Dette året har jeg satt meg noen mål, eller retningslinjer som jeg skal gjøre så godt jeg kan med å følge. Det hørtes veldig overkommelig for meg å kunne klare det, og jeg kommer til å få det til – etter at jeg har gått på noen sånne små feller.

Et sånn liten smutthull klarte jeg nemlig å finne her for bare noen dager siden, og her i går havnet det en stor pakke til meg i poste. Det hele startet med at et av mine plagg er helt borte. Jeg har vært i alle kriker og kroker, hulrom og skuffer og skap. Men ingen fangst var å finne etter den genseren jeg hadde som hørte til joggedressen min.

Hmm, hva skulle jeg gjøre nå? Jeg kunne jo ikke klare meg uten et kosesett i skapet, som jeg så kunne finne frem og ta på meg når man følte for det. Og på sånne fridager og kvelder hvor man ikke har noen planer og skal bare ta kveldene med ro, så er det veldig deilig å bare hoppe rett inn i et sånt sett.

Derfor klarte jeg ikke å lete mer etter noe som var enda bedre enn dette som jeg gikk for. I den korte stunden jeg suste rundt på nettsider, så var det dette jeg falt for. Et joggesett jeg fant inne på denne siden, og som jeg klikket meg inn for å få sendt til meg så fort som mulig.

I går kom det endelig frem til meg, og jeg ble enda mer overrasket enn det jeg trodde jeg kom til å bli. Fargen var mye finere enn hva jeg fikk inntrykk av før den kom, for ikke å snakke om hvor deilig, myk og behagelig den er å ha på seg.

Den finnes selvsagt i noen andre farger også, hvis dere er av interesse av samme joggesett som meg. Og med min flaks så rakk jeg akkurat å handle den på salg før de ordinære prisene steg opp.

Tenk å kunne slenge på seg dette en mørk kveld, eller når man kommer hjem fra jobb. Jeg har allerede brukt litt av dagen i dag til å bo i det, og det var behagelig å ha på seg. En sånn kosedress har jeg savnet den siste stunden å ha på meg etter at genseren til den andre kosedressen min forsvant.

Er dette et sett du også har lyst på, så er det bare å suse innom siden og finne frem dette merke. De har også fine lange jakker som matcher, og en haug av mange andre fine klær og tilbehør. Og med en levering på bare 1-4 dager så kommer den i en susende fart hjem til deg.

Noe av det beste jeg vet er å vite at man er bra akkurat som man er, og så lenge man er fornøyd med seg selv. Og i bunn og grunn er det bare en selv som vet hva som er best for deg. Alle rund kan påvirke og si så mye de vil, men det er kun DU som vet!

Kjenner at jeg blir mektig imponert om dagen – for ikke å nevne sterkere. Og med det kan jeg nå ta en stor neve og gripe helgen og ta litt velfortjent fri til å bruke tiden på akkurat det jeg vil. Hva den konkret fylles med får de neste par døgnene vise. I det minste skal den i hvert fall bli bra.

Her for noen dager siden kom det over meg at jeg skulle rote litt i tingene mine. Jeg tenker stadig om en annen garderobeløsning, og drømmer stort om et splitter nytt og svært klesskap. Men akkurat det er ikke prioritert for meg nå, så den drømmer få leve litt til.

Med årene så har skapene mine krympet en del, akkurat fordi det blir brukt som oppbevaring for andre saker i tillegg til klær. I ren tilfeldighet kom jeg over en løsning for ikke så lenge siden, noe som skulle være en bedre ordning for klesplagg. Dette har jeg nå testet ut, så kanskje kan jeg komme tilbake til dette senere for å vise.

Under den lille omorganiseringen jeg hadde, så kom jeg over en genser jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. Husker at jeg kjøpte meg den fordi jeg syns den var fin, og ikke minst annerledes og tøff. Men så ble det til at den bare ble liggende fordi jeg ikke klarte å tre den over meg – ikke fordi den ikke passe, men jeg fant bare ikke anledningen til å gå rundt med den.

