Denne mørke tiden føler jeg gjør noe med meg, og jeg er nok ikke alene om at den er med på å påvirke flere av dere der ute. Sekundene flyr, timene ruller og dagene vet jeg rett og slett ikke hvor blir av om dagen. Men det jeg vet er at det om ikke så lenge nærmer seg en ny måned, og før man vet ordet av det så er kanskje julestemningen over oss også. For jeg håper jo at man kan få en liten smak av den i år også, midt opp i alt det vi har vært dette året.

Mens man sitter her i mørket og ikke helt vet hvilke bokstaver fingrene skal springe over for tiden, så hvorfor ikke la oss ta et tilbakeblikk for et år siden. Hva var det jeg satt og skrev om for trehundreogsekstifem dager siden egentlig? La oss ta en titt på minnet som dukket opp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og overskriften på den er – Se hva jeg endelig fant.

En sånn dag har det vært hvor jeg ikke har vært helt tilstede over hvilken dag det er som vi er på vei til å avslutte i dag. I mitt hodet har jeg hatt en helt annen ukedag, samtidig som jeg har vært sliten. Var til og med så ille at jeg måtte duppe av litt etter endt arbeidsdag for å kunne overleve denne kvelden.

Til tross for at jeg fikk en liten hvil, så skal det sies at jeg fortsatt er like sliten. Og da er det jammen godt å tenke på at det er en liten helg som står meg i vente. Jeg kjenner at jeg er mer og mer sliten nå som det er så mye mørkt, så jeg får se hva jeg eventuelt får gjort med det.

Men uansett, stort på hjertet har jeg ikke når jeg først har satt med ned for å dele noen ord av en liten tekst. Hvis den ikke blir lenger da. Jeg føler at det er tusen ting jeg skulle ha gjort, og endelig kan jeg krysse av et av punktene jeg har hatt på listen.

Eller, dette punktet dukket vel opp for bare noen dager siden når jeg tenker meg om. Hvor dette punktet har vært på det sterkeste nå. Og når jeg først har bestemt meg, så gir jeg meg ikke før jeg endelig kommer meg i mål.

For det har seg nemlig sånn at jeg hadde et stort ønske for en ny stjerne. Ikke en sånn stjerne som finnes høyt, høyt der opp på den mørke nattehimmelen. Og heller ikke en sånn stjerne hvor det er meg selv som står i fokus.

Nei, nå syns jeg det var på tide å ta et grep, eller rettere sagt et stort grep. Jeg har vært innom en del nettsider for å se etter om noen har hatt det jeg har vært ute etter, og denne gangen var jeg ute etter noe spesielt. Ikke noe som bare var vræl, men noe som var mer enn fint i mine øyne.

Da jeg var på vei til å ta kvelden i går så lå jeg og tittet innom flere sider til flere butikker. Det var litt frem og tilbake, og noen hadde ikke det jeg var ute etter i det hele tatt. Men så, endelig havnet jeg på en side som viste meg en stjerne som var akkurat meg.

Denne stjernen har jeg nå fått i min lille samling, hvor jeg har flere interiørting av denne stilen – og har rett og slett forelsket meg i den enkle, men likevel flotte serien av “glassdiamantene”. Har flere lysestaker i samme sort, lysfat og samt lamper i samme stilen. Med andre ord – jeg har begynt å samle på slike produkter.

Så får jeg gå litt tilbake til denne stjernen. Den såkalte julestjernen som skal brukes i adventstiden. Den gamle stjernen jeg hadde i vinduet de tidligere årene, den er en del mindre, en mye enklere variant, samtidig som den gikk på batterier.

Denne stjernen her holder like mye lys gjennom hele mørketiden, og jeg trenger ikke å tenke på og passe på at jeg har nok batterier liggende for at stjernen skal skinne. Fra nå av kan jeg bare plugge den i veggen, og så lyser den så lenge jeg vil.

Men hvor fant jeg denne julestjernen? Det viste seg nemlig at jeg fikk somlet meg innom Europris, hvor det var der jeg kom over at de hadde akkurat den stjernen jeg var ute etter. Så om du fikk sansen for samme julestjernen som jeg har skaffet meg, så finner du den inne på deres nettside her. Eller ved å stikke innom din nærmeste butikk.

