Kulden sprenger på, og jeg pakker meg godt inn i både det ene, andre og tredje pleddet jeg har.
Nei da, heldigvis har det ikke vært så kaldt denne vinteren, og jeg har kjent verre av en kulde før. Men da jeg våknet opp til morgen og kjente at det var rimelig kaldt, spesielt på nesetippen, da visste jeg at jeg hadde glemt å lukke vinduet som sto på en liten glipe, samt skrudd på varmeovnen etter den lille lufterunden jeg hadde sent i går kveld. Det var bare det at jeg sovnet fra det.
Men når man generelt lever med en ekstra sårbarhet til kanskje å ha litt mindre blod i fingrene, siden jeg konstant eller veldig fort blir frossen der, så skal jeg sørge for at det ikke skal skje igjen. Derfor har jeg nå startet mitt store prosjekt hvor jeg skal kunne ha litt mer å gjøre når planen er tom.
Dette er andre saker enn de mindre avanserte som finnes på jobben – men som er avansert nok for de små. Der har vi jo alt fra ni, tolv, tjuefem og førtiåtte brikker. Men nå skal det sies at i år så er det ikke akkurat puslespill vi har fokus på der jeg tilbringer tiden min sammen med barna. I hvert fall ikke med de brikkene jeg har hoppet utenfor stupet for å sette sammen.
Det skal også sies at jeg har gjennomført dette før, men det begynner å bli noen år siden nå. Derfor syns jeg det var spennende å ta dette frem igjen. Da jeg satte sammen brikkene i 2015 en gang, så la jeg ved en lapp i boksen på hvor lang tid jeg brukte på å sette det sammen. Så denne gangen har jeg som mål å slå antall dager, så får vi se hvordan det går. La det store prosjektet begynne!
Når du legger deg sent om natten og har vekkerklokken på dagen etter, da er du redd for å sove bort dagen! Skulle tro det var en drøm å kunne sove ekstra lenge i helgene, hvor man kan ta igjen tapt søvn som man ellers ikke klarer å få i hverdagen. Men om jeg sover alt for lenge så føler jeg at jeg sover bort store deler av dagen.
Timene flyr så fort i virkeligheten, så her gjelder det å få utnytte fridagene til akkurat det man vil. Ikke at jeg har en plan som er proppet full av mange hendelser og møter som jeg må igjennom. For stort sett er det ingen verdens ting jeg skal. Sånn som i dag – en helt vanlig og stille søndag hvor jeg ikke hadde et eneste æren som jeg skulle.
Likevel får jeg fylt ut de sløve dagene med noe fornuftig i hvert fall. Sånn som å ta det helt piano med å gjøre ingenting. Bare kunne tenke på seg selv og samle opp ny energi som skal fordeles utover en ny og spennende uke. Kanskje unne seg litt egenpleie når kvelden kommer.
Men i dag har jeg tatt til hjelp av å lage noe for å få dagen litt mer spennende. Eller, det vil si at jeg har blandet det sammen, for jeg har jo ikke direkte laget det. I jula fikk jeg sansen av smaken på “skjelvende” jordbær. Jeg laget små porsjoner i glass, og det var lett og ta frem om det skulle komme et søtsug.
Fristelsen for å gjøre dette igjen var ganske stor. Den var så stor at jeg måtte finne frem både kjelen og de små søte pakkene og blande sammen litt gelé. Det sies at det smaker veldig godt, og fremgangmåten på å få et resultat er ganske enkel. Det er bare det at det tar noen timer før den kan tas frem for å nytes.
Så mens man venter på å ta den første skjelvende biten, så underholder man seg selv med litt håndball denne søndagen. Før jul var det håndballjentene som suste ute på banen, og tok til slutt sølv i VM. Nå er Golden League for menn i gang, før det venter årets EM om under en uke. Så her ble det gamle året avsluttet med håndball. Og det nye året fikk en spennende start med enda mer ballkast.
Skal dere følge med på håndballen? Jeg har i hvert fall planer om å se herrene slenge seg inn mot mål og ta det ekstra steget ut i forsvaret for å stoppe motstanderne. Og under disse kampene er det jo en mulighet for å ta frem et lite glass for å kose seg litt ekstra. Håper dere har hatt en fin helg. Kanskje dere har gjort noe morsomt og spennende som dere har lyst til å fortelle om? Det er i hvert fall ingen hemmelighet at en ny uke med nye eventyr er rett rundt hjørnet!