Men i dag fikk jeg presset hodet gjennom og den ble brukt på jobb for første gang. En gammel genser. Jeg kan ikke si at jeg følte meg helt komfortabel med det første. Men da jeg fikk en av de aller beste velkomstene på jobb i dag, hvor flere barn kom bort for å se hva som egentlig var trykket på genseren, så følte jeg meg mer og mer vel i den.

Og det er jo her denne genseren er ypperlig å brukes – på jobb. Jeg så flere barn som tittet bort på meg, og noen måtte til og med studere den litt mer. Det så også litt ut som noen syns det var litt rart eller merkelig å ha en stor munn ekstra, også på frontpartiet. En munn skal jo ikke akkurat være der.

Uansett, en fin fredag ble det, med en rosa genser med en stor munn. Nå har kvelden endelig senket seg, noe som jeg kjente var utrolig godt i dag. Og med håndballkamp på storskjerm og ingen planer kan det nesten ikke blir bedre akkurat i dag. Nå er det endelig helg, igjen.

Jeg kan vel starte med å si god mandag når starten av de neste ordene lyder som så – er det virkelig mulig?

Jeg har vel egentlig ikke ord om saken, eller selve temaet. Eller, for øyeblikket oser det langt inn i meg, og nå gjelder det å holde tungen rett i munnen for ikke å trampe avgårde i en så stor fart at man ikke finner veien tilbake.

For det første – hva vil du med det? Hvorfor gjør du det? I det siste har det hopet seg opp noen utsagn som har vært direkte til meg, til meg personlig. Det er koselig det at mennesker der ute vil ha kontakt, men det finnes da andre alternativer som er langt mer hyggeligere.

“Haha! Flott bilde du la ut bare for å kunne kjenne på litt selvtillit igjen, Pernille. Ha et lykkelig liv, som ukysset, jomfru, barnløs og lite intelligent.”

Jeg kjenner at jeg blir litt irritert. Ikke fordi jeg får høre de stygge kommentarene andre har lyst til å gi meg, hvor de kan påpeke ting som ikke stemmer i det hele tatt. Det jeg lurer fælt på er hvorfor folk der ute i det hele tatt gidder å bruke tiden sin på akkurat dette – å slenge ut uhøflige velkomstord til andre.

Jeg er ikke den som får mye hat mot meg, ikke som jeg hører i hvert fall, og jeg får høre utrolig mye bra som er rettet mot meg. Men akkurat nå kjenner jeg at det er noe som svirrer rundt grøten, selv om jeg ikke tar det personlig til meg det jeg nå har fått delt til meg.

“Går du rundt med tanker om at du er en diamant siden du har en diamant ved siden av profilnavnet ditt her? Da tror jeg at jeg hadde tatt en grundig sjekk hva gjaldt selvinnsikt. Bare et spørsmål og forslag.”

Jeg er jo også en sånn person som liker å dele, men bretter ut langt ifra hele livet mitt. Det skal sies at jeg sitter på veldig mye som bare jeg eller de nærmeste vet om, så at de såkalte “anonyme” skal kunne unne seg å være spydige, det er bare ikke greit.

Det er jo flere som ikke har sansen for å ta slike ord til seg – eller mot seg om man ser det på den måten. Det kommer an på hvordan ting blir sagt og gjort, og hvor svak eller sårbar man er mot sånt.

Nå i det siste har det tikket inn litt sånne rare meldinger til meg. Både på mine sosiale medier, men også direkte til meg som privatperson. Og det er da jeg begynner å lure – hva er det som går av folk?

“Vet du sikler etter ‘Åge’ og du ser ut som du er 39 fremfor 25. Du kan godt få han etter hvert. Hadde vært flau hadde jeg vært deg, 25 år og ukysset og jomfru.”
“Og bor hjemme.. Jeg flytta for meg selv da jeg var 22.”

