Hvem er det som trenger å reise langt for å oppleve ferie og avslapning, når man kan suse rundt i egen hage og bråke fra seg litt? Etter og hatt et morgenbesøk av rådyrene igjen, så bar det av gårde for å få tak i det siste jeg manglet for å sette i gang med dagens lille plan, som også skal bli gjort noen flere dager i sommerferien regner jeg med.

For det jeg trengte var noe som kunne stenge lyden for disse ørene mine. Som kunne være med å dempe støyet som ville komme, og som kunne ta vare på og ikke lage skader for den gode hørselen jeg allerede har. Så når man fikk tak i dette hørselsvernet, da var det bare å sette i gang da.

Og tenk å starte helgen med et lite stykke arbeid og en god dose svette på en så fin og solfylt dag som dette. Skal riktig nok sies at dagen startet med et regnskyll, hvor mørke skyer svevde over byen. For min del hadde jeg håpet på et ordentlig tordenvær, men ble aldri noe av det før solen rakk å komme frem.

Og jammen godt var det. For da fikk jeg endelig fått prøvd ut det nye leketøyet mitt som jeg fikk i går. I flere år har jeg vel ønsket meg et skikkelig redskap. Et monster som er mye kraftigere og tar bedre tak i det som jeg vil kalle jeg har av et lite prosjekt.

Jeg har jo gått løs på denne skogen her allerede i sommer. Fått meid ned flere busker og større trær. Men det prosjektet der er langt ifra ferdig. Siden kapping av trær har blitt lagt litt på vent, så var det veldig moro å gå løs med et enda større redskap av en maskin. Var noe helt annet enn hånd- og buesag.

Da tiden slo slagen midt på dagen i dag var jeg allerede i gang med å teste ut dette nye leketøyet mitt. Og så var det bare å gå løs på skråningen. En knakande god ryddesag til mitt bruk er dette her, og det gikk så mye fortere og bedre enn den lille hageljåen jeg har flydd rundt med.

Om det ble fart på prosjekt skråning – det kan du trygt si. Og litt av et monster og jobbe med. En prøveøkt med dette beistet har allerede blitt testet ut, og jeg gleder meg til å få bort alt av ugress og få skråningen ordentlig ryddet. For det er ingen hemmelighet at jeg har hatt lyst til å gjøre noe med den i flere år nå, og det gror jo så fort.

Det skal også sies at når jeg har syklet tidlig på jobb denne sommeren, så har jeg sett flere arbeidsfolk som har klippet gress og vært ute med sine maskiner. Og jeg har alltid vært misunnelig på dem når de har gått rundt. Men nå har jeg endelig en jeg også som jeg kan leke meg masse med.

Har du noen gang hatt den gleden av å sove lenge og stå opp til et helt tomt hus? Jeg kan ikke huske sist det skjedde, og endelig hadde jeg mulighet til det. Og hva er det som skjer? Plutselig ligger man og vrir seg og får ikke sove mer, og jeg hadde håpet at tiden viste litt mer.

Øyelokkene ble halvveis åpne før dem spratt opp. Det var ingen sjanse i å bli liggende lenger og satse på mer søvn, så da var det bare å starte dagen. Helt stille hadde jeg det rundt meg, men kroppen hadde fått nok.

Ti over syv. Det var det klokken viste, og i går var man oppe en time tidligere da det ble en tidlig tur på morgen for å levere av gårde noen jenter som skulle på tur med fergen. Men jeg klager ikke, så lenge jeg får sovet godt og er uthvilt når man våkner.

Men da jeg la hodet på puten i går kveld så hadde jeg et veldig stort ønske om å våkne opp til fint vær og strålende sol. Det så ikke ut til å bli det, og skyene svevde over byen. Og det var ikke stort å se til denne solen med det første så det ut som. Men, det er jo lov å håpe at sommeren kommer tilbake, og at man blir litt mer glad av været når man plutselig nå så at solen viste seg enda mer.

Når morgen ble en liten nedtur på været, så var det et annet syn som vekket interessen. Et lite morgenbesøk hadde steppet opp, og det var ikke bare jeg som hadde startet dagen tidlig. For se på dette flotte paret her som nøt frokosten sin ute i fred og ro.

Det søte radarparet som holder til her i skogkanten. Jeg skulle ha temmet dem til å spise opp alle små og større skogkratt som jeg har så lyst til å få bort. Så hadde jeg sluppet å tråkke rundt opp i alle de nedfelte trærne for å få ned alt det andre.

Kommer man noen gang til å få ordentlig med ro i denne sjelen når man nå har uker med ferie foran seg? Denne dagen skulle man i hvert fall ikke sluntre unna, og igjen så var man uthvilt og klar for en ny dag da klokken slo slaget presis halv åtte. Sove lenge, hva er det?

