Det er søndag, og det merkes. Det er flere timer siden jeg sto opp, men en dyster og litt tyngre sky kan jeg kjenne henger over meg. Den er ikke spesielt tung, men nok tyngde til at jeg virkelig kjenner at det er søndag. Stille rundt omkring, solen skinner med sin friske høstpust mens den varmer. Riktig nok ikke så varmt som sommersolen, men det er absolutt ingenting å klage over.

Jeg husker så godt for et år siden. Ferien gikk ufattelig fort, noe som den gjorde i år også. Kun et par uker på jobb, og så traff veggen deg. Ikke den svarte og tunge veggen som lot deg gå ned for telling – men den veggen som kjørte deg på halvt gir gjennom hele uken. Nei, jeg har nå virkelig begynt å kjenne at sommeren er helt over for i år. 

Da jeg startet min sommerfeire i år var det første jeg gjorde å sette opp bassenget. Jeg dro deg ut der du hadde stått i et år helt alene, innerst i det kalde og mørke rommet av en garasje. Jeg drasset så stor og tung du var oppover og langs gresset, hvor jeg til slutt var fremme til der jeg ville ha deg stående. 

Delene ble sortert frem, og så var det bare å bygge alt sammen. Eller det blir vel mer rett å si at jeg fikk montert det opp. Ferien hadde nettopp startet og jeg hadde mange uker foran meg til å plaske rundt i bassenget. En strålende og fantastisk sommer var vi jo så heldig å få i år også, så en del bading kan jeg si at det har blitt på oss.
 

Men nå måtte jeg ta et tak. Hvor ble du av? Hvor forsvant den varmen som var på det varmeste for første gang på lenge? For ikke å snakke om alle de ekstra ukene vi har hatt med sommer. Årstiden ble ekstra lang i år syns jeg, men det hadde vi nok fortjent. 

Så mye bading på meg i det siste har det ikke blitt. Fuglene har allerede begynt å samle seg, for så å fly videre sammen sørover til varmen. Skulle gjerne vært med på reiseruten deres, men så kan jeg ikke akkurat dra fra det jeg har her rundt meg.

Sommeren gikk så utrolig fort, selv om den startet tidligere. Med høsten som sniker seg enda mer inn på oss så var det nok på tide å ta tak i bassenget igjen. Denne gangen for å demontere delene. I helgen har jeg brukt litt til på å vaske det, etter at det ble så grumsete etter stormen som var her om fredagen. Da blåste det godt mange steder. Så godt at til og med trær blåste over ende og trampoliner tok seg en liten flytur. Hørte til og med at søppeldunkene hadde tatt seg en tur med vinden på jobben.

Heldigvis var bassenget stødig nok til å klare seg unner den sterke vinden. Den rommer tross alt flere tusen liten med vann. Vanntappingen startet jeg på i går, og så var det bare litt vann igjen som lå rundt der og skvulpet i bånn mens solen sto på. Bare tanken på å fortsette med vaskingen er et ork, hvor jeg allerede har brukt en del tid på å rense bort rusk og annet møkk. Og nå står det hele på hodet for å renne av seg.

Men, bassenget må uansett pakkes bort for i år, og jeg får bare ta tiden og lysten til å gjøre det de neste dagene. Hadde det bare kunnet ordne seg selv – tørke på rekordtid og brette seg inn i søppelposen hvor det skal bli oppbevart til neste sommer. Jeg vet i hvert fall at jeg i dag skal bruke store deler resten av dagen min til å gjøre lite. Samle opp ny energi til en delvis kort, men også lang uke. 

Helgene går så ufattelig fort, uansett om man så fyller opp timene til det renner over, eller hvor man har så mye tid til overs at man ikke klarer å utfylle dem med noe fornuftig. Uansett, et par fridager har det vært godt å ha, og hverdagen kan jeg ikke akkurat sette på vent lenger. 

I går hadde jeg tenkt til å gjøre meg noen forhåndstanker på det som skulle skje. Skrive ned noen punkter og kanskje drøfte noen tanker med meg selv. Dette hadde vært litt morsomt og sett på i ettertid. Men jeg kom aldri så langt. Energien for å skrible ned flere ord og setninger var ikke på topp i går, og jeg fikk derfor ikke gjort opp for de tankene jeg satt på.