“Jeg har egen leilighet som jeg er veldig flink til å innrede etc…”

Jeg skjønner at dem ikke har stort å gjøre når dem bruker den dyrebare tiden sin på å rakke ned andre. Og det er ikke bare jeg som får sånt mot meg. Det er mange andre. Alt for mange, og som i senere tid kanskje også får skader av det.

“Det røde håret ditt kler ikke den likbleke huden din, og du drukner i den jakken. Hilsen bekjent av stylist.”

Jeg skjønner folk har svært lite å gjøre med livet sitt når dem selv rakker ned andre. Men tro meg, det fungere ikke på meg. Det er da jeg innser hvor mye sterkere jeg er enn dem, og det står jeg for. De kan drite så mye de vil på sin egen legg, men slike kommentarer og ord som dette flyr bare rett forbi meg.

Det eneste jeg gjør når jeg får sånn sendt til meg, det er at jeg setter så stor pris på det. Jeg kunne faktisk ikke brydd meg stort mindre. Vi lever jo tross alt i tjuetjue, hvor verden er så stor at det nærmest er umulig å kunne unngå absolutt alt som har med mobbing og lignende å gjøre. Men hallo – det går vel an å tenke litt lenger enn til nesetippen. Eller hva?

Men sånn som dette skal man vel aldri la seg suse forbi en selv. Hadde hver og en av oss skrapet opp alt, det som vi kan kalle mobbing, så hadde det ikke vært lite. Jeg sier bare – skjerp dere! Har du ikke noe fint, hyggelig etc. å komme med, så bokstavelig talt drit i å åpne den kjeften din!

En lyslenke hengende ned fra et par hyller, staker med levende lys, noen planter som både er kunstig og ekte og et herlig søtt skopar som står å lyser opp til en glede på den ene veggen. Det er ikke alltid det skal så mye til, og jeg kan jo si at jeg koste meg litt ekstra her om dagen da jeg fikk omorganisert på rommet.

I en tanke litt sånn ut i det blå fikk jeg spontant lyst på en forandring, men visste ikke helt hvordan jeg skulle få det til. Etter mine drømmer så skulle jeg gjerne hatt mer av både det ene og det andre, samtidig som jeg gjerne skulle kvittet meg med ting jeg bare har liggende, som igjen jeg ikke har hjerte til å la gå i søppelkassen.

Da jeg for snart et år siden begynte å stokke om bokstaver og legge ved bilder, så viste det seg at rommet mitt – som er en plass jeg bruker veldig mye tid på, så sånn ut som det er over her. Bare et lite utsnitt av hvordan jeg da hadde det. Men om du vil se resten av veggene jeg hadde dandert da, klikk deg inn her.

Uansett, en større ånd kom over meg tidligere denne uken, og derfor var jeg nødt til å ta tak i et par eller flere forandringer. Det er riktig nok ikke all verdens med omrokeringer jeg fikk gjort. Men det lille jeg da gjorde var nok til å føle at det ble noe nytt.

Det skal jo sies at jeg fortsatt savner mer lagerplass som jeg har nevnt tidligere. Men på plassen jeg nå har så må jeg tenke lure løsninger og være smart på de tingene jeg både trenger og har samlet på.

Og etter at jeg fikk inn det nye møbelet mitt – den flotte puffen med lagringsplass, så har det blant annet gjort det litt enklere å gjemme ting bort. Så med levende lys rundt meg nå i kveld og med rungende musikk spille, så kan jeg si at jeg har det veldig godt med den lille hulen min.

Så lenge jeg ikke har slengt fra meg både klær og annet rusk rundt omkring da, som jeg har vært veldig flink til. Og det har gjerne blitt liggende noen dager også. Men nå er det slutt på det, selv om jeg vet at det kommer alltid til å ligge en sokk eller en bukse kastet inn i kroken et eller annet sted. For kjenner jeg meg selv rett, så er jeg nok langt ifra å være alene om det.

