Tikk, takk, tikk, takk. Det begynner å nærme seg skremmende den store dagen som vi og mange andre pleier å feire og markere på ulike måter, alt ettersom hvilke tradisjoner man har vokst opp med eller laget seg selv.

For meg så syns jeg nettopp denne måneden startet, men om knappe et par uker så starter vi et helt nytt kapittel. Er det lov å ønske seg at tiden ble satt litt på vent? At man kunne rukket og sett tilbake på det man allerede har vært igjennom?

Nå som vi nærmer oss julekvelden om ikke så lenge, så er det kanskje noen som flyr rundt hit og dit for å røske og samle sammen det siste dem trenger i julen. Jeg er “heldigvis” ikke kommet dit hvor jeg har så fryktelig mye å styre med, men er likevel glad for at jeg er i havn med alle gavene jeg har valgt å gi bort i år.

Så for noen uker siden så kunne jeg huke av det på listen min, og jeg gleder meg til å få bort disse gavene som ligger og tar plass hos meg, for med tiden har jeg oppdaget at jeg gjerne skulle hatt litt større plass.

Men uansett, litt forberedelser har det vært nå før jul, selv om det ikke har vært noe store greier eller et stort ork. Og det syns jeg har vært ganske deilig. Det skal jo også sies at med årene så har julefølelsen blitt mer og mer borte, så julen er ikke det samme nå som den en gang var. Likevel vet jeg at julen i år skal bli satt pris på, og at man har akkurat det man har.

Med gaver i havn så skulle jeg gjerne ønske at jeg hadde fått tak i en ny og lekker kjole til julekvelden. Men kjenner jeg meg selv rett så er det ikke akkurat det jeg har lyst til å ta så mye videre, for jeg vet at jeg har noen kjoler hengende i skapet som jeg egentlig aldri får brukt. Det er kun til noen få anledninger i året hvor jeg pynter meg litt ekstra. Og siden det blir brukt så lite som det gjør så velger jeg å gå med noe av det jeg allerede har.

Jeg er jo også så heldig å kjenne en som er veldig glad i å styre og ordne på kjøkkenet. Så også i år får jeg servert den tradisjonelle julemiddagen – ribbe med alt det gode tilbehøret. Så da trenger jeg ikke å tenke på det heller.

Egentlig er jeg glad for at jeg har kontroll og er i havn med det jeg må ordne selv til julen. Forberedelser er det selvfølgelig alltid hvert år, og det store som står igjen er selve julevasken. Så nå håper jeg bare motivasjonen for det er skyhøy i helgen, sånn at det gjør det mye morsommere å gjøre rent.

Med lite eller mer motivasjon, jul blir det uansett. Men hvordan går det med forberedelsene? Er du av den typen som like å starte tidlig, for så å slippe alt stresset på slutten? Eller foretrekker du å vente til de siste dagene rett før julekvelden for å ta hele sulamitten av det som må gjøres da? Og hvordan skal du feire julekvelden din?

La oss bare gjøre det. Nå til jul har jeg funnet meg et fat som jeg har fått dandert og pyntet opp. Siden julen er her så har jeg funnet dette flotte museparet til å holde liv og ikke minst passe på adventslysene som står og brenner – for vi vet jo alle at lys som brenner ikke skal stå alene.

Vi var kommet noen dager inn i desember da jeg endelig fant dette sorte fatet jeg kunne ta med meg hjem. Jeg hadde vel i grunn sjekket litt ut på ulike nettsider etter noe jeg kunne ha fremme for å få litt julestemning. Jeg hadde sett for meg en type ramme som jeg kunne ha både det ene og det andre stående på, som igjen skapte jul i heimen.

Jeg kom over det jeg var ute etter og som jeg samtidig likte, og jeg fant både fatet og pynten jeg har på det hos Skeidar. Så adventen har fått sitt lille preg hos meg, med et adventsfat som jeg ble ganske fornøyd med. Og ikke nok med det – pyntefatet kan også brukes utenom jul, og jeg har mulighet til å bruke det på mange mulige måter.