Kalde og mørke kvelder på starten av det nye året. Sykdom og forkjølelse som du er omringet av, og du har ikke like fullastet energi på baken. Derfor har denne lørdagen gått til å gjøre ingenting, og jeg har derfor ikke noe inspirasjon til å kunne bygge opp en tekst sånn som jeg liker så godt.
Jeg har tenkt frem og tilbake på hva jeg skulle ha delt i dag, men fant til slutt ut at det var best med en liten fridag fra skrivingen. Men jeg klarte ikke å holde meg unna, og følte at jeg bare måtte binde sammen noen ord. Men uten en tanke bak dagens ordlegging var det ikke akkurat like lett som det pleier.
Så, hvorfor ikke by dere på en liten spørsmålsrunde på starten av året? Ikke at jeg pleier det så ofte, men alltid litt morsomt å se hva dere lesere lurer på, og hva dere sitter på av tanker. Så mens jeg leter etter idéer og lysten til å skrive enda mer, så kan du nå pøse ut med spørsmål som du måtte lure på. Det kan være om alt mulig – alt fra om det er noe dere vil jeg skal skrive om her inne, til det dere måtte ha på hjertet. Så nå er det bare å fyre løs!
Hvem skulle tro at det skulle være denne dagen i dag når man ble vekket av ulende klokker som ringte tidlig på morgen? Og hvem er det som egentlig elsker når vekkerklokken lager lyd? Jeg vil ikke si at jeg er så stor fan av den, men så er den jo veldig kjekk når man må komme seg tidlig opp for å dra til noe som venter på deg.
Da jeg blingset øynene opp gikk det et lite håp opp for meg, og noe som kunne bekreftes. Jeg syns ikke det er lenge siden vi allerede var tilbake på jobb, og følelsen jeg sitter med var at vi var i gang igjen i går. Men nå er det altså fredag og tid for årets første helg! Nå har jeg ikke hatt helg siden i fjor, så dette skal jeg virkelig unne meg.
Men da jeg våknet i dag tidlig kunne jeg kjenne et grøss igjennom kroppen. Jeg hadde lyst til å sove mer, men visste at jeg måtte stå opp. Jeg orket ikke å få meg noen klær, men visste at det hadde blitt helt feil å gå uten. Mat orket jeg så vidt å røre, men dette måtte jeg ha en liten bit av på morgenkvisten for å orke og holde meg oppe de neste timene.
Ikke så lenge før jul, så kort tilbake som til sent i høst, så slet jeg veldig med forkjølelse. Jeg var på rampen til å bli gal, og det er jeg nå også. Jeg orker ikke dette nå. La både a- og b-influensaen holde seg unna, samt andre basselusker. Det skal sies at hele familien her har vært igjennom sykdom siden nyttårsaften, og jeg er den eneste som har sluppet unna feber og sliten kropp. Alt for såre lepper har jeg fortsatt, som jeg fikk under sykdomstiden min for ca. 5 uker siden.
Tror jeg banket litt for tidlig i bordet her om dagen for at jeg kunne slippe unna. Derfor håper jeg sterkt på at denne forkjølelsen som nå har tatt meg ikke videreutvikler seg til influensa. Jeg orker ikke å starte året med sykdom, og jeg føler jeg aldri har tid til det, selv om det skulle vært veldig deilig med ekstra lang ferie (les uten rusk i kroppen). “Om du ikke holder deg unna, så får du store konsekvenser med meg å gjøre!”. Ønsker dere en riktig god helg!
Du vet når du har en liten tanke? En tanke som svirrer rundt deg konstant, i hvert fall store deler av døgnet. Det skal sies at jeg er en elsker, men nå klarte jeg ikke å holde fingrene unna. Tanken har vokst seg stor den siste uken, og allerede nå gikk jeg på årets første baksmell!
Flere ganger i uken, og et par ganger i løpet av noen av dagene som har gått forbi, så har jeg klikket meg inn ganske mange ganger på linken. Det har nesten vært klikkerekord fra min side, etter en fristelse som har vært enormt stor – samtidig som jeg har vært litt redd for om jeg i det hele tatt skulle tørre å ta risken.
Denne dagen har jeg gledet meg enormt mye til. Dagen hvor jeg skulle slå til skikkelig og by meg selv på en kanon jule- og nyttårsgave. Og det har jeg nå gjort. For vet du hva jeg gjorde rett etter at jeg kom hjem fra jobb i dag?
