Kategori: Hverdag

Kommer man noen gang til å få ordentlig med ro i denne sjelen når man nå har uker med ferie foran seg? Denne dagen skulle man i hvert fall ikke sluntre unna, og igjen så var man uthvilt og klar for en ny dag da klokken slo slaget presis halv åtte. Sove lenge, hva er det?

Noen rolige morgentimer ble det heldigvis, men rastløsheten slo til på formiddagen. Jeg visste vel egentlig ikke helt hva jeg skulle gjøre, men følte for å gjøre noe fornuftig. Og det er jo litt å ta tak i når man først romsterer blikket ekstra godt bak alt som er gjemt over.

Så da var det bare å få unna det første sommerprosjektet som dukket opp, og som ikke minst fristet å sette i gang med – garasjerydding. Så mens jeg følte at nesten alle andre lå inne og sov, så fikk dette lille rommet et lite løft.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Omtrent alt ble dratt ut for å finne ut av hvordan man skulle få stablet det inn igjen, på en mer oversiktlig måte. Det mest grundige arbeidet lot jeg ikke legge i det, men at det ble mye bedre enn det var, det er det ikke til å legge skjul på.

Og mens man styret og ordnet og holdt på, så var det godt at det kom litt underholdning i luften når man endelig ble ferdig.

Denne ferien lover godt så langt. Brannbiler og brannmenn i går, og et spetakkel av mange titals måker i dag. Godt det skjer litt sier nå jeg. Alle disse fuglene fløy plutselig rundt og over på samme sted. De hadde samlet seg sammen og var enten enig eller uenig om et eller annet som foregikk på lavt nivå.

Hadde jeg bare visst hva som fanget interessen deres. De var jo bare et lite blikk unna, så jeg kunne jo fint gått for å finne ut av hva som var så spennende i området. Istedenfor endte det opp med å fange noen stillbilder av spetakkelet.

Om det ble action? Liv og røre var det i hvert fall, og veldig spennende underholdning. Mon tro hva som skaper interesse i morgen. Hvem vet, alt kan jo skje.

Timene tikker og går selv om dem står stille. Og første feriedag er om kort tid borte. Det var som om kroppen hadde en innebygd alarm liggende i systemet da jeg ikke klarte å sove lenger denne morgen. Jeg var allerede uthvilt og klar, så da var det bare å ta fatt på dagen allerede halv åtte på morgen.

Denne tiden er ikke lenger så tidlig som den føltes ut som for et år tilbake, og jeg syns det er litt deilig å komme seg opp så tidlig. Ikke spør meg hvorfor. Har kanskje blitt en vane ettersom det har vært sånn lenge nå.

Uansett, første feriedag var her og jeg følte at jeg hadde så mange planer foran meg. Eller, kanskje ikke fult så mange, men nok til at jeg kunne ha litt å holde på med. Men disse gjøremålene fikk løpe fritt rundt i hodet, for jeg kom aldri i gang med det jeg kunne tenke meg å gjøre.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Får vel se om jeg får tatt fatt på noen av dem i morgen, også håper jeg på strålende sol hele morgendagen selv om det har vært litt skyer her i dag og en skur med regn i kveld. Men det er vel sånn den norske sommeren er – man vet aldri med dette været.

Selv om dagen ikke ble helt sånn som jeg hadde tenkt, så skal det sies at det ble en spennende start på ferien. Klokken hadde ikke rukket å passere halv fem på ettermiddagen før jeg plutselig hørte en lyd.

En lyd som kom ganske nærme, ja så nærme at jeg plutselig hadde hoppet over gjerdet før jeg rakk å tenke nesten. Alarmen hadde gått i bygget, og litt nysgjerrig som jeg er og for å sjekke at det ikke var noe fare som sto på spill så hadde jeg sjekket alle vinduene før blåsirenene kom med brannslangene sine.

Eller, slangene ble ikke kastet ut, men flere brannmenn hoppet ut av de to bilene de hadde med seg for å finne ut hvorfor brannalarmen hadde blitt utløst.