Men nå, nå kan jeg prøve og danne noen positive ord om en gledelig nyhet. I går avsluttet jeg dagen med å legge en sliten kropp til sengs. Jeg hadde tidligere på kvelden klart å duppe av en liten høneblund, da jeg ikke klarte å holde øynene oppe i et strekk frem til kvelden kom. Men vi har jo alle sånne dager også – noen mer enn andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den lette irritasjonen over vekkerklokkene som suste i dag tidlig, som den alltid gjør i hverdagen, fikk meg til slutt opp da jeg innså hvilken dag det var. Det var torsdag. Gjennomgang av de vanlige morgenrutinene ble gjort, og jeg fikk samlet så smått litt ekstra energi før jeg spaserte avgårde til jobb.

Skrittene hopet seg på der jeg gikk langs veien og forbi flere husstander. Noen spente skritt ble tatt før jeg endelig var på plass. Over dørterskelen, gjennom et par dører og inn på et helt nytt rom. Ja, et helt nytt rom, på et helt nytt sted. Jeg har fått meg jobb. Et nytt arbeidssted som jeg skal dele på, enn så lenge, ved siden av den jobben jeg allerede har. 

Og nå lurer du kanskje på hva slags jobb jeg har latt meg dra til? Jeg kunne ha valgt en jobb hvor jeg satt i kassen i butikken hele dagen. Jeg kunne har funnet en jobb hvor jeg jobbet med skrivearbeid flere timer i døgnet. Og jeg kunne også tatt tak i et arbeid hvor jeg ekspederte kunder gjennom dagen.

Men nå er det ikke det jeg har latt meg bryne på. Jeg får vel jobbe med det jeg allerede kan, og har derfor tråkket mine føtter innenfor enda en barnehage. Ut ifra mine erfaringer som jeg har tatt tak i alle de fem årene jeg har vært innenfor veggene på det akkurat samme stedet, så var det på tide å prøve et nytt sted. Kunne se med de samme øynene, men også legge merke til og få et annet bilde på yrket.

Første dagen i ny jobb er nå gjennomført. Men hvilke tanker og bilder sitter jeg egentlig igjen med? Noen syns kanskje det er litt skummelt å skulle starte på en helt ny plass. Jeg kan jo si at jeg hadde noen delvis negative tanker, eller det blir litt feil å si. Jeg finner ikke helt ordet som jeg tenker på. Jeg var jo spent, men jeg var også klar for å tråkke innenfor et nytt området.

Til tross for at jeg kun hadde vært på et ørlite besøk i barnehagen en ukes tid før, så kan jeg fortelle at jeg følte at jeg sklei rett inn med en gang. Selvfølgelig tar det tid å komme seg inn i nye rutiner, på et helt nytt sted. Det meste er jo mye av det samme som jeg allerede er vandt til. Men alt blir helt nytt når det er en helt ny plass også.

Nå i kveld hadde jeg trodd at jeg skulle være mer sliten enn det jeg er. Jeg hadde sett for meg at kroppen hadde brukt enda mer energi enn det den egentlig gjorde. Jeg har jo tatt til meg en god del i dag, nye inntrykk av både plassen, barn og voksne. Det tar litt tid å komme seg inn på barn, selv om jeg har fått god kontakt med nye fjes – spesielt på den arbeidsplassen jeg har vært lengst.

Det skal nå bli spennende å følge veien videre. Med to arbeidssteder så gleder jeg meg til ukene fremover. Mye kan jeg som sagt fra før, men en del blir det også som jeg må sette meg inn i av hverdagsrutiner. Jeg gleder meg til å lære enda mer, og jeg ser for meg en positiv hverdag. Men ikke misforstå – jeg storkoste meg før, og jeg har det bra nå også. 

Jeg tror dette komme til å bli bra. Eller, jeg vet dette kommer til å gå fint. Det må det bare. Jeg har også lyst til å dele et lite glimt av dagen min i dag. Et bilde som har festet seg mer opp i alle inntrykkene jeg har fått. For meg er det jo nye brikker som jeg må feste for å få et helt bilde. Vi var ute, og der står jeg litt sånn i bakhånd etter akkurat å ha kommet ut. Jeg speider stedet for å legge et kart over det lille området. 

Alene blir jeg stående en liten stund, etter mitt eget ønske før jeg hadde planer om å speide meg videre. Men før jeg rekker og la føttene vise vei så kommer det en jente bort til meg. Jeg husker ikke helt hva som da skjedde videre i det lille tidspunktet. Men før jeg visste ordet av det var vi på vei inn i en lek, hvor vi også fikke med noen til.