Men nå har jeg endelig funnet en ordning jeg trives med, og ting har sine plasser rundt om i rommet. Hva som befinner seg bak de lukkede dørene og gjemt unna i skuffene, det får være en annen sak. Men jeg har jo en viss koll på hva som befinner seg der, for vi alle eier og har et eller flere lukkede steder hvor man bare slenger fra seg rusk og rask uten å ha noe system.

Nå er det bare en ting som gjelder, og det er at jeg ikke fyller på med enda flere lignende møbler eller annet store greier rundt i rommet. For skal jeg klare og ha litt rom og åpen plass rundt meg så må jeg nok styre unna det. Men så har det seg sånn at noen ganger kan det også være vanskelig.

Med et utseende som jeg nå er fornøyd med, så er det neste som gjenstår å få litt bedre løsninger i skapene mine. Tviler veldig på at jeg får det til akkurat sånn som jeg vil ha det, og egentlig drømmer jeg om et stort klesskap som går helt opp til taket, samt fine og flotte skyvedører med et stort speil.

Men disse drømmene får bli drømmer frem til jeg ikke bor hjemme lenger. Når den dagen kommer så gleder jeg meg til å organisere, ordne og lage mitt helt eget hjem i alle rom, kriker og kroker. Inntil da får jeg leve med det jeg er så heldig å ha.

Nå er det ikke mange timene som står igjen til hverdagen er her for fullt, sånn helt på ordentlig. Har egentlig vært veldig deilig med en rolig og myk overgang fra å ha ferie og til å gripe rutinene igjen. Og så mye av og på det har vært denne uken med disse fridagene har vært noe, men jeg er nok enig med ganske mange at å ha en lik plan for uken er nok best.

Det blir på en måte mye rot og tull blant alle tankene og idéene, så nå blir det bra med det faste og gamle igjen. Jeg har også allerede rukket å kjøpe meg en nyttårsgave til meg selv allerede, hvis man kan kalle det sånn.

Jeg har vel kanskje vært inne på tanken et par ganger tidligere, men her rett før helgen begynte jeg å tenke enda mer på det som hadde latt seg svirre rundt hos meg.

Det er jo ingen hemmelighet at når man begynner å komme opp i årene hvor man skal ha, trenger og sparer på mye – i dette tilfellet å spare på nyttige ting, så merker man at plassen man har begynner å minske.

De siste dagene har jeg brukt tiden min på å finne løsninger. Løsninger som kan gjøre det lettere for meg å ha styr og orden på alt det jeg eier og har. Og for å være ærlig så er jeg faktisk fornøyd akkurat sånn som jeg har fått det nå i min lille hule der jeg bor.

Det er vel egentlig sånn at jeg ikke har plass til å skaffe meg flere gjenstander og eiendeler, for absolutt alle lagerplassene mine er fylt opp til hver minste millimeter. Men denne puffen her har jeg altså siklet litt etter i det siste, og endelig fikk jeg skaffet meg en.

Jeg skulle så gjerne hatt enda flere av disse, men igjen så står det på plassen jeg har. Med denne i hus, hvor den er kjøpt hos Europris, så løste den litt av mine plassmangler. Jeg føler jeg er inne i en sånn periode hvor jeg vil få orden på det jeg har rundt meg. Jeg vil at det skal være få farger inn i bildet, og aller helst ha mest mulig ting inne i skaper og skuffer for å gjemme alt.

Er det flere som er sånn som meg? Jeg eier litt for mye enn det jeg har plass til, selv om det ikke ser sånn ut akkurat nå. Også merker jeg ofte at det er vanskelig å kvitte seg med noe av det man har. Det meste trenger man jo, men så er det alltids noen små fillegjenstander som man egentlig ikke trenger, men som kanskje har ulike minner gjemt bak seg.

Det er med andre ord ikke like lett bestandig. Men nå har jeg enda en plass å gjemme skiten på. Det er vel litt farlig med sånne plasser av mindre rom hvor man bare kan slenge rotet bort. Vil man egentlig få bort all rotet? Eller vil det bestandig være litt rot en eller annen plass? Jeg kjenner meg selv i hvert fall, og det siste stemmer ganske godt hos meg.

