Da fikk vi sust oss inn i en ny februar, en ny måned som skal by på mer av det gode og hverdagslige livet. Hva de neste tjueni dagene har å by på – og ja, der så jeg at vi har fått et skuddår, så blir det spennende å se hva man får fylt denne tiden med.

Jeg tenkte jeg skulle komme med et lite tips, et såkalt mattips om noen har lyst til å prøve noe nytt som dem kanskje ikke har prøvd før.

Det hele startet med at jeg så på noe på en av de sosiale plattformene. Jeg kan ikke helt huske hvem som delte eller viste dette, men det er ikke poenget mitt nå. Uansett, denne personen skulle unne seg noe ekstra, og dermed fant de frem en skål som ble fylt med eplebiter.

Epler i seg selv er jo godt, selv om jeg ikke spiser det så mye lenger. Eller jeg gjorde det ikke, frem til jeg så denne kombinasjonen av en dessert som ikke er av de verste.

Jeg fant vel fort ut at jeg ikke kunne la dette vente, eller for den saks skyld – la det ende i glemmeboken for så at det skulle forsvinne. Og dermed var det hele gjort.

Jeg hadde akkurat rukket å se “innslaget” da jeg kunne kjenne et hint av smaken i munnen med en gang. Dette måtte jeg bare ikke gå glipp av, og med det samme suste jeg avgårde til butikken, for varene hadde jeg ikke liggende.

Vel hjemme igjen var det bare å få testet ut dette som så godt ut. Noen epler ble kuttet i ønsket biter og ble slengt i skålen sin. Og så kom det magiske – å øse på med vaniljesaus.

Jeg kunne ta til meg den friske lukten jeg fikk fra dessertskålen, og jeg kunne ikke vente med å ta den første smaken. Nå kjente jeg at jeg gledet meg, og det var bare en ting å gjøre. Den første biten ble tatt. Jeg lot meg kjenne på smaken, og så var det vel egentlig gjort.

Jeg måtte ha mer. Heldigvis rommet skålen tre store grønne epler, og en stor slump av vaniljesaus. Selv kan jeg spise noen epler en sjelden gang, selv om jeg liker det veldig godt, og vaniljesaus i seg selv er jo søtt. Så smaken av denne kombinasjonen går det kanskje an å tenke seg på forhånd før man tester det ut.

Jeg kan jo nå innrømme at dette ikke er siste gang jeg spiser noe sånt. For meg var det helt innafor å kunne kose seg med noe sånt som dette, og jeg anbefaler det videre til at du tar deg en smak. Kanskje er det ikke noe for deg, eller så vil det falle helt i klaff med dine smaksløker også.

Og sånn er det å ha en kreativ bakgrunn. Ikke spør meg hvor den kommer fra, for jeg har ingen anelse. Det eneste jeg vet er at jeg så og si alltid har likt å tegne og male, og jeg tegnet blant annet Tarzan og Jane da jeg var i en alder av – hmm, la meg tenke. Ganske ung i hvert fall. Har en perm full av tegninger som jeg har samlet opp fra mine barneår, så kanskje kan jeg finne en mulighet å vist dem en gang.

Uansett, kreativiteten har blomstret under dette halvåret på jobben som nå har gått. Et halvt år? Tenke seg til, nå ble jeg faktisk ekstra bemerket på hvor fort det har gått! Men gjennom denne tiden så har jeg fullført flere små og større prosjekter, og nå lurer jeg på når kreativiteten tar slutt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Håper kreativiteten ikke stopper enda da. Sånn for øyeblikket har jeg ikke helt tall på hvor mange prosjekter jeg har hatt. Men det jeg ser er at det har blitt mye kreativitet jeg har formet til og ut gjennom barnehendene. Barnekunst i seg selv er noe helt magisk, og det er så mye dem får til – både de yngste og de eldste. Ja, hele gruppen i barnehagealder.

Men hvor lett kommer kreativiteten og alternativene til enkle oppgaver og større prosjekter fra? Hadde jeg hatt et svar på det så hadde jeg sagt det med en gang. Men sannheten er at jeg rett og slett ikke helt vet. Det bare kommer.