Alt i alt har det gått over alle forventningene mine i den nye jobben. Jeg var klar for noe nytt, hvor jeg på forhånd ikke hadde spikret en eneste tanke. Og glad var jeg egentlig for det. Uten en eneste rød tråd jeg hadde luktet meg på på forhånd gjorde at dagen min ble så fin som den ble. Nå gleder jeg meg bare til en ny dag hvor jeg kan samle enda flere inntrykk til bildet mitt.

Har du noen gang hørt om tirsdagen som sugde så mye strøm at du helt fikk sjokk? Riktig nok var det ikke jeg som fikk det store støtet, men jeg blir like paff hver gang når denne dagen er her. Det er heldigvis ikke noe galt med denne dagen, eller noe feil jeg syns ved den. Det er bare det at når timene har rent ut med dag nummer to av uken, da går det så ufattelig fort til helg. La oss håpe det denne gangen også, selv om jeg gjerne skulle hatt bedre tid til å suse meg gjennom på.

I så fall har jeg virkelig kjent at hverdagen har tatt tak i meg etter ferien. Jeg er mer sliten og orker mindre. Føles i hvert fall sånn. Jeg virker mer trøtt, men klarer likevel ikke å komme meg enda tidligere i seng enn hverdagstiden jeg ellers avrunder dagene mine på. For min kropp sover jeg akkurat passe. Det er bare det at jeg trenger litt tid på å komme meg skikkelig inn i rutiner igjen. Har jo tross alt hatt ferie fra dem i en måned.
 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om hverdagen går sin rulle gjennom det hele – kan du se noe nytt? I utgangspunktet er det de samme vinduene jeg alltid har hatt, som har stått på sin gamle og faste plass helt siden rommet mitt ble bygget for tretten år siden. Tretten år siden? Tenk at jeg har hatt det så lenge. Jeg som husker så godt at det var minst to jobbemenn her som startet det hele fra grunn med å mure og styre og ordne.

Men uansett. Etter flere år med mørkt og trist rom så begynner jeg virkelig å få dreisen på et fint rom – jeg prøver i hvert fall. Men det er nå jeg merker at jeg gjerne skulle hatt litt større plass. Litt bedre oppbevaring på det jeg driver og samler på til storutrykning av å skaffe meg et nytt hjem. Jeg skulle kanskje vært ute for en stund siden, men jeg har ikke i mine villeste fantasier tørt å tenke på og krype inn i et lite krypinn for meg selv enda. Jeg burde kanskje ha gjort det, men…
 

Men hvis du ser bort ifra at dette er fra julen som var, hvor julestjernen var oppe – kan du nå se hva jeg har gjort utifra de bildene ovenfor? Plutselig ble det et lite spontant grep her i går kveld. Jeg hadde vel egentlig så smått begynt å tenke på det i helgen, og plutselig sto jeg der med to splitter nye varer i hendene foran meg.

Nå som jeg har pirket meg litt igjennom oppsetting av disse nye persiennene, hvor det skal sies at jeg brukte litt tid på å skjønne bruksmåten av å henge opp den første, så gikk det tålig bedre å skru opp de neste. Jeg trenger ingen handyman, selv om jeg plundret litt i begynnelsen. Jeg klarer meg fint alene, men det er jo litt kjipt å være den som bestandig sitter for seg selv på en annen side.
 

Det var virkelig godt å få byttet ut de tunge, triste og kjedelige persiennene av tre. Brune og ekle var dem også, og det gjorde hele rommet mørkt i grunn. Jeg syns jeg har fått det mye mer koseligere på mitt eget rom, til tross for at jeg bruker det ekstremt mye. Er vel stort sett her jeg tilbringer tiden min – ja, bortsett fra når jeg er på jobb da.

Med mye tid på et rom så er det derfor viktig at man trives. At man syns det er koselig og behagelig med de tingene man har rundt seg. Litt andre forandringer i helgen har det også blitt her, så kanskje jeg kan få slengt sammen noen bilder sånn at dere får et inntrykk av min lille hule. Men det får eventuelt komme siden.

Mange klipp. Mange bilder. Og mange fine scener sitter igjen etter feriens store høydepunkt hvor man endelig kom seg avgårde til storskjermen i kinosalen og fikk sett Mamma Mia. Bildene der var fine, men det som også sitter igjen er sangene deres. De går om og om igjen her om dagen, og nå har starten av helgen blitt fylt med deilig musikk i ørene.