Men at jeg skulle falle for denne fargen var ikke i min villeste tanke. Jeg har jo en sans for den stilen jeg har på den lille bordlampen jeg har på bildet under her. Der har jeg kjøpt inn både et lite lysfat og telysholdere i samme type. Til og med julestjernen min fant jeg i den typen av gjennomsiktige “krystaller”.

Da jeg fikk det sorte på plass i rommet så innså jeg at det passet godt inn, og det mørke ga et lite brekk og løftet det mer frem. Jeg har jo lenge likt lyse farger, men ser nå at de mørke detaljene gjør noe helt annet med interiøret.

Kanskje trenger jeg en liten forandring etter å ha gått litt lei av det jeg har sett på hver eneste dag i lang tid. Vi trenger jo alle forandringer en gang i blant. Men over til en annen forandring. Vi har nå kommet så langt igjennom året, og i løpet av denne julen har vi klart å nå tredje søndag i advent.

Det tredje lyset er nå blitt satt fyr på, og når jeg ser de brenne så innser jeg nå at det kun er en liten uke igjen på jobb. Tenk det. Bare noen dager til juleferie, og jeg kjenner at jeg gleder meg stort. Etter flere måneder med hardt arbeid skal jeg nå se frem til litt ferie. Men først får vi nyte denne søndagen, og så får vi ta det som det kommer etter det. Jul blir det uansett, selv om jeg skulle ønske at det ikke gikk så fort som det nå gjør.

JULEN HAR KOMMET INN I STUEN

I dag har jeg virkelig kjent på den smerten over pinen som har plaget meg i løpet av dagen. Har virkelig følt at jeg har hatt dårlig med energi, og har vært trøtt og sliten i større grad enn det som er vanlig for meg.

Mørket er ikke stort villig til å være med på laget, og energien klatrer stadig lenger ned på stigen. Har en følelse over at jeg har gått rundt og gjespet flere ganger hver eneste time nesten, og hadde jeg lagt meg rett ned og lukket øynene, da hadde jeg vært borte for lengst.

Men la oss ikke syte så mye utover det nå. For her om dagen kom nemlig det fine og flotte juletreet vårt opp i stuen. I sommer oppgraderte vi også dette rommet, så treet har til og med fått ny plass å stå på sånn at det ikke står i veien eller er et hinder for noe.

Når jeg nå studerer detaljene på årets juletre så ser jeg hvor mye det har forandret seg i løpet av alle årene vi har pyntet det. Husker veldig godt at det ble hengt på julekuler i både rød-, sølv- og gullfarge. Og hvert år ble det handlet inn nytt tre.

Men den gang ei. For noen år tilbake investerte vi i et plastikktre, noe som er ganske så kjekt. Nå slipper vi å ha plunder med å finne det perfekte treet hvert eneste år, og fargene på pynten har blitt noe helt annet enn det en gang var.

Nå har treet en mye mer tydeligere tråd gjennom stammen sin. Ikke at det var noe feil på 90- og tidligere 2000-tallet. Samfunnet forandrer jo seg hele tiden, og det gjør våre meninger og smaker også.

Men det er ikke jeg som skal ha æren for å ha dandert det så flott som det er nå. Selv om jeg ikke har gjort stort med det, så er det ikke til å legge skjul på at det er blitt fint. Julen har kommet inn i stuen, med både juletre og julestjerner.

Julen kommer uansett hvert år, og er like koselig hver gang – selv om julespenningen var mye mer til stedet da jeg var yngre. At stemningen rundt denne høytiden daffer litt av er jeg nok ikke alene om. Men man må likevel vise at den her, ved å lage stemning med både stjerner, engler, nisser og mye annet som hører julen til.

Når jeg nå ser i kalenderen min, og hvilken dag vi har kommet til nå, så går det ekstremt fort i desember. Det er nesten litt skummelt å tenke på, men julekosen med all julepynten holder det likevel litt i sjakk.

Selv er jeg ikke den som overpynter, eller drar frem flere kasser med julefarger. Men å dra frem litt for å vise at julen er her, det syns jeg bare er koselig. Men hvordan er det med din julestemning? Har du funnet frem nissene? Og kanskje du har noen engler og annet som gir deg julestemning. Og hvordan går det med dine forberedelser nå i førjulstiden?