Heldigvis var det nok en falsk alarm som hadde utløst den ulende lyden, og kort tid etter kjørte dem av gårde igjen. Hva som var årsaken får jeg nok ikke svar på. Kanskje kan det ha vært varmen som har slått ut alarmsystemet, eller så kan det være noen som har utløst den bevisst. For jeg så nemlig en yngre person forlate stedet bare noen sekunder etter at alarmen hadde gått av.

Hvis du ser ekstra godt etter og legger godviljen virkelig til, og kanskje fantaserer litt, så kan man se det gløder i blikket til denne ormen over hvor glad den er for at helgen nå er her. Den siste helgen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Den siste hverdagshelgen før man gjør seg klar for litt ferie. Ferie? Hvor ble dette jobbeåret av? Blir like overrasket hvert år, sånn som jeg gjør med alt annet. Og nå sitter man her med kun en uke igjen.

Jeg husker så godt da høsten kom og man tok i mot barnegruppen etter sommerferien, hvor det også var kommet noen nye barn inn i den gode flokken av fine mennesker som allerede var. Og jammen ble det en fantastisk gjeng som man har skapt mange fine øyeblikk og gode minner sammen med.

Fortsatt så angrer jeg ikke over valget jeg tok for noen år siden, da jeg satt på skolebenken og gjennomførte tredje og siste året med medier og kommunikasjon, da jeg endelig fant ut av hva det var jeg ville jobbe med. Jeg ville jobbe med barn.

Og tenk, når har jeg allerede vært i samme arbeidsyrket i 8 år. Tør nesten ikke tenke over hvor fort det har gått, og hvor fort det kommer til å gå i svingene de neste årene. Å jobbe med barn skjer det ting hele tiden, og jeg er glad for å ha gleden av og være så heldig med jobben jeg har.

Jeg har gledet meg til jobb hver eneste dag, hvor jeg alltid har møtt smilende barn i dørene når jeg har kommet. Jeg har fått altfor mange minner jeg nå kan se tilbake på, og jeg ser frem til å skape enda flere.

Men før man tar fatt på den siste arbeidsuken, så skal man nyte helgen og håpe på et fantastisk sommervær. Samle siste del med energi til å lage en fin slutt på dette barnehageåret, så får man se hva denne helgen bringer.

Her var det bare en ting å gjøre – løpe for harde livet! I dag tidlig da solen som ikke var der var på vei opp, var det ikke alarmen som vekket meg i første omgang. For da den først gikk var jeg sånn delvis våken.

Jeg hadde klart å sove meg gjennom hele natten etter at man stupte hodet godt plantet på puten tidlig i går kveld. Sluknet ganske så fort og fikk igjen en natt med mye søvn. Jeg kunne for så vidt sovet litt lenger, hvis det ikke hadde vært for at jeg måtte stå opp.

Uansett, det som jeg ble vekket av i dag var noen urolige skrik på utsiden. Ikke bare av en, men fra flere. Skulle nesten tro det hadde vært fest i natt siden dem som vekte meg skulle holde på sånn denne morgen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg var på vei ut for å sjekke posten da jeg plutselig oppdaget to karer skrikende på taket. Det så ut som de satt ganske bestemte der de hadde boltret seg ned. Og litt sånn fredelig også. Men den gang ei.

Plutselig kommer det noen andre mennesker ut et lite stykke bortenfor meg, og midt mellom oss sitter måkene og skriker på taket enda mer. Og så skjer det.

I det dem ser oss nede på bakken går vingene ut. Et lite utforstup vrenges og så går måkene nærmest løs og til angrep i en sirkel ikke så langt over de andre få menneskene som er ute, og meg. Hva er det som skjer?

Måkespetakkel? Tydeligvis må det nok være noe sånt, for hele morgen før jeg dro av gårde til jobb sto dem på takene og fløy rundt her og skrek og var litt villbasser. Man måtte se opp og passe på om man skulle ferdes ute for å si det sånn.