Ja, for nå er det endelig helg. Endelig kan to dager med fri nytes etter en overstått arbeidsuke hvor man har vært i sving hele veien. For å si det sånn, om en hemmelighet mellom oss, så kjente jeg ekstra i dag at jeg nesten var på nippet til å legge meg ned. Midt i arbeidstiden og blant alle sammen. Det hadde kanskje ikke sett så bra ut, så jeg fikk prøve og legge trøttheten bak meg og holde meg oppe gjennom de siste timene.

Overgangen fra å ha ferie den ene dagen, for så å gå rett i jobb neste dag var litt tungt, på en måte. Heldigvis var det mest veldig deilig å komme tilbake til rutinene igjen, men man må bare komme seg ordentlig inn i dem først, og så skal man nok se at resten av energien kommer også. For er det noe jeg har hatt lite av denne uken, så er det energi.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Energien har jeg heldigvis stort sett hatt med meg på jobb. Der er det jo mest viktig at man holder hodet over vannet sånn at man er klar for å slukke både små og store branner igjennom dagen, og ikke minst finner gleden for å få en fin dag både for alle de fantastiske ungene, men også vi voksne. 
 

Men nå er det endelig helg for slukking av alle type branner, veiledningene, gledene og smilene. I løpet av denne dagen har jeg fått gjort meg opp noen tanker. Endelig har jeg fått svar på noe jeg har lurt på i hele sommer, og jeg kan derfor senke skuldrene og bare glede meg til tiden fremover. 

Ja, for nå skjer det litt endringer i livet. På forhånd var jeg litt skeptisk, eller kanskje litt redd for det som ventet foran meg. Kanskje ikke de riktige ordene. Men uansett, jeg hadde ikke et hundre prosent klart bilde foran meg før frem til i dag. Så nå er alle brikkene i planen lagt på plass, og jeg gleder meg faktisk til en helt ny hverdag som starter allerede til uken.
 

Håper dere har hatt en fantastisk fin sommer. Med det været som vi har hatt, og ikke minst varmen, så er nok dette en sommer vi kommer til å se tilbake på. Jeg kommer i hvert fall til å gjøre det. Håper også at dere har hatt en fin uke der du har vært. Er du tilbake i arbeid, eller nyter du fortsatt ferien? Fin kveld ønskes dere, og riktig god helg!

Nå vet jeg ikke hvor flink eller dyktig du er, men nå tror jeg at jeg trenger din hjelp som jeg er ganske sikker på at du ikke kommer til å finne svar på. Noen gang. Jeg skulle gjerne klart det selv, og jeg skulle gjerne ønske at de rundt meg fikk det til. Hadde det bare vært mulighet for å skru tiden litt tilbake og få satt den på pause, så kunne jeg nyte litt ekstra tid med sommerferie.

Men den tid leger nok aldri disse sårene, uansett hvor mye man prøver og feiler. Plutselig ble det brått slutt, og jeg kan med hånden på hjertet fortelle at jeg syns det var utrolig deilig å komme tilbake til arbeid igjen. Nå har jeg bare fullført to dager på jobb, men smaken på hverdagsrutinene liker jeg godt allerede. Ferie er fantastisk – men hverdagen er helt super å ha!

Men så har jeg også lyst til å fortelle noe, og det er derfor jeg i kveld har stikket den lille snuten med de skarpe klørne både innom og over tastaturet. Planen var vel å skrible dette ned i går. Men når dagen blir fylt opp med første dag på jobb, og deretter litt annen småpjus, så hadde jeg ikke motivasjon eller overskudd til å prioritere akkurat det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For ikke lenge siden ble det kommet frem at en ny storslager hadde stått på spill. En langtidsjobb som hadde tatt så lang tid som det hadde tatt. Og jeg sier bare – HERE WE GO AGAIN! Endelig var dagen her hvor vi fikk somlet oss en liten familiegjeng som satt på rekke i storsalen med mange andre. Riktig nok ikke helt fullt, selv om det ikke var langt unna. Og alle var nok minst like spent som meg.
 

Alle var kommet på plass. Lyset dempet seg, skjermen ble større, lyd og bildet begynte å rulle og det ble helt mørkt i salen. Spenningen begynte å stige, og der satt jeg klar. Jeg husker så godt den dagen jeg så den første Mamma Mia på kino. Opplevelsen da var så stor. Så stor at jeg til og med måtte kjøpe meg filmen. Og du kan jo si den ble sett noen ganger.