DET FØRSTE SLAGET ER I BOKS

Adventstiden er i full gang med flere dager som har sprunget unna. Tenke seg til at en hel uke har gått allerede, og bare to søndager til igjen til julekvelden er rett rundt hjørnet. Siden julen er kjent for å være den mest koseligste tiden i året, så har jeg laget noe jeg kan unne meg i disse dager.

Mange er kjent med å lage de syv slagene hvert år, og noen lager kanskje bare noen av dem. Andre har til og med funnet opp nye julekaker og julegodt de kan unne seg de siste dagene av året, og jeg har allerede stelt i stand en liten boks med noe godt å tygge på.

Jeg er ikke kjent for å være den største storbakeren, og jeg planlegger heller ikke flere uker og måneder i forveien av hva jeg skal stelle i stand. Men her om dagen fikk jeg plutselig tanken på at det var noe jeg hadde lyst til å lage.

Eller, å lage var vel litt og ta i. Det har seg nemlig sånn at jeg blandet sammen to ting. På butikken her om dagen så røsket jeg med meg et par bunter pølser av ferdig marsipan, for det fikk jeg så lyst på i julen. Og for å få den lille kronen på tronen så slang jeg med meg noen sjokoladeplater i kurven også.

“Det enkle er ofte det beste” er det noe som heter. Riktig nok gjelder det ikke alt, og noen snarveier er vel lov å ta selv i matverden. Men hysj, ikke si det høyt til noen, for jeg regner med at jeg ikke er helt alene.

Noen avanserte figurer eller former lot jeg meg ikke bruke tid på. Men helt vanlige marsipankuler med et lag sjokoladetrekk er mer enn godt. Så nå er boksen fylt med både kuler og små staver med ekstra søtt rundt, så om fristelsen for en liten godbit skulle dukke opp fremover så har jeg noe å ta frem.

Nå som det første slaget er i boks, så er jeg jo litt nysgjerrig på om du du også er i gang. Om det så er en julebakst eller julekake, eller bare noe søtt og tygge på. Fortell gjerne om dine juletradisjoner når det kommer til å blande sammen ingredienser.

Man skal kanskje ikke se bort ifra at det kommer flere bokser i hus de neste ukene, med enda flere slag av søtsaker.

– Hva fikk deg til å begynne med blogg?

På nyåret en gang så er det hele ti år siden jeg laget denne siden, og hva som fikk meg til å komme i gang med blogg er jeg ikke riktig sikker på. Det som er sikkert er at jeg ikke angrer på at jeg gjorde noe ut av tankene mine, og jeg har hatt stor glede av det, samt utviklet skrivingen min. I dag er skriving noe jeg liker veldig godt – det å kunne bygge opp spennende tekster og leke med ord.

 

– Kan jeg spørre om en ting? Du har hatt en gutt som har likt deg i to år snart nå, eller kanskje litt mindre. Men samme hvem det er. Men kan jeg spørre hvorfor du ikke har møtt han?

Hadde jeg visst hvem du var som har likt meg i en to års tid, så hadde jeg klart å svare på det.

 

– Du er fin.

Tusen takk!

 

– Singel?

Jeg er ikke i noe forhold enda, så alene det er jeg.

 

– Hva ønsker du deg til jul?

Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men alltid så har det vært sånn at jeg har hatt ønsker på det jeg har lyst på gjennom hele året. Men når bursdagen og julen kommer, da blir alt nesten helt svart og jeg klarer ikke å komme frem til hva jeg ønsker meg. Derfor har jeg nå skrevet ned med en gang jeg har kommet på noe jeg ønsker meg, og på listen min nå så står det blant annet popcornmaskin, treningssko og penger.

 

– Når ønsker du/ser du for deg at du kommer til å flytte ut hjemmefra?

Det ligger en liten baktanke langt bak i det lille hodet med alt for mange tanker om jeg kanskje allerede burde ha vært på vei ut av det alt for trygge redet. Men når det blir klarer jeg ikke helt å se for meg, men håper jo at jeg finner en løsning i løpet av de neste årene.

 

– Er det noen du er forelsket i for tiden?

Det finnes mange fisker i havet. Hvem vet hva jeg føler nå, og for hvem…

 

– Hva ville du bli da du var liten, hvis du husker?