Enn så lenge holdt jeg meg inne. Men hva skulle jeg gjøre når det var tid for å reise på jobb? Jeg kunne jo isolert meg med stygge plastsekker, bobleplast og svære jakker. Da kunne dem i hvert fall ikke se at det var meg. Men når jeg tenkte meg om så ville nok interessen for å styrte ned på meg da bli enda større med alt det utstyret.

Nei, det fikk være som det var. Jeg hoppet inn og slang på meg det jeg vanligvis har på når jeg skal til jobb. Og nå som varmen er mer tilstedet så trådde jeg føttene inn i sandalene, en liten jakke ble hengt over meg og sekken slang jeg på ryggen. Nå var det bare å få tak i sykkelen og pile av gårde før måkene så meg.

Jeg så godt rundt meg før jeg forlot døra i dag tidlig for å si det sånn. Prøvde ikke å tenke på måkene, og gikk så fort jeg kunne og hentet sykkelen. Kikket meg litt mer rundt, så var det å tråkke av gårde så fort man kunne fra åstedet uten å få for mye oppmerksomhet.

Og jeg klarte det. Jeg kunne tyde litt at det var et eller annet som tirret disse måkene rundt meg, men heldigvis ble jeg ikke nok oppdaget at jeg dro dem etter meg. De ble sittende igjen i gaten, og pulsen var normal igjen når jeg kom frem på jobb hvor mange smilende barn møtte meg.

Hvem er egentlig du som satt oppi toppen av grantreet og speidet utover? Hvorfor fløy du frem og tilbake innenfor et viss området og satt kun i noen utvalgte trær og skrek for full hals?

Nå som man har hatt så fine dager hvor man har kunnet arbeide litt ute i hagen i håp om å få den finere, så har man blitt fulgt veldig godt med på når man har gått frem og tilbake rundt i hagen. For i de høye trærne rett ved har det foregått et kråkespetakkel.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dagen før oppdaget jeg flere skarpe skrik på en bestemt plass i skogens lille krets. Jeg kunne ikke se noe, bare høre. Høyt oppe i det ene treet flakset det et kråkepar rundt, og det så ut som om dem passet på det som skrek nede på bakken.

Hvem skrek? Hvem gjemte seg blant greiner og kratt som var kappet ned? Det var bare en ting å gjøre for å finne ut av hva det kunne være – spasere opp og tråkke over alle trærne og pinnene som lå i store hauger.

Siden kråker ikke er de fuglene som blir mest skremt, så var det å trå forsiktig frem. Jeg ville jo ikke risikere å få et skikkelig kakk i hodet hvis jeg plutselig skulle finne på å komme innenfor deres rammer som ble feil for kråkeparet.

Dette var gårsdagens lørdagskveld, og midt i skogen på en liten kvisthaug på bakken, der satt en liten kråke helt stille for seg selv. Over sto kråkeparet, og det kunne se til at dette var en mindre kråke som ikke kunne tråkke så mye rundt. Den satt nemlig på samme sted i en lang og god stund utover kvelden.

Så kom neste dag. Tidlig oppe var jeg i dag også. Solen skinte og været var flott. Kråkeskrikene fortsatte i dag også. Og de samme kråkene fløy fra tre til tre rundt her. Jeg tittet meg rundt og oppdaget fort denne kråken jeg så i går.

Nå hadde den forflyttet seg bort fra kvisthaugen og gjorde seg godt synlig der den ruslet rundt og frem og tilbake i hagen her. Det var noe rart med den. Jeg kunne se det. For å komme seg fremover brukte den beina sine, og ikke vingene. Hoppet bortover, snublet litt i en grein som var til hinder. Men kom seg likevel opp igjen og valset videre.

Og ser du det som jeg ser? Denne fuglen gikk nemlig rundt med nebbe åpent. Jeg så vel aldri at det ble lukket når jeg tenker meg om. Var kjeven gått i vranglås? Var dette den eneste måten den fikk puste på? Ikke vet jeg, men den hoppet videre for det.