Nå er det jo ti år siden den kom ut, og her i forrige uke måtte jeg ta den frem for å ta en ny titt på historien deres der. Noe stort om trailer eller annet hadde jeg ikke latt meg bry om på forhånd av den nye filmen. Derfor satt jeg spent og var rimelig klar for historien som nå hadde blitt bygget videre på.

Med verken lave eller skyhøye forventninger på forhånd, var gleden stor da filmen rullet over det svære lerretet, og med en god lyd som ikke jeg klarer å få til hjemme selv, fordi jeg ikke har latt meg investere i slikt utstyr. En fordel må det jo være for å dra på kino for å få en god opplevelse – og det er lyd og bilde. Og ikke minst at filmen er bra.

Og med hånden på hjertet så kan jeg si at det var den! Mange nye og fine sanger gjennom hele filmen. Spennende historie var det også, selv om det kanskje ikke var like lett for alle å forstå handlingen i starten. Nesten to hele timer med fantastisk underholdning og nydelig musikk var det. Og igjen satt jeg med den opplevelsen, men hvor jeg også gjerne skulle sett mye mer. Nå tror jeg ikke tanken har vært til lufting en gang, eller at produsenter har tenkt på det i det hele tatt. Men er det lov å håpe på en nummer tre?!
 

Selv kunne jeg kommet med flere punkter av årets komedie- og musikalfilm. Men nå tør jeg ikke å fortelle noe om innholdet av handlingen, eller hvordan det forsettet eller gikk. Mitt eneste og beste tilbakemelding på denne filmen – kom deg på kino så fort du har mulighet! Den er virkelig verdt å se. 

Med en strålende sol og en fantastisk varme, så skal jeg igjen ikke klage på denne søndagen. Hvis vi spoler litt tilbake og mimrer litt på dagen som var i går, så var det som om hele himmelen åpnet seg tidlig på kvelden. Flere mørke skyer kom svevende inn over oss, og i en liten krok kunne vi høre det buldre. Og når uværet kom nærmere ble det lyst opp av de mest fantastiske lysstripene som man noen gang kunne fått.

Hadde det bare vært det perfektet tordenværet. Tidligere ble det hintet til at det både kunne komme bulder og brak – noe jeg er en stor fan av, og som jeg har vært hele livet. Jeg elsker når det virkelig slår til høyt der oppe, og det samtidig blir et stort sirkus over oss. Dessverre ble det ikke en sånn kveld i går. Men regnet, det styrtet ned, og hagl kom en liten tur innom det også. 

Jeg som hadde plantet meg godt ute på terrassen her når uværet var på vei. Det var ikke store greier å fange over himmelen. Men det som jeg klarte å fange, det var bilder av århundres historie på veldig lenge. Fredags kveld fikk jeg somlet meg opp i høyden. Jeg hadde fått høre at noe stort skulle skje over oss denne dagen. Månen skulle visst ikke ha sitt vanlige utseende, og dette måtte jeg få dokumentert.
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne kvelden fant jeg frem både det ene og det andre av fotoutstyret mitt, og så var jeg på vei opp. På vei opp på taket, med både kamera, stativ og litt annet småtteri. Så satt jeg der, alene, i håp om å få med meg måneformørkelsen som det var snakk om at skulle komme i ti-elleve-tiden på kvelden.

Men da klokken ble litt over elleve måtte jeg kaste inn håndkle. Da orket jeg ikke å tilbringe mer tid på taket. Umulig var det å få med seg kveldens store månehendelse også, fordi området her var dekket med skyer, og månen kom derfor ikke frem. Ikke før noen timer senere lyste den, men da var det store øyeblikket allerede over.
 

Selv om det ikke ble noe opplevelse av måneformørkelsen på meg, så fikk jeg i det minste noen kule bilder av selve månen på en annen scene. Det klarnet plutselig litt opp i ett-tiden på natta, og dermed kom månen frem igjen med disse effektene både foran og rundt seg. Hadde det vært opp til meg hadde jeg satt i gang med etterarbeid på bildene med en gang. Men fornuften min fortalte meg at det var på tide å komme seg i seng. Godt at jeg da hadde noe å glede meg til neste dag, som ga disse resultatene til bildearkivet mitt.