Nemlig, jeg kjørte rett avgårde for å dra kortet på noe stort – et splitter nytt speilreflekskamera som jeg har siklet over. Jeg var litt på nippet til om jeg egentlig trengte det, for jeg har jo et Nikon D5100, som også ikke lenger selges fordi de er gått ut av butikken. Så ivrig på fotografering som jeg er, som er en del av min store hobby, så syns jeg det var på tide med å oppgradere seg litt.
Jeg husker godt i 2009. Det var det året jeg fylte 15 år, men hadde ikke rukket å bli det da jeg har bursdag på høsten. Til konfirmasjonen min dette året, hvis jeg ikke er helt på bærtur, så gikk jeg til innkjøp av mitt aller første speilreflekskamera – Nikon D60. Dette ble godt brukt og gikk etter hvert i stykker, så da jeg gikk på videregående i første klasse tror jeg det var, i 2011, eller om det var i 2012, så gikk jeg til innkjøp av Nikon D5100.
I så fall, det har jeg nå hatt i en del år, og du kan trygt si at det har blitt veldig godt brukt, og jeg har vært utrolig fornøyd med det. Speilrefleksen fungerer bra enda, men fristelsen ble alt for stor til å fornye seg litt på hobbyfronten da det siste og splitter nye kamera ble oppdaget hos meg rett før det nye året slo inn.
Fra å gå fra et tyngre D5100 til dette nye, så er det mye lettere og håndtere – håper jeg. Vekten er i hvert fall lettere, og det er også færre innstillinger. På det gamle så var det tolv innstillinger jeg ikke brukt, og gikk stort sett for de samme to eller tre innstillingene hver gang. Så nå skal det bli spennende å teste ut og prøve seg på de nye, å se om kvaliteten har noen endringer. Selv om jeg har lagt en slump med penger i det, så må det jo være et bra kamera. Og jeg var så heldig å sikre meg det siste dem hadde i butikken. Tenk å ha sånn flaks når man desperat går og kjøper seg nytt kamera!
Skulle nesten tro at jeg har stått på og jobbet overtid hver eneste dag i flere uker nå, at denne juleferien som plutselig ble over føler jeg ikke at jeg har hatt. Skal ikke legge skjul på at det ble en rolig og fin start på det andre halvåret av barnehageverden. Men på et området med mange barn, sammen, så er det alltid liv.
Det er alltid noe å gjøre. Om det er noe som skal settes i gang for tilrettelegging. Håndtere konflikter. Dele ut en hjelpende hånd og gi trygghet og kjærlighet – omsorg. Skape gode relasjoner og opplevelser. Være en god lytter. Ja, det er så mangt som tilhører inni dette bildet. Det går som en torpedoball inni hele meg, om alt jeg vil skrive og dele. Men en gang i blant stopper alle ordene og tankene opp i hodet, og det er ikke like lett å få dem ut til en tekst.
Jeg hører ofte, eller ganske mye om hvordan jeg er med barn. Hvordan jeg leser og tar jobben min. Slike tilbakemeldinger er godt å få, både for deg og meg, sånn at man får vite hvor man står, og om det man gjør har noe hensikt, eller om man kunne gjort ting annerledes. Det er vel derfor jeg er så glad i jobben min som jeg er, fordi jeg er så heldig å få jobbe med så mange flotte og fantastiske barn. Barn er et stort kapittel for seg selv.
Men når jeg først er inne på jobblivet så har jeg faktisk vært inne på tanken om at jeg skal bytte jobb. Gjøre noe helt annet enn å jobbe med mennesker. Droppe den fysiske sosiale biten og bare drive for meg selv. Jeg har fått mange kommentarer på det, og jeg har også blitt fortalt at jeg er så flink til å skrive at jeg burde bygget opp en bok.
Ja, det er veldig koselig å få sånne kommentarer og høre at det jeg gjør er bra. Jeg hadde helt sikkert trivdes med å være forfatter, om jeg så hadde kommet inn i deres tankegang og rutiner på å bygge opp en ekstra lang tekst. Men enn så lenge får dette bare være en tanke, så kan jeg heller gjøre det jeg er god på, og selvfølgelig elsker – å jobbe med barn,og å skrive ved siden av! Men jeg skal ikke skyve det bort om at det kanskje kan komme en bok i mitt senere liv. For alt kan jo skje i det lange livet!