Det var ikke stort jeg fikk gjort for å hjelpe stakkaren heller, når foreldrene var rett over og fløy med den hvor enn den gikk. Jeg så jo også at den kunne fly, kanskje til en viss grad. Så det store spørsmålet er vel hva som egentlig feilet den.

Kråkespetakkelet har i hvert fall vært her i hele dag, selv om dem ikke har gitt fra seg så mye lyd hele tiden. Heldigvis har den hatt litt selskap av spurvene som har vært smånysgjerrig på karen, og sprettet frem og tilbake de også.

Litt av en kråke var det. Fikk flere ganger lyst til å spørre hva den gapte etter. Men den ville nok aldri la seg forstå av hva jeg hadde sagt uansett. Nå er det bare å håpe at den kommer seg ordentlig på vingene igjen, og kan komme seg opp i tretoppene til de andre kråkene sine før jeg flyr enda mer etter den.

Hvis vi lar oss se tilbake litt tidligere denne uken, prøver å huske hva som skjedde og hva jeg tenkte, så var det en dag da jeg våknet opp til sånn som dette. De bustete sovebrynene kan man se bort ifra, for dem ble fikset på siden. Men hvis du ser det samme som meg, så hadde ikke begge øynene likt utseende denne morgen.

Plutselig våknet jeg opp seendes ut som dette. Tiden var bikket litt over seks denne morgen, og jeg følte vel et lite ubehag på det ene øyet. Jeg visste vel ikke helt hva som hadde skjedd – jeg hadde i hvert fall ikke merket eller fått med meg noe som jeg kunne bite meg fast ved at sånn hadde det skjedd.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg kunne kjenne at det var et eller annet som lå og tirret i øyelokket, men lot meg bare se litt over det ved å være flink til å skylle det noen ganger i løpet av dagen. Utover dagen gikk hevelsen tålig ned, med et lite snev av at det var et eller annet som plaget det. Så kom neste morgen.

På omtrent samme tid neste dag så var det en endring i hevelsen som irriterte seg innunder og over øyet. Fortsatt kunne jeg merke at det var en halvert form på både det jeg og andre så, men satset på at det ble bra og forsvant helt uten at jeg trengte å gjøre så mye mer enn å fortsette og skylde det.

Og det som var litt merkelig og rart var at hevelsen var verst om morgen. Jeg følte at jeg hadde fått et slag utifra hvordan det så ut. Ikke vet jeg hva som hadde hendt for at det så slik ut. Men at det var et stikk eller noe annet, det var det helt klart.

Neste dag der igjen var jeg spent på om jeg fortsatt ville våknet opp med det hovne øyet som hadde roet seg litt ned utover dagen, men som man fortsatt kunne se at det var noe med. Heldigvis fikk jeg ikke oppleve det igjen. Og hva det kan ha vært har jeg ingen svar på.

Du setter deg ned og faller bakover etter en litt smårar søndag og lurer litt ekstra på hvordan morgendagen vil bli. Og det er da tankene slår til og man begynner og mimre litt på årene tilbake i tid.

For da jeg var yngre og befant meg i mine barneår, så var alltid den sekstende dagen før syttende bygget opp med håp og spenning for hva som kom til å skje på nasjonaldagen. Så mye aktivitet av et fluespinn suste rundt i hele kroppen at det til og med var vanskelig for å legge seg til og sove.

Men sånn har jeg ikke kjent de siste årene. Og jeg var langt ifra å glede meg da jeg la hodet ned på puten for å ta kvelden i går. For meg føltes det ut som en helt vanlig søndag. Og dagen som kom etter var en helt vanlig fridag.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Riktig nok med litt ekstra god mat og litt besøk ble det i dag. Men stort mer enn det kunne jeg ikke glede meg over. Jeg følte i hvert fall ikke noe mer. Og sånn er det vel en del av det å bli voksen – eller eldre.