Enda en fredag går mot slutten, og er det noe det er lett å snakke om, som samtidig er standard for å komme i gang med en samtale, så er det å dra inn temaet om været. Ja, for det sto litt stille om hvordan jeg i det hele tatt skulle komme i gang med å la fingrene danse over tastaturet her. Men nå ser det ut som den har kommet inn i valsen og lært seg dansetrinnene.

Dagen startet delvis tidlig her i dag, men jeg klarte ikke å unngå slumringene før jeg fikk hoppet opp og kommet meg ut. For her var det ganske varmt fra morgen av, og det har det vært gjennom hele denne dagen. Årets varmeste sommerdag i Norge og over store deler av verden var det meldt, og det kan man trygt si at det ble. I hvert fall hittil i år.
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mens gradene bare har steget på utover hele dagen, han henne her kost seg i skyggen og i den lille hulen sin. Det er ikke bare varmt for oss mennesker, men både hunder, katter, kaniner og andre dyr på både to og fire bein. Det er viktig å passe på seg selv, men det er også viktig å gi litt ekstra til de som trenger litt støtte i en slik varme.

Her har det vært godt over tredve grader i dag. Det meste jeg har sett på gradestokken i dag har vært så nærme som trettifem en plass. Og det bare i skyggen. I solen har det vært godt over førti, kanskje nærmere femti som jeg så vidt så et sted. Og det kan vel stemme godt. Jeg har derfor forflyttet meg delvis hyppig mellom solen og skyggen i dag, bare for å få litt avbrekk i det hete slaget.
 

Med en gulrot i munnen, som da sto i et stort fokus hos Lilly, var dette alt som skulle til for å holde hun opptatt. Speilrefleksen hadde jeg foran meg, og mens hun var konsentrert med alle jafsene av godbiten, så fikk jeg jammen meg en del blinkskudd også – og fine bilder av henne. Endelig fikk jeg noen nye bilder å jobbe med i dag, som en liten pause fra solen. Og bilder, det er det alltid moro å jobbe med. 

Men nå begynner det å gå mot kvelden her, og jeg har også fått hvisket i øret at det er noe som skal skje i løpet av kvelden. Så da får jeg bare være klar, om det skulle være et godt tegn å se, når det skjer. Så håper jeg dere har hatt en kjempefin sommerdag, og at dere kom dere igjennom varmen. En fin kveld ønskes dere alle i hvert fall.

Du vet når du har kjent på det lille ekstra presset av å yte godt nok på arbeid. Eller, det blir kanskje feil å kalle det press. Det jeg tenkte mer på var den profesjonelle jobben du gjør. Og som det lille ekstra må du også legge inn litt mer for at hverdagen skal gå rundt, hvor både de rundt deg og du selv skal kunne ha det bra i akkurat det arbeidet dere er i. Du legger et helt annet press på deg selv, enn når du er på en helt annen plass. Det var det jeg ville frem til.

Tiden går nå skremmende fort til å renne ut. Det er bare snakk om noen få dager, en liten snurt av en helg, og så er det på igjen. Da er det tilbake til gamle trakter. Hverdagen styrter på, og ferie, den får man glemme for en lang stund. Derfor skal den siste helgen nå brukes til å samle opp ny energi for å kunne få et godt start på et nytt barnehageår. Et nokså spennende år også kan jeg tenke meg.

For å komme lettere til hektene har jeg derfor den siste uken gjort så godt jeg har kunnet med å komme tilbake til det ene hektet. Det som er mest gunstig å ha på plass når hverdagen skal skytes i gang – nemlig døgnrytmen. Det har fungert ganske bra, så jeg regner ikke med at jeg skal få et skikkelig smell i planeten når dørene til et jobbeliv åpnes igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selv om man gjerne skulle hatt noen ekstra ferieuker, fri fra alt og ingenting, så ble det en ekstra tidlig morgen i dag tidlig. Tror med andre ord at jeg ikke har vært så tidlig oppe i ferien i det hele tatt. Det hele startet med at søppelbilen kom forbi her i dag. Det var på tide å tømme litt søppel igjen. Og vi har jo de kjente og kjære grønne dunkene på hjul til søppelet vårt, noe som vi ikke er alene om lenger.