I en alder så tidlig som 7-8 år så fikk jeg mitt første kamera, med film. Etter dette ble interessen for foto større for hvert år, og den er stor den dag i dag. Så i mange år ønsket jeg å bli fotograf.

 

– Har du noe kontakt med venner fra barneskolen/ungdomsskolen?

De vennene jeg var så heldig å bli kjent med å få lov til å ha en del i livet mitt har jeg ikke kontakt med lenger. Mistet kontakten etter at jeg begynte på videregående, hvor jeg fikk en liten knippe nye venner, som jeg dessverre ikke har direkte kontakt med der heller i dag.

 

– Hva inspirerer deg mest med å blogge?

Jeg har ingen andre direkte kilder som får frem skrivegleden min. Det som inspirerer meg mest ved å forme tekster er rett og slett meg selv, hvor det er på denne måten jeg bruker for å få frem ord og tekster jeg sitter inne med.

 

– Bor du hjemme eller har du flyttet ut for deg selv?

Jeg bort fortsatt hjemme.

 

– Savner du håndballen?

Nå er det 6,5 år siden jeg pakket bort ballen og annet utstyr, og savner det egentlig ikke sånn sett. Selvfølgelig fikk jeg utrolig mange gode minner i løpet av de 11 årene jeg spilte, og har satt stor pris på alt det jeg fikk være med på – av både opp- og nedturer.

 

– Er du vinter-/sommerperson?

Jeg er en av de største frysepinnene, så jeg er helt klart en sommerperson. Er også veldig glad i våren og høsten med alle de fine fargeforandringene som skjer.

 

– Nevn en positiv og en negativ ting med deg selv.

Det positive må vel være at jeg er ganske rolig av meg, selv når alle ballene flyr i luften samtidig. Det mest negative, hvis man kan se på det som negativt, er at jeg ikke er flink til å ta det steget ut i verden for å møte mennesker og skape et lite nøkkelknippet. Noen har ingen problemer med å skli inn hos en venn eller flere. Men for andre kan det kjennes ut som en av de største utfordringene.

 

– Dine favorittfilmer/-serier?

Nå som julen er her så kan jeg jo nevne at jeg liker veldig godt Alene hjemme-filmene. Av serier som jeg har sett så liker jeg blant annet Exit, Side om side, Åndenes makt, Blank, Neste sommer, Grensevakten og Nattpatruljen.

 

– Håper alt står bra til med deg.

Jeg har det fint der jeg står i dag.

 

– Jeg savner deg, og vi må finne på noe snart.

Så koselig å høre. Du får si ifra hvem du er.

 

– Har du et godt øye for noen?

Jeg har et godt øye for mange. Men hvis du mener i den sammenhengen du tenker på her, kanskje det.

 

– Har du noen gang vært forelsket? Har du noen gang tenkt på at det er en gutt som har vært forelsket i deg i et halvt år?

Har vært det noen ganger i løpet av det unge lange livet mitt. Men har ikke tenkt over, eller visst for den saks skyld at det er en som har vært forelsket i meg gjennom den tiden.

Nå kan vi endelig rope ut at vinteren er kommet, for de som liker den da. Om den blir liggende en kort stund nå, eller om den er kommet for å vare gjennom vinteren, det er det bare vente og se. For min del kunne jeg klart meg fint uten snø og kulde. Men det skal jo sies at den er fin å ha når dagene blir enda mørkere.

Med snøen som har lagt seg og med en temperatur som ikke er helt den jeg vil ha, så har jeg i dag måtte både starte og avslutte denne lørdagen med hele ti minusgrader. Syns det er kaldt jeg. Men kanskje ikke så rart siden jeg er en av de største frysepinnene her på bakken.

I sånne perioder hvor du må være tilstede med de kalde omgivelsene, så er det i det minste godt å kunne tenke og drømme seg bort blant alle de varme stedene. Tenk å kunne være lengre sørover akkurat nå. Der man kan gå i kortbukser og overdeler uten armer.

Fristelsen er stor for å pakke kofferten og reise bort. Men det lar seg ikke akkurat gjøre med en hverdag som man må fylle med daglige hverdagsrutiner for å få det til å gå rundt. For oss som bor her vi bor, så er det nok flere ganger vi kunne tenkt oss å slippe unna vinteren – inkludert meg. Men samtidig tror jeg man kunne savnet den litt om den ikke var her også.