Bare se hvor godt den lyser opp rommet også. For min del kunne jeg sittet i mørket med bare stjernen som skinte. Så nå ser det ut som jeg har funnet min favorittstjerne som jeg kan pynte opp mine juletider med.

Se her ja. På denne tiden hadde julestjernen allerede kommet opp, og den var med å lyse opp de mørke kveldene som allerede kom sånn midt ut på ettermiddagen. Skal jeg røpe en liten tanke som dukket opp tidligere her i dag, så var jeg faktisk inne på å finne frem julestjernen allerede nå.

Jeg ser jo også at det er flere som har latt julen komme tidlig i år, og jeg skjønner det godt jeg med tanke på alt som herjer ute og rundt oss for tiden. Denne helgen har jeg ikke fått rotet den frem, men om planen min går som den skal så skal du ikke se bort ifra at julestjernen kommer opp i løpet av uken, eller når helgen kommer. Julen skal ikke bli avlyst helt i hvert fall.

Mørket har for lengst slukket lyset, og høststemningen har falt til ro innendørs. Som fleste andre søndager har det også vært en ganske rolig dag, hvor man har latt seg samle opp med ny energi for å kunne hoppe inn i en ny uke med nye muligheter når den komme igjen her allerede i morgen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke nok med at man har kjent litt på kroppen om hvilken dag det har vært i dag, så ble jeg fristet til å kunne vandre en liten tur ut da jeg fikk se hva som befant seg i luften store deler av denne dagen her.

Ja, for hele denne dagen har vært helt tåkete. Et lag av et luftbelegg har svevet mellom himmel og hav, og jeg så for meg noen kule bilder som man kunne legge inn i det store albumet med alle de andre minnene man har.

Med kamera slengt rundt seg og på en vei man vandret frem og tilbake for å finne noe spennende å ta bilder av, så ble det i hvert fall noe ut av den lille fotosafarien.

Litt spennende motiver fant man på den korte turen, men jeg merket at inspirasjonen ikke var like stor som jeg håpet på. Men som man sier – litt er i hvert fall bedre enn ingenting.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alle fugler små de er, kommer nå tilbake. Eller vent nå litt. Det stemmer jo ikke med tiden vi er inne i nå, selv om man kan se flere fugler henge i små grupper og en etter en flyr rundt for å finne den riktige veien.

I det siste har det vært flere flokker som har samlet seg for å utforske siste tiden av byen i fugleperspektiv. Og tiden er vel nå inne for at sjansen er stor for å se enda mer av det. Det blir nok nærmest fuglespetakkel rett før de reiser til varmere strøk, men det er bare koselig når de nå snart vender nebbet sørover.

Selv skulle jeg gjerne hengt meg på, for fristelsen er stor for å oppleve varme gjennom en kald vinter som er rett rundt hjørnet. Tenk det, vinteren er her allerede, om kort tid hvis den kommer. Og siden sist så har man også klart å rulle seg innover i årets nest siste måned, nemlig november. Hvor ble tiden av?

For ikke å snakke om inspirasjonen som man sårt lengter etter. Nå har det gått flere dager hvor jeg har hatt lyst til å la fingrene springe over tastaturet her, men alt for lite innhold har vært tilstede for at jeg har klart å hoste opp noe.

Ikke er jeg riktig sikker på hva jeg vil med alle de ordene og setningene her som kastes ut heller. Kanskje en liten motivasjon til å kunne få enda mer glede over å bygge opp tekster sånn som jeg liker. Får prøve og fly sammen med fuglene for å finne litt glede igjen. Hvis ikke det dukker opp noe som det går an å ta tak i her da.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En ny uke er i gang, flere tråder står på spill, klokken er stilt og jeg er absolutt ikke klar for tiden fremover. For hvem er det egentlig som liker mørket? Før klokkeviserne ble dratt tilbake, så begynte dagene å bli mørkere. Men nå, nå kommer kveldene enda tidligere.