Dette har jeg hatt lyst til å få til lenge, men aldri latt meg suse opp i fart for å få gjort noe med det. Det hele ble satt i gang med et ærend om et ønske jeg hadde for denne ettermiddagen, som jeg kan vise litt senere.

De siste dagene har nemlig lyset ute vært litt mer spesielt enn vanlig. Det er jo fortsatt vinter, selv om snøen ikke er her. Uten for å rope det høyt ut så er det helt topp vær ute sånn som det er nå. Tenk om alle vintrene var sånn som dette.

Og med grønne vintersesonger så blir lyse magisk, også uten snø. En liten tur til stranden ble derfor gjennomført i dag, og det var faktisk ikke bare jeg som hadde tenkt tanken. Det var ikke sånn at det var spredt med mennesker langs vannkanten, sånn som det pleier om sommeren, men flere var ute og gikk langs stiene.

Vi var på plass akkurat i det magiske øyeblikket, hvor vi kunne skimte lyset som laget en magisk stemning gjennom alle trærne. Omgivelsene og stemningen naturen laget var varm, mens utenom det var det en kald vinterdag.

Det er ingen tvil om at jeg er en skikkelig frysepinne. Men med de få minusgradene som var ute i dag kjentes ut som mye kaldere. Men med en kald vinterdag ble det i hvert fall stemningsfulle minner som ble tatt.

Hvordan gikk egentlig fjoråret, og hvor ble det av? Jeg har vel egentlig ikke helt skjønt det at vi akkurat nå har tatt fatt på et nytt tiår, og at vi nå kan både skrive og snakke om det nye året som er 2020, samtidig som vi må legge 2019 litt ifra oss.

Selvfølgelig skal ikke alle de tre hundrede og sekstifem dagene forsvinne helt fra oss, for i det året så finnes det ufattelig mange minner og øyeblikk som det er verdt å ta vare på. I hvert fall sitter jeg igjen med mye jeg vil spare og mimre tilbake på.

Uansett hvordan alle disse dagene nå har gått, så kan jeg nå rope ut – godt nytt år! Årets nyttårsfeiring ble i grunn ganske så fin, og alt gikk så rolig og stille for seg. Dagen i går startet som en helt vanlig fridag, med ingen planer og tok timene som dem kom.

Men så var kvelden der. En alt for god middag ble hugget innpå, hvor det på menyen i år, som også alle andre nyttårsaftener, så unnet vi oss en aldeles god raclette. Det er så og si blitt en tradisjon på årets siste dag, og vi satt og koste oss lenge og fikk spist masse. Vi skulle jo tross alt ikke spise igjen før til neste år.

Timene forsvant, men det gikk verken fort eller sakte med nedtellingen ut av det gamle året. Gjennom hele kvelden så kom det noen små smell her og der, men vi kom oss ikke ut før nærmere midnatt – da det virkelig smalt.

Med et stjerneskudd i hånda steppet vi oss nedover til oppskytningsplassen. Vi var klare for å skyte oss inn i det nye året, og spenningen var til å ta og kjenne på om det ble en kanonslutt på året eller ikke.

Det skal sies at det ble en slutt uansett, og både fargene og smellene som føyk til værs sto til forventningene i år. Det var ikke små puslinger denne gangen for å si det sånn, og et fyrverkeri som sprer seg utover en stor og mørk natthimmel kan man jo si at er litt magisk i seg selv. I hvert fall utrolig flott å se på for blikket.

Da det nå hadde bikket over i et helt nytt år så ble det sendt opp i hytt og gevær rundt om i verden. Mange fine kunstverk blåste ut over oss, og det var nå på tide å ta fatt på det vi nå kan kalle 2020. Et tiår er nå lagt vekk, og videre skal vi nå ta fatt på et nytt tiår. Og hva dette året nå vil bringe, det blir det spennende å se.