Uansett, ulike meninger og tanker har vi om denne årstiden. Også skal det sies at det er mye fint med den. For nå tikker timene utrolig fort ut av november, og rett rundt neste sving roper desember på oss. Den såkalte julemåneden.

Det er den tiden av året hvor mye skjer. Blant annet hamstring av julegaver og planlegging av de to mest høytidelige dagene i året, nemlig jul- og nyttårsaften.
Det er nok ikke bare jeg som har denne tanken her heller. Men hvor har det blitt av dette året?

Det har skjedd en hel del gjennom dette året og frem til nå. Bare tanken på hvor fort det har gått er skremmende, og da kan man bare regne seg frem til hvor fort julemåneden vil gå. Jeg har nesten ikke ord for det. Derfor skal jeg nå nyte absolutt alle desemberdagene vi nå har fremover.

En sånn dag har det vært hvor jeg ikke har vært helt tilstede over hvilken dag det er som vi er på vei til å avslutte i dag. I mitt hodet har jeg hatt en helt annen ukedag, samtidig som jeg har vært sliten. Var til og med så ille at jeg måtte duppe av litt etter endt arbeidsdag for å kunne overleve denne kvelden.

Til tross for at jeg fikk en liten hvil, så skal det sies at jeg fortsatt er like sliten. Og da er det jammen godt å tenke på at det er en liten helg som står meg i vente. Jeg kjenner at jeg er mer og mer sliten nå som det er så mye mørkt, så jeg får se hva jeg eventuelt får gjort med det.

Men uansett, stort på hjertet har jeg ikke når jeg først har satt med ned for å dele noen ord av en liten tekst. Hvis den ikke blir lenger da. Jeg føler at det er tusen ting jeg skulle ha gjort, og endelig kan jeg krysse av et av punktene jeg har hatt på listen.

Eller, dette punktet dukket vel opp for bare noen dager siden når jeg tenker meg om. Hvor dette punktet har vært på det sterkeste nå. Og når jeg først har bestemt meg, så gir jeg meg ikke før jeg endelig kommer meg i mål.

For det har seg nemlig sånn at jeg hadde et stort ønske for en ny stjerne. Ikke en sånn stjerne som finnes høyt, høyt der opp på den mørke nattehimmelen. Og heller ikke en sånn stjerne hvor det er meg selv som står i fokus.

Nei, nå syns jeg det var på tide å ta et grep, eller rettere sagt et stort grep. Jeg har vært innom en del nettsider for å se etter om noen har hatt det jeg har vært ute etter, og denne gangen var jeg ute etter noe spesielt. Ikke noe som bare var vræl, men noe som var mer enn fint i mine øyne.

Da jeg var på vei til å ta kvelden i går så lå jeg og tittet innom flere sider til flere butikker. Det var litt frem og tilbake, og noen hadde ikke det jeg var ute etter i det hele tatt. Men så, endelig havnet jeg på en side som viste meg en stjerne som var akkurat meg.

Denne stjernen har jeg nå fått i min lille samling, hvor jeg har flere interiørting av denne stilen – og har rett og slett forelsket meg i den enkle, men likevel flotte serien av “glassdiamantene”. Har flere lysestaker i samme sort, lysfat og samt lamper i samme stilen. Med andre ord – jeg har begynt å samle på slike produkter.

Så får jeg gå litt tilbake til denne stjernen. Den såkalte julestjernen som skal brukes i adventstiden. Den gamle stjernen jeg hadde i vinduet de tidligere årene, den er en del mindre, en mye enklere variant, samtidig som den gikk på batterier.

Denne stjernen her holder like mye lys gjennom hele mørketiden, og jeg trenger ikke å tenke på og passe på at jeg har nok batterier liggende for at stjernen skal skinne. Fra nå av kan jeg bare plugge den i veggen, og så lyser den så lenge jeg vil.

Men hvor fant jeg denne julestjernen? Det viste seg nemlig at jeg fikk somlet meg innom Europris, hvor det var der jeg kom over at de hadde akkurat den stjernen jeg var ute etter. Så om du fikk sansen for samme julestjernen som jeg har skaffet meg, så finner du den inne på deres nettside her. Eller ved å stikke innom din nærmeste butikk.