Jeg er nok ikke alene om å bli påvirket av at tiden endres, men skal sies at jeg kjente litt på det i løpet av dagens “pangstart” på uken. Nå som kvelden er kommet kjennes kroppen litt tung, men det er vel et av de tegnene man kan få av en sånn klokkestilling.

Med mørket som fra tidligere kom snikende, så har den nå kommet som en kanonkule når ettermiddagen kommer og man har kommet seg hjem fra en endt arbeidsdag. Nå er det jo mørkt allerede ved femtiden, og man kan knapt ense tiden det tar fra det akkurat er lyst til det er helt svart ute.

Det går med andre ord veldig fort, og hva er ikke da bedre enn å lyse litt opp det triste mørket. Ofte om kveldene den siste tiden har jeg latt de små lampene gi lys, og levende lys har blitt tent. Og det er noe magisk med dette samspillet mellom mørket og tente lys og dempende lamper.

Det kalles høst, enn så lenge. Og sånn som naturen er ute nå så håper jeg det kan holde seg sånn så lenge som mulig. Kan gjerne være sånn ut året, og aller helst gjennom hele vinteren. For er det noe jeg ikke er glad i, så er det snø og kulde. Jeg fikk opp et minne her i dag, og for to år tilbake så var det rim på bakken. Det er jeg i hvert fall ikke klar for nå.

Mens kulden har sneket seg sakte innpå, samtidig som det er større sjans for dårligere vær fremover, så har jeg klart å rote meg bort i noe som jeg har blitt nokså hektet på. For ikke så lenge siden var jeg på jakt etter noe å se, en serie som jeg kunne følge med på. Og før jeg hadde rukket å se på så veldig mange så hadde jeg allerede rotet meg langt inn i en serie som virkelig falt i smak.

Fra tidligere hadde jeg verken sett eller hørt noe om den, men lot meg begynne og se for å finne ut om dette var noe for meg. Plutselig var jeg helt hektet og fant interesse i å følge med på hva som skjedde videre. Og nå sitter jeg her og har snart sett ferdig alle de fire sesongene som ligger ute av den.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette var en serie jeg ikke hadde trodd at skulle fenge meg så mye da jeg så forsiden på den. Men det gjorde jeg altså, og i tillegg er den dansk. Ikke at jeg har sett på så fryktelig mye danske filmer og serier. Men denne falt altså virkelig i smak hos meg.

Det er sommer. Både Julie og Jesper nærmer seg 30, 3-0, uten å ha funnet en partner. Mens vennene deres manifisterer seg som to eller flere, må de fremdeles navigere livene sine som single.

Det er alt jeg kan røpe om hva dette handler om, og den er så bra at jeg vil dele den videre. Det er mye følelser og kjærlighet på spill, og i mitt tilfellet så er dette en serie som jeg skulle ønske hadde enda flere sesonger. Men med fire liggende ute, som du finner på sumo, er dette noe å få med seg.

Nå er ikke jeg sånn veldig flink til å omtale filmer og serier, og skriver ingen anmeldelse for det jeg har sett. Jeg syns denne bare er så bra at jeg vil få andre til å ta seg en tur for og la dem finne ut om den er noe for dere.

Og med grå og triste dager som dette her, hvor regnet faller ned hver eneste time, så skal resten av kvelden brukes til å drømme videre inn i det jeg allerede har sett, og håpe på enda mer romantikk og spenning. For det er det, for de som liker sånt. Så, klikk deg inn på Being 29 om du kommer deg inn på sumo, og kos deg med en spennende historie av en flott serie.

Nesten fire uker siden sist, og denne gangen kunne jeg ikke være noe dårligere. Og hvem skulle tro at det å tappe et såkalt lite og uskyldig kort skulle gi en sånn glede? Nye penger har gått løps på sine veier, og enda et kjøp er blitt gjort.

Hvis man ser tilbake disse ukene så var jeg så heldig at jeg kom over denne jakken her. En jakke som jeg plutselig var ute etter den gangen, og jeg kunne ha gleden over en ny, lett og tynn høstjakke som kunne brukes.