Jeg våknet plutselig til helt av meg selv. Blikket var vendt inn mot veggen og et overskyet lys trengte seg gjennom vinduene. Noen få tanker rakk å hoppe fra den ene til den andre siden før de digitale tallene av en klokket viste meg et bilde.

Halv åtte, verken mer eller mindre. Og der lå jeg delvis klar for dagen. Klar for en fridag, men ikke stort mer enn det. Hva skulle jeg egentlig finne på? Hvordan skulle dagen feires? Det er jo ikke lenger sånn som det var før.

Dagen startet i hvert fall med noen stille timer, med litt serie på skjermen og livet helt med ro. Midt oppi dette var det noen få smell fra kanonene her i byen rundt åtte, for å gi tegn på at feiringen var i gang. Jeg hadde verken lagt frem noen klær kvelden i forveien, eller i det hele tatt tenkt tanken på hva jeg skulle ha på meg.

Jeg eier ingen bunad, og har heller ikke hatt behov for å ha det. Så for å pynte seg litt ble en enkel rød kjole med hvite blomster slengt på. Så begynte formiddagen å komme, og det var på tide å hente besteforeldrene sine som skulle tilbringe dagen sammen med oss.

Igjen gikk tiden, og siden dagen var overskyet med regn over oss ble det fantastisk god brunsj innendørs med masse god mat. Eggerøre, potetsalat, laks og karbonader med masse løk bare for å nevne noe. Mye godt, og sånn så min tallerken med mat ut.

Jeg ble i hvert fall mett, og godt var det at resten av dagen gikk til et lite slabberas med litt kake og null andre planer. Stille og rolig med andre ord, og en helt grei dag hvis man ser helheten på den. 17. mai ble det, selv uten feiring. Og nå er det et år til neste gang.

Resten av denne dagen har jeg ikke lagt opp til mer annet. Jeg vet at jeg skal lade opp til en ny arbeidsuke som er i gang, men som ikke starter før i morgen. Og så får man ta en dag av gangen å se hva som skjer videre.

Jeg vender blikket mitt mot vinduet og tenker – det var godt at det var i går det ble tur. Helt siden morgen i dag har himmelen vært dekket av skyer, og jeg har flere ganger sett for meg at regnet skulle komme over byen her. Men enn så lenge har det ekstra gråværet holdt seg unna.

Med en lørdagsfølelse som man hadde over seg i går, så benyttet man sjansen for en litt småspontan tur ut med familien. Med en plan som jeg ikke hadde satt meg, så ble deler av dagen derfor brukt til å teste ut en sti her i nærområdet som skulle vise seg å være fin.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Rakkåsstien sto nå for tur. Og med både gode tursko og kamera rundt halsen så var det bare å følge stiene der de måtte bringe oss på runden. Det var ikke bare den lille familiegjengen min som hadde valgt å traske rundt i denne løypen denne dagen, da man møtte på litt andre mennesker også. Og at det ble tatt en del bilder, det er det ikke til å legge skjul på.

Mange stier og mye å se i skogens norske natur. Både på bakkenivå og litt høyere opp i luften. Dette er nok en tur jeg vil anbefale videre til andre, å gå Rakkås- og Romrunden. Flere muligheter for å klatre i trær om man ønsker det. Utforske naturens bær som vokser langs stier gjennom sommeren. Og litt drikking fra bekken. Hvor godt det egentlig er vet jeg ikke helt sikkert. Men jeg har i hvert fall testet det ut. Men kan vel konkludere med meg selv at sånt vann smaker best litt høyere opp, som på fjellet for eksempel.

Mye trasking, snoking og titting ble det på runden. Og la oss se videre på resten av bildene som ble tatt, da ordene ikke helt vil være med meg i dag, da jeg ikke har motivasjon til å dandere dem foran meg.