Bare se hvor godt den lyser opp rommet også. For min del kunne jeg sittet i mørket med bare stjernen som skinte. Så nå ser det ut som jeg har funnet min favorittstjerne som jeg kan pynte opp mine juletider med.

Mørket. Den refleksjonen som får deg til å ose så langt ned som du nesten bare kan komme. Den tiden på året hvor du nærmest føler at det er natt store deler av døgnet, samt at den suger til seg nesten all energi du har, hvor du igjen blir sittende trøtt og sliten mange timer i løpet av dagen.

Også er det dét å kunne skjule dette her da. Det er kanskje ikke så rart at jeg har de posene som jeg har under øynene, selv om jeg sover like mye som jeg ellers har gjort. De siste ukene har det økt på med at jeg er mer sliten enn det jeg har vært tidligere, og det er bare en ting som skyldes det.

Klokken har vi allerede snudd, hvor dette skjedde bare for noen uker siden. Og etter dette gikk det en helt annen retning enn det har gjort det siste halvåret. Dagene starter mørkere, og dagene avsluttes med at mørket suger inn på oss tidligere på ettermiddagene.

Som menneske trenger vi store mengder med lys for å kunne holde energinivået høyt oppe. Og det er spesielt den siste tiden nå jeg har kjent på at kroppen har villet noe helt annet, eller rett og slett ikke orket noe som helst til å tenke tanken på det å formulere seg skriftlig. Det i seg selv er en god å bruke krefter på.

Derfor har skrivegleden min vært litt oftere borte nå i det siste, og det har vært færre lyder fra meg. Men jeg skjemtes ikke, uansett hvor mye jeg har hatt lyst til å dele. Det som har stått i veien er at jeg ikke har funnet noe som jeg har villet skrible ned – eller rettere sagt ikke hatt nok energi til å gjøre en slik jobb.

For det har seg sånn at det å formulere seg på en god måte, eller i den stilen man har som “mal”, det kan være tidkrevende hvis man føler eller har som mål ved å legge en ordentlig mening med det man skribler ned i teksten. Jeg kan for eksempel sitte mellom en halvtime-tre kvarter minst med å formulere et innlegg som jeg føler meg fornøyd med.

Men siden jeg bare sitter her og synger og nynner på Lollo og Bernies sang, som går igjen og igjen i det lille, men alt for store hodet mitt, så tenkte jeg at jeg kunne prøve meg på en såkalt spørsmålrunde for å se om inspirasjonen kan fenge litt tilbake igjen.

Så, er det et eller annet som du sitter der ute og grubler og lurer på – ikke vær redd, spør i vei! Om det er temaer som du tenker du vil ta opp, eller generelt et lite spørsmål her og der så har du mulighet til å komme med dem nå. Jeg håper på enda mer skriveglede fremover, og skal gjøre mitt beste – selv om det kanskje er mest nyttig for min egen del.

Det er intet nytt at jeg fortsatt har den samme meningen om dit vi har kommet nå. Vinteren har de siste dagene ført til flere ulemper blant folket, hvor det blant annet har gått utover flere kjøremennesker som frakter seg fra den ene plassen til den andre ved å kjøre rundt.

I avisene har det blitt blåst opp med flere uhell som har vært, og som skjedde allerede fra første dag da denne vintersesongen startet med en god slump med snø for bare to dager siden. I mine tanker kan jeg tenke at et fåtall av bilistene har vært maks uheldig, mens en god slump flere av partene har ikke overholdt kjørbarheten sin til kjøreforholdene – altså hatt høyere fart for eksempel enn det forholdene har vist til å egne seg.

Jeg har allerede vært ute og kjørt litt bortover snøen, og nå som snøen ser ut til å bli liggende litt, og kanskje enda lenger, så vet jeg hvordan jeg skal håndtere min kjøring. Riktig nok har vi firehjulsstrekk, om jeg ikke husker feil – for jeg har ikke sånn ekstremt god peiling på biler, og det merkes syns jeg.