Noen få uker etter sitter jeg igjen med enda noen kjøp. En tanke som kom litt sånn ut av det blå sånn som sist gang. For her i går fant jeg ut at jeg hadde lyst på en ny høstjakke. En som var litt tjukkere.

Når jeg teller over og ser hva jeg har fra før, så sitter jeg med en lang knaggrekke med jakker. Bare på den ene plassen har jeg fem jakker hengende, pluss noen til en annen plass. Jeg kunne vel klart meg fint med litt færre jakker, men så er det å ha mange nok til hver årstid og en og annen anledning.

Uken startet derfor med jobb, og deretter ble det hurtigsøk på jakker hos en butikk jeg hadde sett ut. Så i går ble det derfor et spontanbesøk innom byen, som jeg egentlig hadde tenkt til jeg skulle gjøre i morgen, men klarte ikke å vente til å utforske nærmere å se om jeg kunne finne meg noe jeg likte.

Sentere fikk et kveldsbesøk, og på grunn av denne pandemien som har blusset mer opp igjen, så var det derfor veldig stille og rolig i alle butikkene. Det var svært få mennesker å se, og det er jo bra i og for seg.

Men en spontantur måtte jeg bare, og det nærmest klødde i fingrene fordi jeg plutselig fant ut at det var en jakke jeg ville ha. Dermed dro jeg ut for å se hva som fantes hos Vero Moda, den utpekte butikken jeg hadde sett for meg.

Og denne fant jeg. Med mosegrønn farge var det denne som falt i smak, og en sånn type fasong som jeg hadde sett for meg. Og det ble til at denne ble med meg hjem, og det var ikke den eneste som havnet i posen.

Siden denne var i den pene typen i mine øyne, så følte jeg at jeg trengte en jakke til. En som jeg kunne bruke på jobb og som tålte litt mer. Jeg kunne nok brukt denne på jobb også. Men siden den kostet noen lapper ekstra, så var jeg så heldig å finne en jakke til som passet utmerket til å bruke på jobb, og som tålte litt mer. Og når det var en billigjakke i tillegg så var det jo bare å kline til med å få med seg den også. Og den store frysepinnen som jeg er så skal det bli godt å ha denne som varmer gjennom høstkulden fremover.

Etter at jeg startet å jobbe i barnehage for syv år siden, og fikk en del erfaringer med tiden, så har jeg kommet frem til at det ikke er alle klær og andre plagg jeg føler for å bruke på jobben. Er ikke det at jeg skiller dem mellom jobb og fritid, men greit å bruke noe på jobb som tåler litt mer, og som det ikke er like farlig med.

De kjente og kjære lydene viste sine tegn i dag tidlig da det enda var mørkt ute. Mørkt ute? Nå kan man ikke lenger se den gode og fine veien foran seg lenger, og det betyr bare en ting – nå går det mot kaldere og mørkere dager og snart vinter.

Foran meg hadde jeg en stille og rolig morgen. Kunne titte litt ekstra på tv-skjermen, hvor jeg lot meg la blikket vende inn på det store morgenshowet – God morgen Norge av alle ting, som jeg ellers aldri ser.

Mens jeg lar sendingen rulle sånn litt i bakgrunn samtidig som jeg følger så smått med på hva som blir vist, så får jeg unna mine morgenrutiner og alt jeg må igjennom før en ny dag på jobb venter. Ikke at jeg har all verdens mye å gjøre sånn på morgenkvisten akkurat.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Minuttene og timene går, og en liten tur ut i hagen til kaninen blir det også før jeg tråkker meg avgårde til en ny dag på jobb. Jeg har nå mange timer foran meg til å gjøre noe av det jeg liker best, nemlig det å være sammen med barn. Leke og kose meg sammen med små, herlige og fantastiske mennesker, og også på jobb flyr timene unna.

Enda en arbeidsdag blir historie, og akkurat det samme som jeg gjorde da jeg dro hjemmefra på morgen så rullet jeg hjemover på sykkelen. Vel hjemme får jeg slengt fra meg tingene mine og lar kroppen senke seg etter en lang dag.