Da det begynte å nærme seg kvelden i går så hadde jeg de store planene om å legge meg litt tidligere enn det jeg ellers pleier i hverdagen som er utstyrt med hardt arbeid på jobb. Jeg følte meg egentlig litt smart, men bare litt. For det gikk som jeg trodde, eller visste på forhånd. Jeg har prøvd det tidligere, men også denne gangen viste det seg at det ikke skulle fungere. Jeg kom meg med andre ord i seng til samme tid som før.
Så var vi her. Klokkene ringte, og automatisk slo jeg dem av en etter en. Kroppen tydeliggjorde at den ville sove lenger. Ferien skulle ikke være over nå. Men så klok som jeg klarte å være, ut ifra hva jeg egentlig ville, så kom jeg meg heldigvis opp. Nå var det bare en ting som sto på planen – å starte jobbeåret fra bånn, sånn at jeg igjen kan bygge meg opp igjen.
Tenk å kunne starte med blanke ark, for så å fylle dem med mange friske og fine farger litt hver dag. Det skulle jeg likt og sett hvordan kunsten hadde blitt når året var omme. Kanskje jeg skal prøve dette? Fikk litt lyst til det – å lage en prikk eller en liten strek på et ark hver eneste dag. Får se om jeg får testet ut dette. Se det for deg – et ark med 365 streker eller prikker.
Men, tilbake til virkeligheten. Uansett hvor mye uenig jeg kunne være i at ferien nå skulle være over, så ble det plutselig en stor glede av å sette sine bein på jobben igjen. Hadde tross alt ikke vært der siden i fjor, og det kjennes ut som en evighet siden. Men en stor glede var det å se hverdagen igjen.
Du kan også si at den store gjensynsgleden ikke bare traff meg, og selve det som skjedde var noe jeg la ekstra merke til. Et barn var inne i sin lek, og lekte der fint med seg selv. Dette var på starten av dagen, så det var ikke akkurat kommet så veldig mange barn. Og i grunn deilig å starte hverdagen sånn også etter ferien. Så kommer et til barn, og står vel bare der og ser rundt seg og på det barnet som leker.
Det lekende barnet oppdager ikke helt med en gang at det står en ved siden av. Men i det lyset glimter til og han ser hvem som har kommet, da skjer det. Jeg fikk det hele med meg, og jeg kan si jeg trakk litt ekstra på smilebåndet da jeg fikk lov å ta del i å se denne hendelsen. Eller skal jeg si gjensynsgleden? For det var det det var.
Barna sto ikke lange avstanden unna hverandre, men det lekende barnet kastet fra seg det han hadde i hendene og løp rett til han andre. Det lyste i øynene på dem begge, og de heiv seg rundt halsen på hverandre for å gi den største bamseklemmen jeg hadde sett på lenge. Tenk å kunne starte dagen på en sånn måte. Tenk å bli tatt i mot av en sånn velkomst.
Selv om hverdagen kom tilbake som en kule fra klar himmel, så kan jeg love deg at den aller første dagen etter juleferien har vært veldig fin. Det kunne gått verre, men det kunne forsåvidt ikke gått så mye bedre. For meg var det veldig godt å se de andre, og jeg tror helt sikkert at de andre syns det var godt å se igjen alle sammen. For ferier er virkelig godt å ha, men det er hverdagen også!
Det er så nærme, men likevel så langt ifra. Vi har nå klart å rulle oss over i et helt nytt år. Et år som skal by på nye utfordringer og gleder. Et år som jeg har lyst til å bygge opp til å bli mitt år – men det har jeg sagt hver første nyttårsdag i gud vet hvor mange år, og det har enda ikke skjedd. Men som alle de andre årene, så har jeg troen på at dette skal bli akkurat mitt år!
En siste dag i året er for veldig mange bygget opp med godt selskap og fine øyeblikk som skal skape fantastiske og gode minner. Du inviterer venner og familie til å feire sammen med deg, eller du er så heldig å bli bedt bort for å gjøre kvelden og natten inn i det nye året til en stor fest.
Vi har aldri vært dem som har vært veldig mange rundt middagsbordet for å nyte ekstra god mat, mens vi senere ser på fyrverkeriet blomstre og smelle over nattehimmelen. I fjor hadde vi fåtall av gjester, mens denne gangen var vi bare fire samlet rundt sammen denne dagen. Med andre ord ble det veldig stille feiring, men skal sies at det er godt det også.
