 er jeg nok ferdig hvis løpet går som det skal!

Siden det ble så kort skoledag tok jeg turen opp til jobben rett etter at jeg var ferdig. Måtte gi noen beskjeder siden det ble annerledes enn jeg hadde trodd. Fikk vite i sommer om hvilke dager det ble skole. Men når dette ikke stemte, måtte jeg gi beskjeden videre om endring på dagene. Heldigvis berørte det ikke de viktigste aktivitetene vi har på ukesplanene på jobben.

Nå er det bare å bli vant til den nye ukesrytmen, å komme inn og få den på plass. Alt i alt har det vært en flott dag, og ser frem til årene som venter. Om noen år kan jeg se enden av tunnelen, og endelig få meg en skikkelig utdanning. Hadde jeg bare visst dette fra starten av, hadde jeg vært igjennom mye nå. Men når jeg sitter og tenker og regner litt på det, er jeg kommet like langt nå, som om jeg skulle startet på barne- og ungdomsarbeider fra starten av. Men nå er jeg på skolebenken igjen, og skal være like flink skolejente i år som jeg var da jeg gikk på skole sist.

0 kommentarer

19.08.2015

USIKKER BOBLE

Hverdag

Jeg har nå funnet ut at jeg bor litt i en usikker boble. Et rom som kan være et stort spørsmålstegn. Hvor kommer den egentlig fra? Usikkerheten er der, og kan dukke opp i de usikre tilfellene. Noen ganger kan jeg gruble over hvorfor den kommer, og hvorfor skal jeg ikke være sikker nok?

Det slo meg nå i ettermiddag hvor den har oppstått. Og det å føle seg litt tilbake på den biten har visst vært der i mange år. Husker på ungdomsskolen hvor jeg og medelevene møtte opp til de rommene hvor vi skulle ha time. Og det må være her det på komme fra. Noen ganger kunne det hende at vi sto i mange minutter og ventet på læreren som ikke kom til timene sine. Husker til og med at vi måtte trappe rundt på skolen for å finne læreren vi skulle ha.

Så startet jeg på videregående. Og like usikker var jeg der også. Vi kunne stå utenfor klasserommene å vente noen ganger, og ved siden av kunne vi se at de andre klassene kom inn til rommene sine for å ha timer. Jeg var ofte usikker på om jeg var møtt opp til riktig sted til riktig tid sammen med de andre da jeg gikk på skolen.

Men denne boblen har jeg ikke vokst i fra meg etter så mange år. Nå har jeg jobbet i to år, og selv på jobb kan jeg være usikker. Husker jeg startet å jobbe i barnehagen, hvor usikker jeg egentlig var. Hva skal jeg egentlig gjøre? Hvordan skal jeg gjøre det? Hvor finner jeg ditt, og hvor finner jeg datt? Gjør jeg det riktig? Heldigvis har jeg ikke dette “problemet” nå. Jeg har noe fast å gå til hver dag, og vi har de samme rutene å handle på for å få en fin dag. Hvis dere skjønner tankegangen min. Men jeg merker jeg blir litt usikker når handlingene blir forandret eller dagen blir annerledes på et eller annet vis.
Jeg husker spesielt en situasjon som hendte i fjor. Det var plandag, og første økt skulle være i en annen barnehage hvor virksomheten skulle prate og jobbe sammen. Jeg brukte god tid på forhånd for å finne ut nøyaktig hvor jeg skulle, og hvor bygget lå. Hvilke småveier måtte jeg egentlig ta for å komme meg frem? Husker at jeg møtte på et kjent ansikt jeg kunne henge meg på, og da ble alt så mye tryggere. Men det sitter godt i. Vet jeg ikke eksakt hvor jeg skal kan jeg bli litt utrygg. Og dette kommer av hvordan ting skjedde da jeg var skoleelev.
Syns det er litt vanskelig å forklare de tankene jeg sitter med om hvordan det kjennes. Men alle kjenner helt sikkert på det å være litt usikker på et eller annet i sin hverdag. Akkurat nå er jeg selv litt usikker. Noe helt nytt skal fylle en del av min hverdag. Det å få en ny timeplan hvor det også skal bli lagt inn skoledager ved siden av jobbingen. Det eneste jeg har fått beskjed om å vet om skolestart til fredag er hvor jeg skal møte, og når. Ikke vet jeg hvordan dagen er tenkt til å bli. Er det noe jeg må huske på den første dagen? Skal bøkene være med allerede første dag? Jeg liker å vite akkurat hva som skal skje til en hver tid, som oftest, å være forberedt. Det er noe i den duren jeg liker å ha det – å være sikker!