Men så. De morgenkarene av søppelmenn som var tidlig på med sitt arbeid, de føler jeg stresser litt for mye til tider. Ja, de har en rute. Og ja, de har et skjema de skal være gjennom til den og den tiden. Men er det virkelig nødvendig å ha så dårlig tid at du absolutt må kjøre rally med disse søppeldunkene, for så å kaste dem inn i veggen når de setter dem på plass?

Tro meg, det høres virkelig ille ut om du skiller med det som er normalt. Jeg har soverommet mitt rett ved – så og si helt klin innpå. For disse dunkene står rett på utsiden av den ene veggen min, og der smeller det godt. Så, når de var her på morgenkvisten, så var det ikke annet enn å stå opp etter å ha blitt vekket av dem. Klokken var riktig nok rett før åtte i dag tidlig, men hadde jo håpet å sove en liten times tid til i hvert fall.

Men jeg kunne ikke akkurat klage. Jeg skal jo tros alt en god del tidligere opp fra uken av. Derfor var det bare å slenge beina og resten av kroppen ut av sengen, for så å få på seg noen sommerfiller før jeg valset opp på kjøkkenet. For en gang skyld skulle jeg unne meg en ekstra god frokost. En frokost som er langt ifra vanlig hos meg.
 

Jeg fant frem et par skiver som fikk litt shaking i risteren, mens jeg lot meg se eggene steke i pannen. Og da med litt pepperdryss og noen streker moste tomater på, så kunne dagen virkelig starte. En ny sommerdag ble tatt i mot, og nokså varmt har det vært i dag også som mange andre sommerdager. Nå er det bare å lade opp til en ny sydenvarme som treffer oss veldig mange når kveldens natt er forbi.

Du begynner nå å kjenne at det du så lenge hadde lengtet etter er på vei til å gå mot slutt. Hvor ble av disse fantastiske ukene som vi har hatt? De spesielle ukene i året som jeg alltid har gledet meg til hvert år. Ukene av denne sommerferien blir om kort tid historie, og flere sommerdager blir lagt godt i minnet.

Ja, for det har vært noen fantastiske og solrike uker vi har vært så heldige å ha fått. Men ikke bare i sommerferien har vi kost oss med sol og varme. Det har vært fint rundt om i lande i lenger tider, da det hele startet med en strålende mai. Flere måneder med sol, varme og gode minner, det har virkelig vært godt.

Men så har det ikke vært like godt for alle. Det har ikke vært et godt år denne gangen. Det hele startet så bra allerede 14. april. Det var en lørdag, og jeg hadde nettopp hentet en kanin som fikk flytte inn hos meg. Det ble både pose og sekk, bursdagsgave og julegave på en gang. For det viste seg nemlig at også denne dagen skulle jeg finne årets første stålorm.
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har jo vært fascinert av disse dyrene i lang, lang tid. Ja, hele livet mitt om jeg kan si det sånn. For det var allerede som barnehagejente jeg virkelig syns dyr og andre småkryp som bodde i naturen var noe for meg. Og det som satte seg ekstra spor i mitt hjertet, det var disse øglene, kalt stålorm.

Jeg husker det som det var i går. Et år fant jeg hele 44 av dem. Riktignok ikke samtidig, men i løpet av en sommer. De starter sånn rundt april å vise seg for verden, og i fjor fant jeg den siste midt i september. Men hvor finner jeg dem? For å si det sånn så har jeg vært et lite hakk foran de små luringene. De har jo ingen bein, men likevel kan de være kjappe til å åle seg unna. Men i hagen min legger jeg ut feller hvert år, om det så bare er noen steiner eller plankebiter. Og det er der dem liker å gjemme seg. Disse har jeg også liggende på et sted ved en skog, hvor det også befinner seg litt større mengder med gress. Der koser dem seg som oftest veldig godt!
 

Nå har jeg jo holdt på med dette i alle år, hvor jeg fanger dem på pent vis, har hatt dem boende hos meg i en gildekasse i noen få dager, før jeg så har sluppet dem ut. Det har vært like stas hver eneste gang jeg har fått ormefangst i fellene, men med årene har det ikke vært like interessant å ha dem boende hos meg.

De siste årene, spesielt i år, har jeg derfor latt dem gå samme dagen som jeg fant dem. Noen har jeg hatt til å studere nærmere på, som for eksempel for å få tatt noen bilder. Og bilder, det har jeg en god del av. Tenkte jeg kunne slenge ut noen av de jeg har tatt de siste årene. Noen er mer blinkskudd av ren flaks enn andre.
 