Noen rolige morgentimer ble det heldigvis, men rastløsheten slo til på formiddagen. Jeg visste vel egentlig ikke helt hva jeg skulle gjøre, men følte for å gjøre noe fornuftig. Og det er jo litt å ta tak i når man først romsterer blikket ekstra godt bak alt som er gjemt over.

Så da var det bare å få unna det første sommerprosjektet som dukket opp, og som ikke minst fristet å sette i gang med – garasjerydding. Så mens jeg følte at nesten alle andre lå inne og sov, så fikk dette lille rommet et lite løft.

Omtrent alt ble dratt ut for å finne ut av hvordan man skulle få stablet det inn igjen, på en mer oversiktlig måte. Det mest grundige arbeidet lot jeg ikke legge i det, men at det ble mye bedre enn det var, det er det ikke til å legge skjul på.

Og mens man styret og ordnet og holdt på, så var det godt at det kom litt underholdning i luften når man endelig ble ferdig.

Denne ferien lover godt så langt. Brannbiler og brannmenn i går, og et spetakkel av mange titals måker i dag. Godt det skjer litt sier nå jeg. Alle disse fuglene fløy plutselig rundt og over på samme sted. De hadde samlet seg sammen og var enten enig eller uenig om et eller annet som foregikk på lavt nivå.

Hadde jeg bare visst hva som fanget interessen deres. De var jo bare et lite blikk unna, så jeg kunne jo fint gått for å finne ut av hva som var så spennende i området. Istedenfor endte det opp med å fange noen stillbilder av spetakkelet.

Om det ble action? Liv og røre var det i hvert fall, og veldig spennende underholdning. Mon tro hva som skaper interesse i morgen. Hvem vet, alt kan jo skje.

Timene tikker og går selv om dem står stille. Og første feriedag er om kort tid borte. Det var som om kroppen hadde en innebygd alarm liggende i systemet da jeg ikke klarte å sove lenger denne morgen. Jeg var allerede uthvilt og klar, så da var det bare å ta fatt på dagen allerede halv åtte på morgen.

Denne tiden er ikke lenger så tidlig som den føltes ut som for et år tilbake, og jeg syns det er litt deilig å komme seg opp så tidlig. Ikke spør meg hvorfor. Har kanskje blitt en vane ettersom det har vært sånn lenge nå.

Uansett, første feriedag var her og jeg følte at jeg hadde så mange planer foran meg. Eller, kanskje ikke fult så mange, men nok til at jeg kunne ha litt å holde på med. Men disse gjøremålene fikk løpe fritt rundt i hodet, for jeg kom aldri i gang med det jeg kunne tenke meg å gjøre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Får vel se om jeg får tatt fatt på noen av dem i morgen, også håper jeg på strålende sol hele morgendagen selv om det har vært litt skyer her i dag og en skur med regn i kveld. Men det er vel sånn den norske sommeren er – man vet aldri med dette været.

Selv om dagen ikke ble helt sånn som jeg hadde tenkt, så skal det sies at det ble en spennende start på ferien. Klokken hadde ikke rukket å passere halv fem på ettermiddagen før jeg plutselig hørte en lyd.

En lyd som kom ganske nærme, ja så nærme at jeg plutselig hadde hoppet over gjerdet før jeg rakk å tenke nesten. Alarmen hadde gått i bygget, og litt nysgjerrig som jeg er og for å sjekke at det ikke var noe fare som sto på spill så hadde jeg sjekket alle vinduene før blåsirenene kom med brannslangene sine.

Eller, slangene ble ikke kastet ut, men flere brannmenn hoppet ut av de to bilene de hadde med seg for å finne ut hvorfor brannalarmen hadde blitt utløst.

Heldigvis var det nok en falsk alarm som hadde utløst den ulende lyden, og kort tid etter kjørte dem av gårde igjen. Hva som var årsaken får jeg nok ikke svar på. Kanskje kan det ha vært varmen som har slått ut alarmsystemet, eller så kan det være noen som har utløst den bevisst. For jeg så nemlig en yngre person forlate stedet bare noen sekunder etter at alarmen hadde gått av.

Hvis du ser ekstra godt etter og legger godviljen virkelig til, og kanskje fantaserer litt, så kan man se det gløder i blikket til denne ormen over hvor glad den er for at helgen nå er her. Den siste helgen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den siste hverdagshelgen før man gjør seg klar for litt ferie. Ferie? Hvor ble dette jobbeåret av? Blir like overrasket hvert år, sånn som jeg gjør med alt annet. Og nå sitter man her med kun en uke igjen.

Jeg husker så godt da høsten kom og man tok i mot barnegruppen etter sommerferien, hvor det også var kommet noen nye barn inn i den gode flokken av fine mennesker som allerede var. Og jammen ble det en fantastisk gjeng som man har skapt mange fine øyeblikk og gode minner sammen med.