Siden det ble akkurat sånn i år så lot jeg finstasen henge i skapet, og fra morgen til kveld gikk jeg og vasset rundt i ullundertøy fra Kari Traa – uten en trå. Hvorfor pynte seg når man ikke må, når man heller kan gå i det man trives aller best i? Uansett, den lille feiringen ble tatt i mot, og da kvelden kom koste vi oss med raclette. Nyttårsaften er ikke den samme uten.
Men selv på en sånn dag er det ikke til å unngå å la kamera ligge. Det må dokumenteres, og det må skapes nye bilder hvert år. Men er det en ting jeg kan klage på så er det at jeg skulle ønske himmelen var mye klarere. Riktig nok blir det mye røyk av så masse fyrverkeri, og det var ikke så veldig mye gnist av flotte farger her i år. Men allerede før nyttårssmellene ønsket et nytt år velkommen, så var det litt tåkete. Så neste år satser jeg på en bedre “himmelscene”.
Og hvis det er lov å klage litt i det nye året også, så ble 2017 avsluttet med hofte- og ryggplager – og 2018 startet med det samme. Men jeg overlever, og håper bare det er helt smertefritt når morgendagen kommer. Da starter hverdagen igjen, og den lille juleferien jeg så veldig frem til er nå over. Med andre ord er det bare å brette opp ermene og gjøre seg mannsterk til et nytt år. Godt nytt år, alle sammen!
Da man ikke klarte å komme seg i seng før litt for sent i natt, ettersom man må innstille seg på at det er arbeid igjen om to små dager, så våknet jeg litt småtrøtt og sliten på formiddagen i dag. Men det skal ikke stoppe meg i å prøve noe jeg aldri har gjort før.
År etter år har jeg sett at veldig mange er kjempeflinke til å oppsummere året sitt når den aller siste dagen har kommet. Jeg blir litt misunnelig på at dem klarer å sette ord på det, og jeg har aldri klart å komme i gang med å gjøre det samme – uansett hvor mye jeg har prøvd og vridd min egen hjerne.
Men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prøve en liten versjon av å kunne se tilbake på mitt år. Har ingen planer om å ramse opp alle dagene vi har vært igjennom i 2017, for da hadde jeg nok holdt på i flere uker og måneder. Jeg velger derfor å plukke ut et innlegg fra hver måned som var det største, spennende eller fineste som skjedde.
Januar: Da fjorårets dager nærmet seg slutten, så gikk jeg for et mål. Et nyttårsmål om at jeg skulle bli flinkere, eller bedre av det lille jeg hadde. Jeg ville se resultater. Ikke på andre, og ikke på det jeg hadde rundt meg – men på meg selv. Kom til innlegget her. (Det skal sies at jeg klarte dette i en fem måneders tid…)
Februar Jeg har alltid vært glad i å skrive, og føler jeg klarer å si det jeg har på hjertet ved å gjøre det igjennom tekst. I flere år har jeg vært venneløs, eller ikke hatt noe kontakt eller vært sosial med andre mennesker som man kaller venner. Og det er sånn fortsatt.Kom til innlegget her.
Mars Den andre helgen denne måneden så ble det en spontan, men veldig viktig tur opp til skisenteret i Kongsberg. Dette var en lørdag, og lillesøster jeg kjørte hjemmefra i åttetiden om morgen og var tilbake tre timer senere. Nysgjerrig på hvorfor det ble sånn? Kom til innlegget her.
April Det denne måneden startet med, det var et forrykende show av komikerkongen. Som en liten gave midt i året så tok jeg med meg mamma til Nøtterøy Kulturhus, og du kan si at latteren var på et veldig høyt nivå når både vi og alle de andre i salen lo så tårene rant. Kom til innlegget her.
Mai Årets siste vårmåned før vi rullet oss over til at sommeren var kommet for fullt. En måned som var fylt med noen røde dager, samt en feiring av landet hvor alle var pyntet i sine bunader, festdrakter og penklær. Men her var det nok konserten som satte mest spor. Kom til innlegget her.
Juni Dette var en måned jeg ikke hadde gledet meg så mye til, men hvor jeg også prøvde å gjøre dagene så fine. Et barnehageår er fra august til juni, og det var nå tid for å gi ekstra mye kjærlighet til en helt fantastisk barnegruppe som jeg hadde vært så heldig å jobbe med. For første gang var alle de eldste samlet på en avdeling, og det var litt ekstra tøft å gi slipp på en hel barnegruppe som man hadde blitt så glad i. Kom til innlegget her.