Men om vi har ekstra krefter i hjulene eller ei – jeg liker ikke vinteren for det. I hvert fall ikke snøen. Likevel er den vakker og grusom på samme tid, for et helt hvitt landskap er jo pent, og rent å se på.

Jeg kan være enig i at snøen er til stor glede for barna, og når man kan leke, tulle og tøyse sammen med dem. Men jeg kan være enig med meg selv, samtidig som en del andre, at snøen er til en stor hinder for mye annet.

En annen fordel er at den gjør mørketiden litt lysere, i motsetning til hvis det hadde vært delvis grønt og bart ute. Jeg kunne sikkert ramset opp en god del ulemper og et par fordeler, men kan heller konkludere med at jeg ikke er særlig glad i den.

Jeg er i hvert fall ikke like glad i den nå, som det jeg var da jeg selv var barn og litt yngre. Selv kan voksne fortsatt ha sansen for snøen og vinteren, hvor mange drar frem skiutstyret og har det moro med det. Men heller ikke der er jeg.

Jeg er rett og slett ikke en vinterjente, og i hvert fall ikke når jeg er en så stor frysepinne som jeg er. For anledningen akkurat nå mens jeg skriver, så sitter jeg i ullundertøy, vinduet er lukket og varmen står på. Likevel er fingertuppene mine iskalde.

Men hva slags forhold har du til vinter og snø? Er du også den som gjerne skulle pakket deg inn i gode og varme pledd med et ullsett og varme sokker på? Eller har du sansen for skiutstyr på beina og leke deg som bare det i snøen? Del gjerne dine tanker og meninger. Å husk – vi er alle forskjellig.

Litt spontant, men likevel så viktig at jeg rett og slett måtte ta et lite grep om saken. Vi er godt kjent med alle årstidene vi har her vi bor, og som vi mange har erfart kan været og landskapet variere ganske så bredt. Alt fra fine og enkle dager, til dager hvor alt plutselig kan stå helt på hodet.

Frem til nå har jeg klart å traske rundt i joggesko, men de siste ukene måtte jeg være litt sånn på vippepinnen til å labbe frem og tilbake i noen dårlig vinterstøvletter som ikke lenger tålte fuktighet. Jeg kunne kjenne at tærne ble våte, men de var likevel så lette å ta på seg ved bare å hoppe føttene rett ned i.

Men sånn kunne jeg ikke ha det, og da sto jeg med enten joggesko eller de store og tunge vinterstøvlene av høye timberland jeg har. De er ganske gode og varme å ha på seg, men jeg ønsket å ha noen som var litt mer enkle å tråkke ned i og gå rundt med, sånn før det blitt full vinter litt senere.

Så, da var det ikke annet enn å ta seg turen ut til en skobutikk for å se hva dem hadde å tilby. Om de i det hele tatt hadde det jeg var ute etter.

Og jammen skulle jeg ikke ha flaks der altså. Tenk at jeg skulle finne meg nye sko så fort. Og oppå det hele så ble det to fluer i en smekk. For jeg kom ikke hjem med bare et par, men to. Jeg kom til å tenke på at det hadde vært greit med et par litt røffe sko som jeg kunne bruke på jobb, og et annet par som var til litt sånn til penere bruk her hjemme. Så, da kom jeg hjem med både blå og beige sko som falt godt i smak hos meg.

Paret fra merket under wood er jeg allerede veldig fornøyd med, hvor den er varm og god, og samtidig utrolig lett med tanke på hvor klumpete den kan se ut. Og det er det som er så deilig med skoene, at man nesten ikke kjenner at dem er på og ikke gir ekstra tyngde. Og med en høy såle i tillegg så er de absolutt en favoritt hos meg.

Og så er det dette mørke paret da. Disse har glidelås på siden, og er lette å ta av og på. De er godt foret dem også. Men de har jeg enda ikke fått testet ut skikkelig enda. Så å gå rundt med dem også fremover ser jeg frem til.

Så, nå skal jeg ikke klage på at jeg ikke har gode fottøy å ha på meg nå som det er blitt kaldt. Føttene mine har nå fått varme, og det neste problemet mitt jeg må finne en løsning på, det er disse kaldblodige hendene mine. Om du så har noe tips til å holde liv i så og si konstante kalde fingre så blir jeg ekstremt glad for å høre dem.