0 kommentarer

16.08.2015

ÅRETS STORE FEST

Hverdag

Årets gatefest så ut som tidligere i uka at det ikke ble noe av. Det var meldt store mengder nedbør, og vi var stadig inne på yr sine sider for å se om dette kunne endre seg. Ble det gatefest i år? Så var dagen her, og det holdt seg fint gjennom dagen. Tidspunktet var satt opp klokken fem på ettermiddagen, men vi kom oss ikke i gang før nærmere en time senere. Da var vi syv naboer som fikk samlet oss sammen, under to oppslåtte telt.

Som alltid, og som det er hvert år, finnes det mange flinke kokker her i gaten vår. Masse god mat var det å forsyne seg med. Det var alt fra ris til innbakte scampi. Kan med hånden på magen si at jeg ble god og mett. Så at alle koste seg med masse fristelser på tallerkenene sine, og jammen ble det dessert. Lille nabogutten som skal starte på skolen for aller første gang hadde barnebursdag tidligere på dagen. Og der ble det en god del rester igjen. Så da marsipankake ble satt frem var det ingen vei tilbake. Marsipan er så godt, og den kaken er vel en av mine beste. Og ikke nok med at det var god mat, ble til og med noe godt i glasset utover kvelden også. Kan vel si at jeg koste meg masse, og timene gikk. Klokken nærmet seg to på natten, og de fleste begynte å ta kvelden. Jeg som ikke var trøtt satt ute og koste meg lenger, og til slutt satt en tidligere nabogutt og jeg igjen. Temperaturen var veldig behagelig i natt. Satt ute i singlet og piratbukse, med et pledd over beina. Var så behagelig å sitte ute og bare nyte stillheten i gaten, etter all den hyggestøyen som hadde vært. Men så ble jeg sittende igjen alene, og jeg tok noen minutter helt for meg selv. Hvis det ikke hadde vært for at døgnet har så få timer, hadde jeg sittet ute mye lenger. Men da klokken ble tre var det på tide å ta med seg siste tingene sine og tusle hjem til senga.

Seint ble det i natt, men etter nesten fem timer søvn fant jeg ut at nå var det morgen. Så i dag har dagen vært stille og rolig, og ganske så lang. Men samtidig flyr dagen bare fra meg. Nå er det en ny uke med jobb i morgen. Hvor ble helgen av? Og så starter skolen igjen til fredag. Blir litt av en hverdag fremover som skal sjongleres med både skole og jobb. Det jeg kan si er at jeg gleder meg, men enda har det ikke helt gått ordentlig inn på meg at jeg skal tilbake til skolebenken. Alt i alt ble det en superflott kveld, og nå skal resten av dagen bare sløves.

0 kommentarer

13.08.2015

JOBB UTEN BARN

Hverdag

Vi er kommet til de dagene i august hvor barnehagene skal planlegge litt for det nye barnehageåret. Dagen skulle starte med foredrag på Kilden kino. Siden veien dit for meg er såpass kort, to minutter på sykkel, var planen at jeg kunne sove litt lenger. Programmet startet klokken ni. Men tror dere ikke at jeg sto opp etter en første alarmen? Og det var da jeg kom på at det gamle og kjente programmet Mot i brøstet gikk på tv. Så mye på det da det gikk for en del år siden, og oppdaget for noen dager siden at reprisene hadde startet igjen. Så da ble det tidlig opp likevel, og jeg fikk en lang og rolig morgen for meg selv. De andre som var hjemme lå fortsatt i sengene og sov.