Fortsatt så angrer jeg ikke over valget jeg tok for noen år siden, da jeg satt på skolebenken og gjennomførte tredje og siste året med medier og kommunikasjon, da jeg endelig fant ut av hva det var jeg ville jobbe med. Jeg ville jobbe med barn.

Og tenk, når har jeg allerede vært i samme arbeidsyrket i 8 år. Tør nesten ikke tenke over hvor fort det har gått, og hvor fort det kommer til å gå i svingene de neste årene. Å jobbe med barn skjer det ting hele tiden, og jeg er glad for å ha gleden av og være så heldig med jobben jeg har.

Jeg har gledet meg til jobb hver eneste dag, hvor jeg alltid har møtt smilende barn i dørene når jeg har kommet. Jeg har fått altfor mange minner jeg nå kan se tilbake på, og jeg ser frem til å skape enda flere.

Men før man tar fatt på den siste arbeidsuken, så skal man nyte helgen og håpe på et fantastisk sommervær. Samle siste del med energi til å lage en fin slutt på dette barnehageåret, så får man se hva denne helgen bringer.

Her var det bare en ting å gjøre – løpe for harde livet! I dag tidlig da solen som ikke var der var på vei opp, var det ikke alarmen som vekket meg i første omgang. For da den først gikk var jeg sånn delvis våken.

Jeg hadde klart å sove meg gjennom hele natten etter at man stupte hodet godt plantet på puten tidlig i går kveld. Sluknet ganske så fort og fikk igjen en natt med mye søvn. Jeg kunne for så vidt sovet litt lenger, hvis det ikke hadde vært for at jeg måtte stå opp.

Uansett, det som jeg ble vekket av i dag var noen urolige skrik på utsiden. Ikke bare av en, men fra flere. Skulle nesten tro det hadde vært fest i natt siden dem som vekte meg skulle holde på sånn denne morgen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg var på vei ut for å sjekke posten da jeg plutselig oppdaget to karer skrikende på taket. Det så ut som de satt ganske bestemte der de hadde boltret seg ned. Og litt sånn fredelig også. Men den gang ei.

Plutselig kommer det noen andre mennesker ut et lite stykke bortenfor meg, og midt mellom oss sitter måkene og skriker på taket enda mer. Og så skjer det.

I det dem ser oss nede på bakken går vingene ut. Et lite utforstup vrenges og så går måkene nærmest løs og til angrep i en sirkel ikke så langt over de andre få menneskene som er ute, og meg. Hva er det som skjer?

Måkespetakkel? Tydeligvis må det nok være noe sånt, for hele morgen før jeg dro av gårde til jobb sto dem på takene og fløy rundt her og skrek og var litt villbasser. Man måtte se opp og passe på om man skulle ferdes ute for å si det sånn.

Enn så lenge holdt jeg meg inne. Men hva skulle jeg gjøre når det var tid for å reise på jobb? Jeg kunne jo isolert meg med stygge plastsekker, bobleplast og svære jakker. Da kunne dem i hvert fall ikke se at det var meg. Men når jeg tenkte meg om så ville nok interessen for å styrte ned på meg da bli enda større med alt det utstyret.

Nei, det fikk være som det var. Jeg hoppet inn og slang på meg det jeg vanligvis har på når jeg skal til jobb. Og nå som varmen er mer tilstedet så trådde jeg føttene inn i sandalene, en liten jakke ble hengt over meg og sekken slang jeg på ryggen. Nå var det bare å få tak i sykkelen og pile av gårde før måkene så meg.

Jeg så godt rundt meg før jeg forlot døra i dag tidlig for å si det sånn. Prøvde ikke å tenke på måkene, og gikk så fort jeg kunne og hentet sykkelen. Kikket meg litt mer rundt, så var det å tråkke av gårde så fort man kunne fra åstedet uten å få for mye oppmerksomhet.

Og jeg klarte det. Jeg kunne tyde litt at det var et eller annet som tirret disse måkene rundt meg, men heldigvis ble jeg ikke nok oppdaget at jeg dro dem etter meg. De ble sittende igjen i gaten, og pulsen var normal igjen når jeg kom frem på jobb hvor mange smilende barn møtte meg.

Hvem er egentlig du som satt oppi toppen av grantreet og speidet utover? Hvorfor fløy du frem og tilbake innenfor et viss området og satt kun i noen utvalgte trær og skrek for full hals?

Nå som man har hatt så fine dager hvor man har kunnet arbeide litt ute i hagen i håp om å få den finere, så har man blitt fulgt veldig godt med på når man har gått frem og tilbake rundt i hagen. For i de høye trærne rett ved har det foregått et kråkespetakkel.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dagen før oppdaget jeg flere skarpe skrik på en bestemt plass i skogens lille krets. Jeg kunne ikke se noe, bare høre. Høyt oppe i det ene treet flakset det et kråkepar rundt, og det så ut som om dem passet på det som skrek nede på bakken.