Men en dag på jobb var ikke nok for meg, og jeg finner ut at jeg vil farte litt. Eller, jeg følte jeg måtte få gjort et eller annet bare for å få meg en liten tur før kvelden kom. En times tid etter at jeg er kommet hjem tar jeg noen skritt fremover hvor jeg står ved døren ut mot terrassen for bare å se. Se på naturens farger og hvordan den endrer seg.

Et lite blikk bak i hagen følte jeg sånn helt plutselig for å ta også. Øynene ser opp mot skogen og alle deres trær som begynner å miste mer og mer løv fra grenene sine, og automatisk titter jeg ned i hagen og på gressflekken som befinner seg utenfor huset her.

Plutselig vet jeg ikke helt hva jeg tenker, og før jeg vet ordet av det løper jeg ut døren og står midt i gresset i sokkelessen. Til vanlig hadde jeg labbet på meg noen sko når jeg skulle ut, men akkurat der og da hadde jeg ikke tid.

Det går fort i det ene sekundet, mens i det andre går jeg sakte og rolig fremover for ikke å skremme. For midt i hagen på gresset står det nemlig en kanin. En grå kanin som er helt lik min egen. Og vi har jo ikke løskaniner her i området, så det kunne jo ikke være noen andre sin.

Jeg beveger meg sagte og forsiktig mot henne. Hun går rolig fra meg, men jeg visste at hvis jeg begynte å løpe så ville hun også gjort det samme. Jeg får lurt henne med blikket mitt inn i et slags hjørne hvor jeg har muligheten til å stenge den ene enden, og derfra får jeg tak i dyret.

Litt av en ettermiddag dette ble sånn etter jobb. Det neste jeg legger merke til et et stort hull i hagen, og hun har tydeligvis vært ute alene i det fri lenge i dag ettersom hun hadde klart å grave så mye.

Til morgen i dag sto hun pent i buret sitt, mens da jeg kom hjem var hun ute i det fri. Jeg er glad hun ikke lot seg stikke av, og at hun holdt seg inntil husveggen her. Ikke vet jeg hva jeg skulle gjort om hun hadde rømt lenger unna hvor jeg ikke hadde hatt mulighet til å finne henne. En lignende hendelse har jeg vært med på før, hvor jeg da fant en tidligere kanin jeg hadde hos naboen.

Uansett, jeg måtte finne ut av hvordan hun hadde klart å komme seg ut av sitt eget bur, som i og for seg ikke skulle være mulig. For buret ser jo omtrent slik ut, hvor det også er hønsenetting i underetasjen, både som vegg og gulv. Så det skal jo ikke være mulig å rømme.

Men å rømme viste seg i dag at det var muligheter for det. Jeg begynte å se i nettingen om hvor hun hadde klart å åle seg gjennom, og tro det eller ei så var det et så stort hull som på en størrelse av en liten håndball midt i nettingen som hun hadde laget.

Og der skulle hun absolutt smette ut. Jeg begynte og tenke litt på hvordan dette hullet hadde klart og skapes, og jeg finner ingen annen mulighet med at hun må ha gnaget det ut selv. Tenke seg til å gnage seg løs i et hønsenetting. Det hadde jeg ikke sett for meg at denne kaninen skulle gjøre. Og nå har jeg hatt henne i over 2 år. Eller er det noen som har vært innom og bevisst laget det? Det svaret får jeg nok aldri, men jeg regner med at hun har gjort det selv.

Heldigvis endte det godt. Men tenk hvis jeg ikke vendte blikket? Hva ville skjedd vis jeg ikke tittet en ekstra gang ut i hagen og bort på plenflekken hvor hun sto? Hvor langt ville hun da ha kommet, hvis hun hadde tørt å vandre lenger?

Nå har jeg fått stengt av mellom etasjene, og første etasje er nå ute av drift frem til helgen hvor jeg får fikset på det. Jammen godt jeg har den muligheten også, sånn at hun ikke har helt frie tøyler til den store plassen hun er så heldig å ha.

Og det var her, i snutepartiets høyde at hun hadde klart å gnage til seg et så stort hull som en minihåndball.