Fikk laget meg en herlig frokost og gode rundstykker som jeg skulle ha med til lunsj. I god tid var jeg allerede på plass i kinobygget hvor jeg fant de kjente fjesene. Sammen ruslet vi til foredragssalen hvor fokuset handlet om “høytlesning i barnehagen – en vei til opplevelse, meingsskapning og læring”. I fjor fikk vi høre et helt fantastisk foredrag med Marco Elsafadi, og hadde egentlig store forventninger på at det skulle bli like bra i år også. Og jammen koste jeg meg der jeg satt i stolen sammen med mange hundre andre. Det var engasjerende og spennende å høre på alt som ble fortalt. Og det var spesielt en foredrager/forfatter som jeg likte ekstra godt og som var utrolig flink. Hadde aldri hørt om henne tidligere, men jeg fikk et godt inntrykk av Camilla Kuhn. Hun leste opp noen sider av barnebøkene sine, og for noen flotte bøker. De er jo like spennende for voksne som for barn. Fortellingene hennes hadde humor i seg, og i meg finnes det masse humor fra før av. Kan virkelig anbefale billedbøkene hun har laget!

Etter en litt over tre timers program med mye info, selv på overtid, var det å fly en liten inn og uttur hjemom før det var rett avgårde på jobben. Der skulle språkarbeidet fortsettes med, og alt i alt har dette vært en lærerik dag. Nå er det bare morgendagen igjen med enda mer planlegging, og så skal det bli deilig med helg. Ønsker alle en superfin kveld, og håper alle ha kost seg i det fine sommerværet vi har hatt i dag.

0 kommentarer

11.08.2015

GRESSHOPPA SOM KOM PÅ BESØK

Bilder

Vel hjemme fra jobb i går var det å få i se litt mat, og denne kroppen var ganske sliten etter arbeidet. Merker godt at hverdagen er nesten fullt tilbake igjen, og at ferie får jeg ikke sett etter før om syv uker. Jeg var derfor så snill og hentet lillebror hos min tante og fetter, etter at han hadde vært der på overnatting et par dager. Derfor var det veldig deilig å ta det helt med ro da kvelden kom. Egentlig skulle jeg ønske at jeg var en blekksprut når jeg var på jobb. Mange barn som søker kontakt, og alle skal holde hender – noen ganger på en gang også… Kanskje jeg skulle ha sydd på et par eller flere armer? Det hadde vært noe! Da hadde jeg rukket frem til alle.

Da vi kom hjem igjen fra Revetal og broren skulle inn på sitt rom, hylte han nesten etter meg. Midt på lista i taket var det et kryp som sto og som ikke hørte hjemme der. Og nei, det var ikke de vanlige husedderkoppene, de små maurene eller en flue på veggen. Dette dyret var grønt. En stor og fin gresshoppe hadde tatt seg turen inn i varmen, og følte seg vel trygg der. Denne karen måtte selvfølgelig stå litt modell for meg!

1 kommentar

09.08.2015

HVOR BLE HELGEN AV?

Hverdag

Så var denne helgen snart over. Og jeg som trodde den skulle vare lenger. Det har vært en fin helg hvor jeg hadde dagen stort sett helt for meg selv. Begge brødrene har vært bortreist. Han ene ble bortplassert på Revetal mens han andre har vært på overnatting et eller annet sted. Med tre yngre søsken som stadig er på farten er det ikke lett å vite hvor de er til en hver tid. Men i går hadde jeg hele dagen for meg selv. Rett etter de andre hadde dratt avgårde på Sandagcup med lillesøster, fikk jeg endelig sjansen til å vaske og ordne i ro og fred. Når jobben var gjort ble belønningen at jeg kunne ligge ute i flere timer. I går var faktisk sola fremme hele dagen, og den varmet. Viste vel rundt tjuefem grader her i skyggen. Og da var det godt å få sol på kroppen. Alle de timene jeg koste meg ute ga et godt resultat med bikiniskille og farge på huden.