Hvem skrek? Hvem gjemte seg blant greiner og kratt som var kappet ned? Det var bare en ting å gjøre for å finne ut av hva det kunne være – spasere opp og tråkke over alle trærne og pinnene som lå i store hauger.

Siden kråker ikke er de fuglene som blir mest skremt, så var det å trå forsiktig frem. Jeg ville jo ikke risikere å få et skikkelig kakk i hodet hvis jeg plutselig skulle finne på å komme innenfor deres rammer som ble feil for kråkeparet.

Dette var gårsdagens lørdagskveld, og midt i skogen på en liten kvisthaug på bakken, der satt en liten kråke helt stille for seg selv. Over sto kråkeparet, og det kunne se til at dette var en mindre kråke som ikke kunne tråkke så mye rundt. Den satt nemlig på samme sted i en lang og god stund utover kvelden.

Så kom neste dag. Tidlig oppe var jeg i dag også. Solen skinte og været var flott. Kråkeskrikene fortsatte i dag også. Og de samme kråkene fløy fra tre til tre rundt her. Jeg tittet meg rundt og oppdaget fort denne kråken jeg så i går.

Nå hadde den forflyttet seg bort fra kvisthaugen og gjorde seg godt synlig der den ruslet rundt og frem og tilbake i hagen her. Det var noe rart med den. Jeg kunne se det. For å komme seg fremover brukte den beina sine, og ikke vingene. Hoppet bortover, snublet litt i en grein som var til hinder. Men kom seg likevel opp igjen og valset videre.

Og ser du det som jeg ser? Denne fuglen gikk nemlig rundt med nebbe åpent. Jeg så vel aldri at det ble lukket når jeg tenker meg om. Var kjeven gått i vranglås? Var dette den eneste måten den fikk puste på? Ikke vet jeg, men den hoppet videre for det.

Det var ikke stort jeg fikk gjort for å hjelpe stakkaren heller, når foreldrene var rett over og fløy med den hvor enn den gikk. Jeg så jo også at den kunne fly, kanskje til en viss grad. Så det store spørsmålet er vel hva som egentlig feilet den.

Kråkespetakkelet har i hvert fall vært her i hele dag, selv om dem ikke har gitt fra seg så mye lyd hele tiden. Heldigvis har den hatt litt selskap av spurvene som har vært smånysgjerrig på karen, og sprettet frem og tilbake de også.

Litt av en kråke var det. Fikk flere ganger lyst til å spørre hva den gapte etter. Men den ville nok aldri la seg forstå av hva jeg hadde sagt uansett. Nå er det bare å håpe at den kommer seg ordentlig på vingene igjen, og kan komme seg opp i tretoppene til de andre kråkene sine før jeg flyr enda mer etter den.

Hvis vi lar oss se tilbake litt tidligere denne uken, prøver å huske hva som skjedde og hva jeg tenkte, så var det en dag da jeg våknet opp til sånn som dette. De bustete sovebrynene kan man se bort ifra, for dem ble fikset på siden. Men hvis du ser det samme som meg, så hadde ikke begge øynene likt utseende denne morgen.

Plutselig våknet jeg opp seendes ut som dette. Tiden var bikket litt over seks denne morgen, og jeg følte vel et lite ubehag på det ene øyet. Jeg visste vel ikke helt hva som hadde skjedd – jeg hadde i hvert fall ikke merket eller fått med meg noe som jeg kunne bite meg fast ved at sånn hadde det skjedd.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg kunne kjenne at det var et eller annet som lå og tirret i øyelokket, men lot meg bare se litt over det ved å være flink til å skylle det noen ganger i løpet av dagen. Utover dagen gikk hevelsen tålig ned, med et lite snev av at det var et eller annet som plaget det. Så kom neste morgen.

På omtrent samme tid neste dag så var det en endring i hevelsen som irriterte seg innunder og over øyet. Fortsatt kunne jeg merke at det var en halvert form på både det jeg og andre så, men satset på at det ble bra og forsvant helt uten at jeg trengte å gjøre så mye mer enn å fortsette og skylde det.

Og det som var litt merkelig og rart var at hevelsen var verst om morgen. Jeg følte at jeg hadde fått et slag utifra hvordan det så ut. Ikke vet jeg hva som hadde hendt for at det så slik ut. Men at det var et stikk eller noe annet, det var det helt klart.

Neste dag der igjen var jeg spent på om jeg fortsatt ville våknet opp med det hovne øyet som hadde roet seg litt ned utover dagen, men som man fortsatt kunne se at det var noe med. Heldigvis fikk jeg ikke oppleve det igjen. Og hva det kan ha vært har jeg ingen svar på.