Juli Så var det endelig sommerferie, og jeg var klar for flere uker med fri til å samle nye krefter – og ikke minst nyte sommeren og gjøre akkurat det jeg ville. Jeg brukte ferien på noen koselige turer, og slikket mye sol. Men det største, og mest viktigste, var at jeg måtte klage til kommunen. Vil du vite hvorfor? Kom til innlegget her.
August Flere oppturer skjedde, samt noen få nedturer. Men her en dag kom det til syne av kreativiteten jeg hadde formidlet videre til de fantastiske barna som jeg jobbet med før sommeren. Det viste seg nemlig at jeg klarte å sette spor hos de små, men utrolig glupe barna. Men hva var det som skjedde? Kom til innlegget her.
September Også her var det flere minner som ble bygget. Men det største av alt var vel bursdagen min. Jeg fylte 23 år 23. september, og dette ble feiret med god middag, et forrykende show og overnatting i Oslo. For på selve dagen viste det seg at Tusvik og Tønne skulle ha sitt show som jeg hadde så lyst til å få med meg. Er du nysgjerrig på hvordan opplevelsen var? Kom til innlegget her.
Oktober Lenge hadde jeg ønsket meg noe helt spesielt, men ikke før på denne tiden av året i 2017 klarte jeg å ta et tak. Heldigvis kjente jeg noen som virkelig kunne dette, og resultatet ble bedre enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Tør du å se hva det var? Kom til innlegget her.
November Bortsett fra at jeg ble rammet av en forkjølelse som plaget meg så mye av å være helt tett, så klarte jeg å holde meg frisk til den store kvelden – julebordet med jobben. Var overraskende hyggelig, og jeg gjorde noe jeg sjelden pleier å gjøre, og som kanskje skjer et minimalt av fåtall i året. Økte nysgjerrigheten din nå? Kom til innlegget her.
Desember Det er nesten litt vanskelig å velge ut en ting her, for det er så mye koselig som har skjedd i juletiden. Var så heldig å vinne øredobber i en julekalender, samt at jeg fikk slå et slag med kulen i går da jeg klarte å vinne i enda en kalender hos bowlingen. Utenom en hyggelig julefeiring så må noe av det koseligste denne julen være da vi satt sammen pepperkakehus. Kom til innlegget her.
Men tro meg – det har vært mye som har skjedd i dette året. Kunne kommet med flere punkter om hva 2017 har vært fylt opp med, men da hadde jeg bare endt opp med å skrive meg bort. Så nå har dere fått en lite innblikk i hvordan året mitt har vært, så håper jeg dere har hatt mange fine måneder. Nå skal året rundes av før det braker løs med nye muligheter her i livet. Håper jeg.
Julen skal nå snart rundes av, og pynten som kom opp tidligere denne måneden skal innen noen uker legges forsiktig tilbake i sine esker. De søte julemusene skal få flytte inn i juleesken og pepperkakehuset skal gå i flere biter av knas, for deretter å få en smakebit eller ti. Og julestjernen skal ned fra kroken i vinduet.
I hele adventstiden har jeg vært med i flere julekalendere på nettet. Jeg var med i ganske mange, og registrerte og meldte meg på for å prøve vinnerlykken. Jeg var så heldig å få napp i en smykkebutikk hvor jeg vant kjempefine øredobber. Men at det skulle rykke flere ganger i fiskesnøret denne måneden var bare ren flaks.
I ettermiddag har jeg brukt en liten time her, på bowlingen. Det hadde seg nemlig sånn at jeg vant i deres julekalender også, og for å benytte meg av den så passet det ypperlig å skvise inn noen runder med bowlingkulen i dag. Med både mamma, lillesøster og meg i spill så kom vi oss igjennom to runder. Pappa var den lille heiagjengen for oss.
Jeg vil si det var ganske stille da vi kom, og vi var dem siste som gikk. Om det kom noen andre etter oss når vi var ferdige kan jeg ikke uttale meg om, for jeg var der ikke. Var bare fire baner som var i bruk av alle dem de har. Å få et slag med kulen, runde etter runde, det var virkelig gøy. Av andre som var der så fantes det noen som virkelig kunne slå en bowlingkule, så om stilen min var like bra da slaget ble tatt – det kan diskuteres.
Om jeg klarte å nå toppen sånn som jeg hadde sett for meg på forhånd, det var ikke så viktig. Poengene var ikke det som jeg fokuserte mest på, men hyggen det var rundt det hele. For ja, jeg kom på siste plass etter første spillerunde, men fikk hentet meg litt inn mot slutten.