I helgen har det også vært det store 40-årslaget til tanten min. Så i går kveld var det å frakte disse foreldrene på fest, mens lillesøster og jeg skulle ha kosekveld alene – trodde jeg. Endte med at hun fikk besøk av noen venner, mens jeg satt alene hele kvelden i min egen lille boble. Koste meg med litt sunn taco, med bare grønnsaker. Tiden gikk og klokken bikket over til en ny dag. Da var det på tide å ta seg en liten kjøretur til festen for å bringe hjem folket. Ble sittendes litt, så var ikke i seng før klokken ett i natt. Og opp igjen var det å komme seg i åtte tiden til morgen i dag. Jeg hadde nemlig sagt ja til å kjøre til Sandefjord med foreldrene, for å se Tiril spille kamp med damelaget. Det ble to kamper på dem i dag, og kom på en god tredjeplass med 2-0 seier i siste kamp. Pokal og medalje ble det på de unge damene også!
Alt i alt har det vært en fin dag, hvis vi ser bort ifra forkjølelsen jeg har pådratt meg. Med en pottetett nese er det ikke mye energi på meg. Endte med at jeg tok en uventet lur etter at jeg kom hjem i dag.

Nå nærmer dagen seg snart over, og om noen timer er det kvelden for meg. Tidlig opp igjen i morgen for å komme seg til en ny uke med jobb. Første uken har gått overraskende bra syns jeg. Deilig å være tilbake til deler av hverdagen igjen. Bare to fulle uker til nå med bare jobbing, før det blir skole ved siden av også. Gleder meg til noe nytt, og blir veldig spennende!

0 kommentarer

02.08.2015

SOMMERFERIEN 2015

Hverdag

Lite liv har det blitt her de siste to ukene. Jeg har rett og slett tatt helt ferie fra skriblerier. Nå er fem uker med ferie ved verdens ende, og i morgen er hverdagen her igjen. Da blir det tre uker med jobbing før skolen starter. Har fortsatt ikke gått helt inn på meg at jeg skal tilbake til skolebenken igjen, men begynner å synke litt inn. Litt skolesaker er allerede hamstret inn, av det viktigste jeg trenger. Mangler litt fortsatt, men da er det godt at jeg har enda to uker på meg til å ordne dette på.

Dagen startet kvart over fire i natt, og jeg ble sittende oppe en times tid. Slang pleddet rundt meg og sto ute på terrassen og beundret det fine været som var over oss. Tordenvær er virkelig noe jeg syns er spennende, og liker veldig godt. Blinket igjennom vinduet mitt en del ganger i natt, men det ga seg fort. Det har også vært en del mørke skyer, lysstriper og brak her i ettermiddag også. Hadde bare håpet på at det ble skikkelig buldring nå på slutten av ferien. Har heller ikke vært så veldig heldig med været den siste ferieuken min. Uken startet med masse regn, men har tatt seg opp litt nå på slutten. Har vært en grei sommerferie med relativt fint vær. Selvfølgelig kunne det vært bedre. Har ikke blitt noe reiseferie på meg nå i sommer. Men nå er det bare åtte uker til jeg reiser sørover til Polen. Føles lenge til, men jeg vet at både dagene og ukene flyr unna.
Ellers har ferien stort sett gått til en god del maling av huset. Og nå er vi så og si ferdig med det for denne gangen. Har vært morsomt å male, men nå kjenner jeg at jeg er lei. Uværet ser ut til å ha gitt seg nå, og solen stråler frem. Får håpe at det kommer en til økt med tordenskrall senere i kveld. Og at det blir skikkelig party på himmelen! Men nå få jeg nyte de siste timene av ferien og lade opp til et nytt jobbe- og skoleår.

Her om fredagen var jeg også ute og spiste. Tok med meg min kusine, som nå har flyttet til Oslo. Tok oss en lunsj/middag på brygga mens båtracet holdt på i fjorden. Var veldig mange mennesker som var å så på dette. Vi så ikke så mye fra der vi satt, men fikk med oss det meste for det. Jeg koste meg i hvert fall den kvelden.

0 kommentarer