Det er som om tanker og idéer bare faller ned til meg fra et “ingen sted”. Noen ganger kan jeg ha blitt inspirert av noe andre har laget, og som de har delt. Mens andre ganger kan jeg komme på noe helt selv.

Sånn som denne gangen for eksempel. En ny oppgave ble satt i gang, og hodet gikk helt rundt skulle jeg nesten tro, for å finne ut hva jeg skulle fylle og hvordan jeg skulle gjøre aktiviteten min.

Igjen så spratt en idé rett ned til meg, hvor det en sjelden gang kan ta litt tid. Men nå kom den sånn plutselig. Jeg hadde verken gjort dette før eller sett noen gjøre det. Det kan jo hende noen andre har vært borte i eller gjort dette før. Men dette ville jeg prøve.

I helgen gikk jeg ut på en ørliten jakt. Det var ikke elgjakt eller fuglejakt. Og heller ikke skattejakt. Jeg visste hva jeg var ute etter, og på den lille rundturen i skogen fant jeg det jeg trengte.

Nå kunne jeg sette i gang noe jeg ikke hadde gjort før, aktiviteten var til glede for både små og store – mest for barna kan jeg tenke meg. Jeg hadde allerede gjort klart og klippet til formater jeg ville bruke av papp, eller tykk papir som det ble.

Nå skulle det males med både maling i noen forskjellige farger, og… Ikke noen pensler denne gangen. Men hva skulle barna da få lov til å male med denne gangen?

Det var her idéen og tanken min kom inn, og av det jeg allerede hadde vært og samlet. Nå var pensler ute av bildet, og inn kom det steiner. Steiner, tenker kanskje du? Hvordan skulle papirformater, litt maling og steiner gå sammen?

På forhånd hadde jeg sett for meg en liten tanke, men likevel ikke gjort meg ut sånn veldig mye annet at vi nå skulle male med steiner. Ikke på steinene, men med.

Jeg vet ikke helt hva barna tenkte da jeg fortalte og viste at de skulle få lov til å male med steiner. De valgte en stein og fant frem de fargene de ville bruke, og deretter lot de steinen både skli over arket, men også hvor noen laget trykk med dem.

Det er noe med denne barnekunsten som jeg liker. Det barna lager selv er laget med deres hjertet – så og si hver gang. Kommer kanskje litt an på hva og hvordan oppgave dem får, eller hvordan de velger å håndtere handlingene.

Fra første stund kunne jeg se de små barnefingrene leke seg gjennom med steinene i hånden, som ble fylt med ulike farger for deretter å lage kunst. Man lærer stadig noe nytt, og finner som oftest gleden over det man gjør.

Moro var det å se at dem ble så giret som dem ble. De ville liksom gjøre maleaktiviteten, og mange av dem koste seg og kunne nesten ikke stoppe, uansett om arket var helt fylt med farger. Det ble til og med så gøy, at det ble en del gris på hendene, at dem til og med fikk sluset inn litt fingermaling også. Det er jammen gøy å male.

Jeg har lett mange ganger etter den før, og gjør det stadig mer og mer. Men hvor er den lille knappen som betyr så mye, som setter tiden på vent til å kunne sette enda mer pris på å være akkurat den man er, hvor man har akkurat det man har rundt seg?

Helgen tikket mot oss i en susende fart, og bare en uke før ble det bestemt at det var på tide med årets første tur. Gårsdagen var lørdag, og det var fri. Likevel var det tidlig opp, tidligere enn man vanligvis pleier ellers i hverdag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå var det tid for tur. En tur over grensen sto på planen, og fergen som skulle gå klokken 07.00 ventet på oss. Da sier det seg selv at man måtte tidlig opp, og vi fikk utnyttet tiden til det fulle for å få en hel dag på tur.

Da vi hadde funnet plassen våres på fergen og båten hadde løst seg ut fra kaia, så var det på tide å unne seg en god frokost. Det var vel egentlig ikke sånn veldig mye å velge i syns jeg, men en tallerken med speilegg og bacon var det som fristet mest – selv om jeg ikke er et frokostmenneske så tidlig på morgen.