Med årene kan du trygt si at jeg har funnet flere hundre av dem. Både store og små, noen mørke og andre litt lysere i skinnet. Jeg har til og med oppdaget at noen av ormene har skiftet skinn i løpet av noen av de dagene jeg har latt den bo hos meg. Og flere ganger har det hendt at jeg har fått med meg at dem har kastet halen, fordi dem har blitt redde.

Jeg har hatt mange fine år med ormefangst. Men hva skal vi si denne gangen? Det har ikke vært et godt år i år. Jeg har jo klart å finne hele 50 tilsammen bare i år. Men i hele juli har det til nå vært helt dødt med fangsten. Jeg har ikke funnet en eneste en nå som jeg har hatt ferie, og jeg sjekker fellene så og si hver dag omtrent. 

Hva som skyldes at de har tatt andre veier er jeg ikke helt sikker på. Men en liten anelse om hvorfor dem ikke har villet være her på en hel måned har jeg en liten mistanke om. Jeg tror rett og slett at det har vært for varmt for de små stakkars dyrene som har ålt seg gjennom skogkratt for å komme i trygghet under fellene jeg har hatt. De har kanskje ikke orket å ligge i den hete varmen som har vært ekstra varm i år. 

Selv om interessen min er stor rundt dette, og jeg likevel har funnet så mange som jeg har gjort i år, så har det ikke gjort noe for min del at det har vært stille for dem nå i ferien. Selvfølgelig hadde det jo vært morsomt å funnet flere, for så å kunne slå fangstrekorden enda mer som jeg har klart å slå i år. Hvem vet – kanskje det dukker opp flere før det blir for kaldt.
 

Visste du forresten av stålormer er øgler uten bein?

La oss si det sånn at vi har vært ekstremt heldige med hele denne sommeren. Solen stråler, hverdagen lyser og blikket glimter til. Kunne det blitt en bedre ferie? Det kunne alltids gjort noen endringer for å få noen bedre uker med fri, men akkurat nå er jeg fornøyd med alt jeg har fått vært igjennom hittil denne måneden.

Dagene nytes med andre ord, men i dag måtte jeg bite i det sure eplet og få satt i gang fingeren kjappere enn svint. Eller, måtte jeg egentlig det? Det hele startet med en tanke. En tanke som sluset meg inn i et lite rom, som der hadde flere små kroker. Et bittelite hus, eller kanskje en hytte, hvor det gjemte seg ting av både det ene og det andre. 
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og før jeg visste ordet av det var plutselig alle klærne mine strødd i en stor haug midt på gulvet! Klesskapet var skrapet for alt av tekstiler av både det ene og det andre. Både korte, lange, tynne og tjukke varianter fra både den og de butikkene lå der og blottet foran meg. Haugen i seg selv syns jeg ikke var så stor, men inni skapet syns jeg det tok mye plass.
 

Jeg ser, men jeg vet også at jeg ikke er på topp i motebransjen. Jeg eier nok en del småræl, men mye av det er fint også. Og ikke minst liker jeg det, og det er vel det som er det viktigste i bunn og grunn. I hvert fall for meg. Jeg kler meg kanskje ikke sånn som andre skulle ønske, men det er det som er så bra med at vi alle er forskjellige. Og så er det så bra at det finnes flere varianter som skulle treffe alle. Og at vi bor i et land hvor vi kan kle oss akkurat sånn som vi vil er noe vi må ta med oss videre.

Men uansett, haugen ble ikke akkurat ryddet opp i seg selv der den lå. Nå måtte skippertaket tas med å gå gjennom hvert eneste plagg. Som oftest i perioder går jeg veldig mye i det samme – eller de samme type klærne. Jeg har for eksempel flere topper som har ligget i skapet helt for seg, i flere måneder. Noen av dem er knapt brukt, og det er fordi dem som oftest ligger nederst i klesbunken. 
 

Men nå er i hvert fall alt en kan kalle klær som jeg eier gått igjennom. Sorteringen har jeg tatt for meg, og det som ikke er noe vits i å spare på har jeg kvittet meg med. Det har nå blitt bedre orden bak skapene, som i grunn er veldig kjekt å gjemme rotet sitt på. Så nå får vi se hvor lenge det holdes orden i kurvene og det hele. Det pleier ikke å bli så ille, men man legger alltid merke til forskjellen etter å ha ryddet over alle plaggene sine.