Gjennom runden våres som vi fikk oppleve og med valg av stiene vi utforsket, så ble det en to og en halv times tur på oss. En sånn start på helgen var ikke helt feil det, så nå er det din tur til å teste ut Rakkås- og Romrunden. Hvis du ikke allerede har gjort det da.

Langt borte i det fjerne der jeg dundret flere mil inne i en helt annen verden som var langt ifra virkeligheten, så slo plutselig alarmen til mitt i en tid som som jeg gjerne skulle ønske oppsto senere. Natten gikk fort, og fristelsen var stor for å blunke et par ganger for så å fortsette drømmene videre.

Men morgenlyset skimte inn gjennom vinduene som var gjemt bak gardinene. Det var ikke annet å gjøre enn å starte dagen og komme seg opp, slenge på seg noen filler som man dro ut av skapet og deretter fikk unna det resterende av de små gjøremålene før arbeidsdagen skulle starte.

Med litt friskere pust i fjeset og halvtrege skritt som fikk meg fremover labbet jeg ut på denne terrassen for å finne ut og orientere meg om dagens temperaturer jeg kunne møte på. Til tross for at noen grå skyer som svevde over meg, så bikket blikket raskt bort på noe helt annet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Midt i bakken bak en liten busk som bare gikk noen centimeter opp fra underlaget, sto dette dyret her og speidet utover utsikten den hadde. Blikkene møtte hverandre, og før jeg visste ordet av det pilte jeg inn for å finne det første som slo ned i tankene der og da. Speilrefleksen. Jeg måtte få tatt noen bilder av morgengjesten som entret naturen.

Og sannelig sto rådyret der og stirret mot meg da jeg kom tilbake på den korte tiden jeg sprang for harde livet. Noen bilder ble knipset av gjesten, før jeg plutselig oppdager noe mer. Det var ikke bare den ene som vandret rundt i skogen. Blikket vandret videre for å finne ut hvor lyden kom fra. Og plutselig oppdager jeg minst to til av dem.

De andre speiderne våget ikke å vise seg når de var på besøk halv syv på morgen i dag, uten den ene her som skulle markere at det fortsatt var liv i skogen og at de vandret rundt. Og det blir nok ikke siste gangen rådyrene lager små scener her i hagen.

God mandag og god kveld, og der var vi inne i en ny uke igjen. I mitt lille hodet hadde jeg sett for meg en helg med en eller annen form for planer. Skulle fått gjort et eller annet selv om jeg ikke hadde noen form for anelse av hva det skulle være.

Skal sies at jeg fikk fylt opp helgen med litt i hvert fall, og midt oppi alle de andre få seriene og programmene jeg følger med på for tiden, så skal du ikke se at jeg klarte og forville meg bort i enda en serie. Hvorfor er det laget så mye bra når man gjerne skulle brukt tiden sin på noe annet nyttig?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er mye jeg har sett, og det er en del som jeg kommer over som jeg ikke tror er så bra som jeg håper på forhånd, men som viser seg å være enda bedre. Blant annet denne serien her, Ulven kommer. Jeg har rullet meg over denne noen ganger, men endelig fikk jeg somlet meg til å finne ut av hva dette egentlig var.

Det kom jo en liten anbefaling fra sidelinjen av noen andre som hadde sett denne, og som hadde sansen for serien. Så da var det ikke annet å gjøre enn og starte og se denne. Og vet du hva? Den var mye mer spennende og interessant å se på enn det jeg først hadde antatt.

Selv vil jeg anbefale den videre, selv om jeg bare har fått med meg halvparten av serien. For meg fenget den fra første sekund i hvert fall, og uten at jeg skal røpe så mye av den så handler det om at en familie havner i en knipe og får hjelp utenfra og gjør alt for å overleve.

Da jeg først så coveret på serien og leste det lille som sto om den så virket den ikke så veldig interessant at det var sånn at jeg måtte se den. Men da jeg først satte av tid til å finne ut av hva dette egentlig var, da var det gjort. Er rart det der om hvordan meninger kan forandre seg så fort etter at man har utforsket litt nærmere.