Jeg kan jo være enig med meg selv at årets nyttårsfeiring ble vellykket, men det store var over på et kvarter. Hvorfor skal noe så fascinerende og flott være slutt på et blunk? Det er jo noe magisk med fyrverkeri i seg selv, og når man så skal rulle inn i et helt nytt år sammen så skulle man fått mer for valutaen.

Nå som det ble en liten bombadering med årets nyttårsfyrverkeri, så kan jeg igjen si, godt nytt år. 2019 har nå gått rundt. Kan 2020 utfylle de siste små hullene og bli et enda finere år? La oss gå inn i det nye året og se.

Hodet tenker så mye at det nesten knaker. Det skulle nesten ikke latt seg gjøre nå i juletiden, hvor man skal ha fokus på alt annet som gjør en selv glad.

Men tankene klarer man nesten ikke å styre helt sånn som man ønsker alltid, og jeg drømmer ofte om større plass. Ja, for med årene så vokser eierskapet av alt jeg har, og arealet til oppbevaring vokser ikke akkurat med.

Med et lite avbrekk i juleferien hvor det ble en koselig dag på jobb i går, så tenkte jeg at jeg kunne legge ved årets julestrømpe. For det første hadde jeg ikke trengt dette, og jeg hadde i hvert fall ikke forventet at den flere år gamle julesokken skulle henge fremme på selve juledagen.

Men frem hadde den kommet, og jammen var det litt godsaker i den også. Det er mange av julestrømpene jeg husker fra opp gjennom alle årene, med både det ene og det andre i den.

Nå har den fått henge noen dager i fred uten å bli rørt, så derfor tenkte jeg at jeg kunne vise hva årets julestrømpe hadde slukt i seg. Denne julen har det også blitt litt ekstra søtsaker, og godislageret mitt er fortsatt ikke tomt.

Uansett hvor dårlig samvittighet man kanskje får for sånt her, så må man aldri glemme at det er lov å kose seg for det. En gang i ny og ne eller ofte – det er jo lov. Så nå skal siste lille del av julen fylles opp med det den måtte komme med. Og husk, du har lov til å unne deg noe ekstra. Og kanskje ble det en ekstra julesokk på deg også i år.

Så ble det jul i år også, så skål for det. Et helt år siden sist gang, og plutselig satt vi der igjen med alt som måtte stelles i stand av både mat og hygge, som igjen var over på et blunk. Det er rart det der hvor fort alt går når man planlegger så mye i forveien.

Men det skal sies at det er like koselig hvert år, og i år kjente jeg at det var ekstra deilig med en så stille og rolig julaften som det ble denne gangen. For det første var vi hjemme, som vi alltid liker å være. Og når vi kunne ta alt i vårt eget tempo, uten å tenke på noen andre, så ble rett og slett dagen og kvelden perfekt.

Uten og stresse med noen ting denne dagen så ble det sett både en, to og flere filmer i et så komfortabelt antrekk som ullundertøy. Det er nesten ikke noe bedre enn å vasse rundt i et antrekk som man bare kan slenge på seg, uansett hvordan man ser ut.

Men timene gikk selv om det ikke gikk så fort. Og plutselig satt vi der rundt bordet, og maten var klar for å serveres.

I tradisjonen som ligger i familien så blir det ikke jul uten en ordentlig julemiddag. Så med en saftig og god ribbestek som luktet godt så kunne det så og si ikke smakt bedre. Og så må vi ikke glemme tilbehøret da – poteter, ribbesaus, surkål, rødkål, rosenkål, medisterkaker, sosisser og tyttebærsyltetøy på toppen.

Det skal sies at det smakte godt, og for meg kunne jeg spist julemat flere ganger i året. Jeg er jo også en middagsjente, så julemat er bare en liten bonus.