Utsikten i mørket var heller ikke noe å klage på, der solen kom sakte men sikkert frem “opp fra havet”. Det er noe magisk med både soloppganger og -nedganger, men opplevelsen av dette denne morgenen ble litt diffus da vinduene var så møkkete at man ikke fikk den perfekte opplevelsen av det.

Med et par timer for å komme seg over havet så kunne vi endelig kjøre i havn i Strømstad. Og først gikk snuten innom Systembolaget. Det må man jo alltid når man er der, bare for å se om det er noen fristelser der.

Nå er ikke jeg den som egentlig har noe behov for prosenter i drikken, og hadde jeg hørt helt istedenfor halvt på meg selv, så hadde ikke trengt å unne meg det lille ekstra i glasset. Men så klarer man jo ikke å la være heller, og denne gangen fant jeg noe som kunne friste.

I bunn og grunn syns jeg ikke alkoholholdig drikke er noe godt – bortsett fra noen få unntak. Men denne gangen ble det med noen flasker på returveien, tre flasker som jeg aldri har smakt før, men som jeg måtte ha siden flaskene var så fine. Det var vel egentlig mest derfor jeg tok dem meg. Så håper jeg dem smaker godt for mine smaksløker.

Veien gikk videre til det store Nordby shoppingsenteret. Et must når man er på tur i Sverige. På forhånd hadde jeg med meg en liste over det jeg skulle kjøpe på turen. Listen var langt ifra lang, men det jeg måtte ha var noen brett med burn, også ønsker jeg meg veldig nye treningssko og skulle derfor se etter det.

Jeg fant sportsbutikken og rettet snuten veien mot skoavdelingen. Jeg lette både høyt og lavt på alle dameskoene av det som var av det sportslige utvalget. Jeg var også innom en annen sportsbutikk, men all leting uten hell. Jeg fant ikke det riktige skoparet, og letingen må nok fortsette her hjemme.

Og så var det disse brettene med energidrikken jeg alltid må ha på lageret da. Jeg fant det ikke da jeg var i Sverige sist gang, som var bare for et par måneder siden. I alle butikkene jeg var innom der de har sånn drikke så fantes det bare av alle de andre typene. Heller ikke her fant jeg det som sto på den “alt for lange” listen min.

Jaja, så hadde jeg ikke dagen min over grensen på dette området. Hva skulle jeg gjøre da? Det ble jo en liten nedtur, og noe måtte jeg gjøre. Derfor gikk jeg litt bananas, fant noen andre brett med drikke som jeg aldri hadde prøvd før.

Jeg var litt spent på å prøve denne drikken. Hvordan smak var det på den, og hvordan var den egentlig? Jeg kan jo si at det ikke var helt det samme. Den var ikke vond, men den var heller ikke best. Mest sannsynlig er det en vanesak, og det kan jo hende smaken blir bedre med hver boks som går ned. Hva slags energidrikke, eller drikke generelt er det du bare må ha?

Det skal også sies at det var et av stedene jeg ikke var innom, i den retningen vi valgte og la være og dra til. Det er sikkert typisk det, at det kanskje mest sannsynlig er på det stedet de kan ha det jeg ikke fant. Heldigvis bli det mest sannsynlig en ny runde over grensen om kort tid, så da skal jeg se om jeg finner skatten der. Men veldig rart likevel at de har fjernet den drikken fra alle de andre stedene.

Timene begynte å løpe ifra til at det ble en lang dag. Vi hadde fått hamstret bilen full med mat, drikke og alt annet fangst. Og jeg kan jo si at det gikk noen kroner på en sånn tur. Men siden jeg ikke fant det jeg var ute etter, så endte det med at det ble flere trøstevarer som ble med meg hjem istedenfor. Så tomhendt hjem kom jeg ikke.

Jeg var langt inne i drømmeland da morgenklokken plutselig kimet til etter at jeg en times tid tidligere hadde våknet av en lyd. Det skjer oftere enn før at jeg glipper litt på øynene sånn en stund før jeg må stå opp, men ellers sover jeg gjennom hele natten.

Det er vel ingen hemmelighet at det hadde vært litt deilig å bli liggende i sengen litt lenger på morgenen i dag. Men da jeg kom på hvilken dag det var, og at det nå kun er en dag igjen med hardt arbeid, så gikk alt plutselig ganske fort.

Og så fort gikk det at jeg plutselig måtte slenge meg på sykkelen, og deretter tråkke avgårde til arbeidsstedet for å få enda mer glede av å være sammen med så fantastiske mennesker – både store og små.

Men det var da jeg kom ut at jeg oppdaget hva som var foran meg. For da jeg var fullt fokusert på å finne frem nødvendig utstyr for å komme meg avgårde halvveis i mørket, så løftet jeg blikket opp og så hva morgen hadde spredd utover. Himmelen besto av et vakkert syn av soloppgangen.

Tenke seg til at noe så vakkert skulle krasje midt opp i tiden der jeg måtte tråkke meg fremover, og hvor jeg ikke hadde sjansen til og la verden stoppe opp for å nyte det vakre jeg så.

I dag slo nemlig soloppgangen til, og jeg hadde så lyst til å slenge kamera rundt halsen for å komme meg opp til en av høyeste toppene med den utrolige utsikten. Men jeg hadde noen som ventet på meg, og igjen fikk jeg en fin dag på jobb.

Timene gikk, jobbdagen måtte avsluttes, og godt var det at ettermiddagen ble som den ble. Dagen startet med rosa himmel, og den ble også avsluttet med de samme fargene. Jeg hadde akkurat rukket å komme meg hjem da himmelen ble blåst opp i magiske toner og fantastiske kontraster.

Tenk om både morgener og kvelder besto av flere sånne dager, hvor himmelen ble blusset opp av noe som gjorde deg ekstra glad. For det er noe med den rosa himmelen som skaper en varm tone innvendig – i hvert fall hos meg.

Her for bare et par uker siden skjedde det noe som jeg ikke klarte å holde meg unna til å la være. Jeg hadde et behov for å fullføre de tankene som svirret frem og tilbake, og før jeg visste ordet av det så var enda flere bestillinger i boks.

Det er jo så enkelt å bare rote seg gjennom og bort på alle de sidene som har så enormt med mange små og store fristelser. Ei krone her og ei krone der – er det så farlig da? Og før man vet ordet av det så begynner summen å bli nokså stor.

Denne gangen var det jeg som klarte å bli lurt til å trykke på de riktige lureknappene. Og allerede så har det dumpet ned flere små pakker til meg i postkassen. Og i dag var intet unntak. Men hva var det jeg nå hadde lurt til meg gjennom hele denne lange veien, og hjem til meg?

Jeg var så heldig å få en helt ny smartklokke til bursdagen min i høst. En klokke av en type fitbit versa lite, med en enkel hvit klokkereim. Jeg har vel egentlig ikke vært inne på sånn i veldig stor grad av å skaffe meg noe til denne klokken. Ikke før nå.

Og i dag dumpet noe av det ned i postkassen min. Disse klokkereimene har jeg nå fått, og jeg venter faktisk noen mer. Og så lett er det å sprette pengene ut av vinduet også. Uansett, det er alltid spennende og morsomt med noe nytt, og ofte kommer det en lykkerus som bobler innvendig når det kommer pakker adressert til meg.

Men hvor har jeg funnet slike reimer? Nå er det ikke sånn at jeg handler så mye fra nett, men jeg er ofte innom Wish sin nettside og ser på både det ene og det andre. Det finnes jo så mye rart, og mye smart og nyttig. Og ikke minst kan man spare en del kroner her og der.

Så nå har jeg litt å velge mellom, og skulle jeg gå litt lei en av fargene, så er det bare å bytte på. Fra før har jeg den reimen som følgte med klokken – hvit silikonreim, som i grunn er ganske kjekk med tanke på gris og møkk som er lett å få av.

Disse reimene er av en stofftype, noe lignende stoff som olabukse. Men de er utrolig kule og røffe, og jeg likte dem godt. Nå gleder jeg meg bare til å bruke dem fremover, og som sagt rullere på reimene.

Mye som finnes der ute, i mange mulig varianter og fasonger, og til enhver smak og ønske. Kanskje har du klikket noen varer hjem også, og hva er dine siste nettkjøp? Jeg regner vel med at det kommer til å bli flere runder med netthandel, og har du noen anbefalinger en burde få med seg og skaffe seg?