Etter en times tid rundt bordet hvor maten var spist, hvor jeg gjerne skulle spist enda mer men hadde ikke plass, så var det å trekke seg litt unna for å få opp energien igjen. Roen fikk senket seg, og en liten stund senere var det tid for å få unna disse pakkene.

Vi brukte litt tid for å komme oss gjennom disse gavene her, og alle sammen fikk fine og flotte presanger. Jeg ble i hvert fall fornøyd med de jeg fikk, og under papiret fant jeg flere gaver jeg hadde ønsket meg.

Både fornøyd og glad ble jeg for alt sammen, men noe av det jeg virkelig ønsket meg denne julen, det var ny dyne – og det fikk jeg. Og ikke nok med det, det var ordentlig dundyne også. Så man kan jo si at jeg har sovet godt i natt, og kommer til å få enda flere gode netter.

Og ved siden av en splitter ny dyne, så var jeg så heldig å få dette flotte sengetøyet også. Fargen likte jeg veldig godt, ettersom jeg har sansen for slike enkle farger. Så alt i alt er jeg fornøyd med julekvelden, selv om julestemningen har blitt mindre til stede med årene, og hvor jeg egentlig ikke hadde noe julestemning i år.

Nå står romjulen for tur før det blir en ny liten feiring om knappe en uke igjen. Og frem til da skal jeg fortsette og kose meg med mange filmer, nyte dagene og virkelig bare slappe av. For det er vel det noe av julen er til?

Håper du har hatt en vellykket og flott julaften. Masse god mat har vel veldig mange spist – men hva sto på deres julemeny i år? Jeg var fornøyd med de fine gavene jeg ga bort. Men fikk du noen fine gaver som du ble glad for?

Hvor skal man starte? Jeg har mange tanker som svirrer rundt om dagen, og det som jeg går mest rundt og tenker på er denne julefølelsen. Julefølelse, hva er egentlig det? Jeg vet at jeg hadde mer av det fra da jeg var ganske liten og helt frem til jeg var litt opp i årene. Men de sist fem, seks, sju julesesongene så har disse dagene bare gått som de har gått.

Selv om den magiske julestemningen ikke er der, så er tradisjoner likevel der for å holdes. De siste mange årene så har vi alltid tatt turen til graven på lille julaften. Lys har blitt tatt med, og lysene har blitt tent for å lage julestemning hos min onkel – som jeg aldri fikk mulighet til verken å møte eller bli kjent med.

Men å ta vare på denne tradisjonen hvert eneste år er noe jeg setter pris på, og for meg så er det like stas å pynte opp hos han med disse gravlysene. Jeg merker at jeg gleder meg litt ekstra hvert år når 23. desember nærmer seg, for da vet jeg alltid hva som skal skje.

Det har også blitt sånn at jeg ikke kan dra derifra før jeg har tatt det årlige tradisjonelle bildet heller. Jeg begynte å se litt tilbake på bildene mine her om dagen, og fant ut at jeg har hatt et slikt bilde hengende fremme de siste fire eller fem årene.

Et slikt bilde har også fått hedersplassen – på selveste kjøleskapet mitt, på akkurat samme plass. Så nå som jeg har vært på graven i dag, så er det på tide å legge bort det gamle, for så å henge opp det nye. Og det skal henge fremme det neste året, helt frem til den nye lille julaften igjen.

Ellers er jeg stort sett i rute nå til jul. Det siste som jeg hadde på listen min fikk jeg unnagjort i dag, og jeg kan derfor senke skuldrene en del. Nå er det bare å ta julen som den kommer. Noen små planer er satt opp, ellers skal fridagene nytes, og de aller siste jobbedagene i år skal jeg kose meg.

Men hvordan er det med planene dine? Hvordan skal dere tilbringe julekvelden deres? Og hva er det dere pleier å spise og kose dere med på julaften? Jeg kjenner at jeg gleder meg til julemiddagen allerede, da det blir juleribbe med masse annet godt ved siden av. Når jeg tenker på det blir jeg nesten litt sulten. Så nå gleder jeg meg litt til morgendagen allerede.